Nye regler for metallsøking: – Kunne vært klarere, sier jurist
Formuleringene er uklare, men de mener nok ikke at metallsøking skal bli forbudt, sier jurist. Forslaget til ny kulturmiljølov skaper forvirring.
Utvalgsleder Gunnar O. Hæreid overleverer forslag til ny lov om kulturmiljø til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.(Foto: Klima- og miljødepartementet)
– Jeg leser forslaget i NOU-en sånn at det
i hovedsak er en videreføring av dagens praksis, sier Michael Kahn.
Ifølge ekspert i kulturminnerett Michael Kahn legger loven opp til en videreføring av det som har vært. Men det kunne vært tydeligere formulert, påpeker han.(Foto: Privat)
Han er advokat med kulturminnerett som spesialfelt og førsteamanuensis
i kulturminnerett ved NTNU.
I helgen skrev forskning.no om forslaget til ny kulturmiljølov. Der har en ny paragraf om metallsøking skapt forvirring.
Sett sammen med den forklarende teksten om paragrafen, kan det se ut som at dette er
en innstramming av – eller til og med et forbud mot – metallsøking, ifølge
arkeologer.
Kahn lurer på om forvirringen har å gjøre med forskjellen
mellom det som kalles jordfaste og løse kulturminner.
Gravhauger og bosetninger
– Forbudet mot å grave opp funn her er nok knyttet til jordfaste kulturminner. Altså kulturminner som ligger fast i jorda,
gravhauger, bosetninger, den slags, mener han.
– Det å grave i pløyelag på jorder, der man finner
løse kulturminner, vil være lov, såfremt man ikke skader kulturminnet. Men det
forbudet har man også i dag.
Jordfaste og løse kulturminner
Lovforslagets paragraf fire inneholder disse definisjonene:
Jordfaste kulturminne: Kulturminne som ligg i eller på
grunnen eller i vatn, og som ikkje kan flyttast, til dømes bergkunst,
gravminne, ruinar, spor etter byggverk, skogbruk, jordbruk og fangst, og stader
som det er knytt historiske hendingar, tru eller tradisjon til.
Lause kulturminne: Kulturminne som er gjenstandar, til dømes
smykke, myntar, reiskapar, våpen eller ting med innskrifter eller bilete.
– Kunne vært klarere
Forvirringen rundt hva paragraf 36 om metallsøk innebærer,
handler særlig om formuleringene som sier at det er ikke er lov å ta med seg
eller grave etter ting som man vet er fra før 1650.
I verste fall kan dette tolkes som at metallsøkere må vite
hva de finner før de har funnet det, mener kritikerne.
– Jeg tror ikke det er det utvalget mener, sier
Kahn.
Han viser til at utvalget selv oppsummerer punktet slik i NOU-en, om løse kulturminner:«føresegn som presiserer gjeldande rett om at
metallsøk og andre søk ikkje må skade lause kulturminne.»
– Så det står jo rett ut at det er en
videreføring, sier han.
– Men de kunne vært klarere her. Det ser vi når
det nå er en diskusjon.
Oppfatter det som en innstramming
Bo Granbo er myndighetskontakt i Fortidsminneforeningen. Han har bakgrunn innen juss og arkeologi.
– Hvis jeg bare ser på lovteksten, så oppfatter jeg dette som en innstramming, sier Granbo.
Annonse
– Nå sier utvalgsleder at det ikke er ment som en innstramming, men som en videreføring. I så fall tenker jeg at lovteksten er uheldig formulert, og det illustreres jo av at så mange opplever dette som en innstramming.
I dagens retningslinjer er søk etter kjente arkeologiske kulturminner forbudt. Men Granbo er enig med arkeologene forskning.no har snakket med, om at lovteksten åpner for at folk heller ikke kan søke hvis det kan lede til funn eller skade på automatisk fredede løse kulturminner. Altså funn som metallsøkerne typisk gjør i pløyelaget på jordene.
– Sånn som paragraf 36 er formulert nå, så gir det inntrykk av at du mer eller mindre har et forhåndsansvar for å vite hva du finner eller hva du søker etter. Det er et urealistisk ansvar for dem som driver med metallsøk og en så stor risiko at det i praksis blir forbudt – hvis det skal forstås så snevert.
Diskusjoner i utvalget
Ola Harald Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, forteller at det var mye diskusjon rundt punktet om metallsøking.(Foto: Fortidsminneforeningen)
– Dette er en av tingene som ble diskutert en god
del og som vi kom tilbake til, forteller Ola Harald Fjeldheim, som har sittet i kulturmiljølovutvalget.
Han er også generalsekretær i Fortidsminneforeningen.
– Vi fikk innspill som pekte i ulike retninger,
men det utvalget har landet på, fremgår jo av diskusjonen, sier han.
– Mange tolker forslaget som en innstramming. Er det det?
– Jeg tenker at uttalelsene utvalgsleder kommer med, er dekkende for det utvalget mener.
Fjeldheim er glad for debatt om lovforslaget.
– Det er kjempebra med den prosessen som kommer nå, at
dette diskuteres.
Fortidsminneforeningen har ikke tatt standpunkt til lovforslaget
ennå, understreker han.
Annonse
– Foreningen er ikke bundet av at jeg har sittet i
utvalget. Vi vil diskutere dette i mai og komme frem til et standpunkt, sier
han.
Ut på høring
Forskning.no har vært i kontakt med flere medlemmer i kulturmiljølovutvalget. De henviser til uttalelsene fra utvalgslederen.
Klima- og miljødepartementet svarer at de fikk utredningen 24. mars og at den nå er sendt på høring.
– Det er derfor ikke naturlig å gå inn i de
enkelte forslagene nå. Vi ser frem til å lese høringsuttalelsene og vil ta dem med
oss når vi skal jobbe videre med lovforslaget, skriver kommunikasjonssjef Martine Røiseland i en e-post til forskning.no.
Alternativer til regulering av metallsøking
Kulturmiljølovutvalget diskuterte ulike alternativer til
regulering av metallsøkevirksomhet før de landet på forslaget sitt.
De diskuterte blant annet:
Krav om løyve ved bruk av metallsøker eller
andre typer søkeverktøy
Krav til sertifisering av dem som driver med
søkevirksomhet
Forbud mot søk i utmark
At områder som allerede er pløyde, dyrket og i
bruk kan være åpne for private søk med samtykke fra grunneier
Forbud mot privat metallsøkevirksomhet etter
kulturminner
At kulturstyresmaktene får hjemmel i forskrift
til å fastsette i kart hvor det kan drives søk
Alle disse alternativene ville medført mer arbeid og
ressurser, skriver utvalget, og det ønsket de ikke å legge opp til.
