Gullskatten ble funnet i jorda på Rennesøy i Stavanger og den stammer sannsynligvis fra 500-tallet e.Kr., ifølge Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. 

Gullskatten består hovedsakelig av et halskjede med ni små skiver av gull med et hestemotiv på. Slike små, myntaktige skiver kalles brakteater. 

De skal ha dannet et svært prangende halssmykke, forteller Håkon Reiersen, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, i en pressemelding fra Universitetet i Stavanger om funnet.

– Smykket ble laget av dyktige gullsmeder og ble båret av samfunnets mektigste. Det er svært sjelden at en finner så mange brakteater samlet. I Norge er det ikke gjort tilsvarende funn siden 1800-tallet, sier Reiersen. 

– Svært sjeldent

– Dette er et fantastisk flott funn, sier Dagfinn Skre til forskning.no. Han er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Skre har ikke vært involvert i arbeidet med det nye funnet, men forskning.no har snakket med ham om betydningen av funnet. 

– Det er svært sjeldent at det finnes så mange like samlet på et sted, sier han. 

Skre forteller at det hender at arkeologer finner forskjellige brakteater med forskjellige motiv på ett sted, men her er det altså ni stykker med samme motiv.

Brakteater beskrives også som mynter som kun er preget på en side, ifølge Store Norske Leksikon. De er altså så tynne at den ene siden vil ha en slags «negativ» av motivet som er forhøyet på forsiden. 

– De er preget på et bronse-stempel. Et tynt gullblikk presses ned på stempelet, slik at det preges med et motiv. 

De myntlignende medaljongene kan ha flere forskjellige motiver, som dyr som villsvin eller guden Odin. 

I den store Vindelev-skatten, som ble funnet i Danmark i 2020, ble det blant annet funnet brakteater som viseren mannsfigur som kan være Odin. Runeinskripsjoner her nevner Odin for første gang, sier Skre. 

Du kan lese mer om Odin og denne skatten på den danske forskningsnettavisen videnskap.dk. 

På brakteatene fra Rennøy finner arkeologene et hestelignende motiv. Dette motivet omtales som sjeldent av arkeologene i pressemeldingen, og de sier at det kan vise en skadet hest. 

– I likhet med det kristne symbolet korset, som spredte seg i Romerriket på akkurat denne tiden, representerte hestesymbolet sykdom og nød, men samtidig håp om helbredelse og nytt liv, sier Sigmund Oehrl i pressemeldingen. Han er professor ved Arkeologisk museum. 

Inspirert av Romerriket? 

Dagfinn Skre argumenterer for at brakteatene som blir funnet i Skandinavia, kan ligne på medaljonger som ble preget i Romerriket på 300-tallet. 

De er kjente fra flere funnsteder i blant annet Norge og Danmark.

– Midt på 400-tallet begynner skandinavene selv å lage brakteater, som helt opplagt er inspirert av romerske medaljonger, mener Skre. 

Men hva ble slike gullmedaljonger egentlig brukt til?

Skre forteller at de kan være herskergaver fra lokale konger til kongens mest betrodde menn. Dermed fungerte kanskje brakteatene som et slags æresmerke til de kongen stoler på rundt omkring i landet. 

– Det var nok mektige mennesker som gikk med sånne ting, men det kan være mer komplekst enn dette. De var kanskje ikke så mye verdigjenstander som noe som viste at man var svoren til en konge, sier Skre. 

Skre forteller at lokale brakteater kanskje først ble preget på Fyn i Danmark, hvor det første kongedømmet i Skandinavia kan ha blitt etablert, ifølge Skre. 

Hvor de nylig avdekte brakteatene fra Rennøy ble preget er ukjent. 

Ofringer? 

Disse brakteatene stammer fra en gang rundt 500 e.Kr., ifølge Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum. Dette er den såkalte folkevandringstiden, hvor mange var på flukt i Europa. 

Forskere omtaler det ofte som en krisetid med mulige pestutbrudd og kaldt klima. Mange forlatte gårder i Rogaland tyder på at krisen rammet spesielt hardt der, ifølge Håkon Reiersen.  

Han tror gullskatten kan være bortgjemte verdisaker eller ofringer til gudene i en dramatisk tid, ifølge pressemeldingen fra UiS. 

Skre forteller at gullfunn i blant annet våtmarksområder gjerne sees på som ofringer, men det kan også være snakk om gjemte verdigjenstander. Den store skatten i Vindelev ble for eksempel funnet inne i restene av et hus. 

Funnet med metalldetektor 

Det var Erlend Bore fra Sola som fant skatten på Rennesøy. Han forteller i pressemeldingen at han nylig gikk til innkjøp av en metalldetektor, og skjønte først ikke hva han hadde funnet. 

– Jeg trodde først jeg hadde funnet sjokoladepenger eller Kaptein Sabeltann-mynter. Det var helt uvirkelig, sier Bore. 

I tillegg til brakteatene fant Erlend Bore også ti gullperler og tre gullringer. Totalt hadde funnet en vekt på rundt 100 gram. 

Men dette er langt fra den største gullskatten som er funnet i Norge.

En av de aller største kalles Hoenskatten og ble funnet i 1834 på Øvre Eiker. Den stammer fra vikingtiden og besto av både gull- og sølvsmykker. Totalt skal den ha veid rundt 2,5 kilo gull, ifølge Store Norske Leksikon.