Nå er det bare Homo sapiens igjen, men det har vært flere andre nære menneskeslektninger - flere som eksisterte samtidig.
Våre to nærmeste menneskeslektninger, Denisovanerne og Neandertalere forsvant for rundt 30.000-40.000 år siden. Da hadde de forskjellige menneskeslektene eksistert parallelt i flere hundre tusen år.
Homo sapiens kan være mer enn 300.000 år gammelt, som du kan lese mer om på forskning.no.
Men hvis vi går enda lengre tilbake, deler disse tre menneskeartene et felles opphav. Disse forløperne til moderne mennesker levde for mange hundretusenvis av år siden, og de gikk gjennom mange forskjellige evolusjonære trinn.
En ny studie anslår at det på et tidspunkt var ekstremt få individer av disse forgjengerne.
En gang i løpet av en periode på rundt 120.000 år - som startet for omtrent 930.000 år siden - kan det ha vært så få som 1300 mennesker igjen av disse forgjengerne, ifølge en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
Dette kalles en svært alvorlig evolusjonær flaskehals av forskerne.
– 1300 individer høres voldsomt dramatisk ut, sier Torfinn Ørmen til forskning.no, etter å ha sett på den nye forskningen. Han er forsker ved OsloMet og har skrevet boka «Historien om oss» om menneskehetens opprinnelse.
Men han er også klar på at det kan være troverdig. Hvorfor, skal vi komme tilbake til senere. Men hvordan kan forskerne anslå at det var så få mennesker?
Torfinn Ørmen, førstelektor ved OsloMet.(BIlde: Sonja Balci/OsloMet)
«Nær utryddelse»
Forskerne har brukt en form for statistisk analyse for å se bakover i menneskehetens historie. Ved å se genene til et relativt stort utvalg nålevende mennesker fra mange forskjellige steder både i og utenfor Afrika, kan de bygge opp et bilde av genetisk variasjon i dag.
Med denne kunnskapen kan de estimere den genetiske variasjonen bakover i tid, og samtidig anslå hvor mange mennesker som har eksistert i forskjellige generasjoner.
Og med denne datamodellen kommer de altså fram til denne mulige og dramatiske genetiske flaskehalsen rundt 900.000-800.000 år tilbake i tid.
Men dette betyr ikke at det bare fantes 1300 mennesker igjen i verden, men kanskje at det på et tidspunkt var 1300 individer av de direkte forgjengerne til Neandertalerne, Denisovanerne og Homo sapiens.
Forskerne kommer fram til at det var så få igjen at hele denne menneskeslekten var «nær utryddelse» , ifølge artikkelen.
Men hvorfor det skulle være så få av disse forgjengerne er uklart.
Rekonstruksjon av en neandertaler - en av våre nærmeste menneskeslektninger.(Bilde: Neanderthal-Museum, Mettmann/CC BY-SA 4.0)
Katastrofe?
Annonse
Forskerne bak den nye studien foreslår at en mulig befolkningskollaps kan settes i sammenheng med dramatiske klimaendringer som skjedde for rundt 900.000 år siden.
Dette skal ha vært en lang periode med både fallende temperaturer og store endringer i både plante og dyreliv.
Torfinn Ørmen tviler på at dette kan ha vært avgjørende for menneskene da.
Han understreker at det var store endringer på denne tiden, men han argumenterer for at en relativt avansert menneskeart sannsynligvis kunne forholde seg til disse endringene uten å nesten dø ut.
Men det er mye ukjent her. Det finnes for eksempel flere arkeologiske funnsteder av tidlige mennesker som stammer fra denne tidsperioden, blant annet fra Gobore i Etiopia og flere mulige funnsteder i Kina.
Men det er ikke sikkert hva slags menneskearter det er snakk om på disse stedene, forteller Torfinn Ørmen.
Dette er en Homo erectus-skalle som er rundt en million år gammel, funnet i Indonesia.Copyright (c) 2017 Puwadol Jaturawutthichai/Shutterstock. No use without permission.
– Problemet er å skille linjen som fører til oss fra de andre linjene som fantes samtidig, ifølge Ørmen.
På denne tiden fantes det flere forskjellige artslinjer av mennesker. Forskerne bak den nye studien peker på en art som kan settes i sammenheng med Homo heidelbergensis som en sannsynlig direkte forgjenger til Homo sapiens, neandertalere og denisovanere.
Noen varianter av Homo erectus - en annen linje på slektstreet - kan ha levd parallelt med våre direkte forfedre, som du kan se på menneskeslektstreet under.
Dette slektstreet viser forholdet mellom de forskjellige menneskeartene. Det grønne feltet øverst til høyre på diagrammet viser hvor vår art, Homo sapiens, hører hjemme. Den røde ringen viser hvor denne dramatiske flaskehalsen kanskje var. Tallene til venstre viser millioner av år siden.(Bilde: Torfinn Ørmen)
Ny art?
Denne lille gruppen med noen få individer kan også være spor etter en helt ny art som skilte seg ut blant de andre menneskene som levde for rundt 900.000-800.000 år siden, ifølge forskningsartikkelen.
Torfinn Ørmen mener at dette kan være en sannsynlig forklaring, og peker på ganske nye forskningsfunn som viser en stor endring som kan ha skjedd i det samme tidsrommet.
Annonse
For rundt en million år siden kan det ha skjedd en kromosom-mutasjon, hvor to kromosomer ble spleiset sammen til det store «kromosom 2» . Denne forskningsartikkelen fra 2022 plasserer denne mutasjonen til å kanskje ha skjedd for rundt 900.000 år siden.
– En mutasjon av denne typen ville sannsynligvis gjort det vanskelig å få sunne barn med de som ikke hadde samme type mutasjon, sier Ørmen.
Dette kan altså være en mulig forklaring på hvordan det kunne være så få individer igjen. Blant alle menneskene som levde den gangen fantes det en liten gruppe mennesker med nye mutasjoner - som «startet» slektslinjen som førte fram til moderne mennesker.
Den dramatiske genetiske flaskehalsen
Dette kan altså være et tegn på artsdannelse - en ny, stabil menneskeart blir til, forklarer Ørmen. Men dette kan ta lang tid, og forskerne peker på en periode som varer i mer enn 100.000 år.
– Det kunne tatt lang tid før artsdannelsen egentlig var over, og det hadde blitt en ny stabil menneskeart - som så senere ga opphav til både oss, neandertalerne og denisovanerne.
Han peker på at disse tre menneskeartene ser ut til å ha samme opphav, og dermed vil alle kanskje bære på spor etter denne mulige, dramatiske genetiske flaskehalsen.
Hvis det hadde vært mer tilgjengelig DNA fra flere neandertalere, kunne kanskje denne flaskehalsen finnes igjen i deres genetiske materiale, foreslår Ørmen.
Uansett understreker forskerne at det må undersøkes mer, både arkeologisk og genetisk, før man kan etablere at det faktisk var en så dramatisk flaskehals.
Referanse:
Hu mfl: Genomic inference of a severe human bottleneck during the Early to Middle Pleistocene transition. Science, 2023. DOI: 10.1126/science.abq7487
Stringer, Ashton: Did our ancestors nearly die out? Science, 2023. DOI: 10.1126.science.adj9484
