En spesiell fløyte er funnet i utgravinger etter aztekere.
Dekoren minner om en hodeskalle. Når man blåser i fløyta, lages en skingrende, foruroligende lyd. Det kan høres ut som et fryktelig skrik.
Skallefløyter er i noen tilfeller funnet sammen med mennesker som er ofret.
Men forskere er ikke sikre på hvordan fløytene ble brukt eller hva de betød.
I en ny studie har Sascha Frühholz og kolleger undersøkt hvordan mennesker i dag reagerer på lyden. Det kan gi hint om hvordan aztekerne brukte fløyta.
Frühholz er professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Vil at det skal stoppe
Deltakere i studien har lyttet til lydopptak fra ekte skallefølyter og håndlagde etterligninger.
– Folk oppfattet lyden som ekstremt ubehagelig og skummel, oppsummerer Frühholz på e-post til forskning.no.
Forskerne sammenlignet fløytelyden med over 2.500 andre lyder. Dette var lyder fra mennesker, dyr, verktøy, musikk og annet.
Forskerne fikk folk til å lytte til et utvalg av lydene og vurdere dem.
Lyden fra skallefløyter ble oftest tolket som et skrik og som en blanding av noe menneskelig og kunstig.
Lydene påvirket deltakerne litt på samme måte som en sirene eller menneskelig lyder for frykt, smerte eller sinne.
– Folk likte ikke den røffe og gjennomtrengende lydkvaliteten.
– Dette ligner på andre naturlige lyder som er ubehagelige, som et skrik eller kritt på et brett. Vanligvis vil vi mennesker at slike lyder skal stoppe, sier Frühholz.
Sascha Frühholz er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Kan ha vist til gud for død eller vind
Skallefløytene er konstruert på en spesiell måte som kan skape lyd som har fellestrekk med vind og hvesing, eller skrik når man blåser kraftigere.
Annonse
Fløytene er gjerne tre til fem centimeter lange. De er laget av leire og er datert til mellom år 1250 til 1521 e.Kr.
Skallefløytene har et motiv som minner om en hodeskalle. En teori er at motivet viser til Mictlantecuhtli, en gud av underverdenen.
Det er også mulig at lyden viser til Ehecatl, aztekernes gud for vind.
Ehecatl skal ha reist til underverdenen for å hente bein fra tidligere verdensaldere for å skape menneskeheten, ifølge studien.
En annen kobling kan være at det femte nivået av underverdenen, dit de ofrede skulle dra, er fylt med dødelig vind med skarpe objekter.
Lyden fra fløyten kan dermed ha hatt symbolsk betydning under ofringsritualer.
En annen hypotese er at fløytene kan ha blitt brukt i forbindelse med krigføring. Da rett og slett for å skremme fiender.
Studerte responsen i hjernen
Forskerne undersøkte responsen i hjernen når 32 deltakere lyttet til ulike lyder, inkludert skallefløyter.
– Vi fant to ting: For det første utløser lyden hjernemekanismer som indikerer en sterk affektiv reaksjon hos lyttere, sier Frühholz.
Slike grunnleggende følelsesmessige mekanismer er antagelig felles blant mennesker, også hos mennesker fra de aztekiske kulturene, sier Frühholz.
– For det andre fant vi hjerneaktivitet som indikerer at mennesker også hadde mentale assosiasjoner til den aztekiske skallefløyte-lyden.
Annonse
– Mange mennesker fra våre eksperimenter fortalte oss at lyden utløser mentale forestillinger fordi den har noen «mystiske» konnotasjoner.
Dette er mental prosessering på et mer symbolsk nivå, sier Frühholz. Det kan ha vært aztekernes intensjon å skape en kobling til et annet vesen, kanskje en gud, som representeres med lyden.
Lyden fra skallefløyter ble opptattet som en blanding av noe naturlig og kunstig.(Foto: Claudia Orbroki)
Betydning i ofringsritualer
Forskerne skriver at aztekerne kan ha brukt den skremmende og ubehagelige lyden ved spesielle anledninger.
Det kan ha vært under ofringer eller i krig.
Lyden kan også handle om noe symbolsk. Da virker det mest sannsynlig at fløyten ble brukt i forbindelse med menneskeofringer eller seremonier som har å gjøre med døden, mener forskerne.
– Fløyten kan ha blitt brukt til å skape en viss atmosfære under seremoniene, men den kan også ha blitt brukt direkte mot offeret.
Den symbolske betydningen kan ha vært den skumle og farlige reisen i underverden.
– Lyden kan ha blitt brukt mer på en måte for å trøste eller forberede offeret. Dette er kanskje også grunnen til at mange skjeletter av ofre er funnet sammen med fløytene. Et slikt gravgods kunne ha hjulpet de døde på reisen til underverdenen.
Dette er selvfølgelig spekulasjoner, legger Frühholz til.
