Slik ser rekonstruksjonen av pyramiden hvor levningene ble funnet, ut. Et kart over den viktige mayabyen sees til venstre(Illustrasjon: Halperin et al/Antiquity 2024)
Hva slags dramatisk hendelse skjedde da de maya-kongelige ble brent og lagt på toppen av denne pyramiden?
Levningene etter de kongelige kan ha blitt brent og kastet ut av graven.
Det er funnet spor etter en stor omveltning i denne delen av mayariket rundt år 900. Det er snakk om Ucanal i dagens Guatemala, hvor hovedstaden til en stor bystat i mayariket lå i flere hundre år.
Både endringer i arkitektur, nedtegnelser og fremmede navn på herskere tyder på en stor politisk endring her en gang på 800-tallet e.Kr.
En hersker kalt Papmalil skal ha tatt over - et navn som ikke følger noen konvensjoner fra området, ifølge en ny studie i tidsskriftet Antiquity.
Og nå mener arkeologer fra Canada og Guatemala at de kan ha funnet faktiske arkeologiske spor etter denne kaotiske og heftige politiske endringstida.
Men hvordan finner man arkeologiske spor etter et maktbytte?
Dette er Tikal i Guatemala, de mest kjente mayabyggene i Guatemala(Foto: Bjørn Christian Tørrissen/CC BY-SA 3.0)
Brente levninger
Forskerne argumenterer for at de kan ha funnet rester etter en voldsom, symbolsk handling.
Utgravningene foregikk blant annet på en tempelpyramide. På denne pyramiden fant arkeologene et gjenfylt hull - og i bunnen av hullet var det brente menneskelevninger.
Disse levningene var omgitt av mange tusen perler, sirlig håndverk, rester av mosaikk og gjenstander av vulkansk glass.
Noen svært spesielle gjenstander ble også avdekket her. En av de mest spesielle var restene av en begravelsesmaske laget av grønnlig stein.
Her er restene av flere gjenstander laget av verdifull, grønnlig stein som settes i sammenheng med maya-kongelige.(Illustrasjon: Halperin et al/Antiquity 2024)
Både denne masken og noen særpregede smykker og hodepynt gjør at forskerne mener at disse tingene tilhørte kongelige, basert på funn i andre graver.
Dateringer viser at menneskene var i live en gang rundt år 700 e.Kr. og at selve brenningen skjedde på et senere tidspunkt, i perioden mellom 770 og 880.
Men hvorfor lå de i et hull på denne pyramiden?
Et smykke, også funnet sammen med levningene.(Illustrasjon: Halperin et al/Antiquity 2024)
Forskerne tror levningene stammer fra det forrige politiske dynastiet som styrte i denne bystaten. De ble tatt ut av graven sin, brent og så lagt ned i dette hullet på pyramiden.
Forskerne bak studien beskriver det som at levningene ble dumpet i dette hullet. Det virker ikke som om levningene er behandlet noe særlig bra, og de var ikke plassert i noen form for urner, som var vanlig etter kremasjon, forteller arkeolog Christina Halperin til Newsweek.
Så ble de dekket av bygningsmateriale som ble kastet ned i hullet.
Levningene ble ikke brent i hullet, siden steinen viser ikke tegn til soting eller høy temperatur. Men både levningene, perlene og steingjenstandende har vært utsatt for høy temperatur.
Annonse
Forskerne tror det var minst to kongelige som ble brent og dumpet, basert på levningene som er igjen. Ideen er at dette skulle markere enden på et dynasti og begynnelsen på en ny politisk periode.
De kongelige levde og døde lenge før levningene ble brent, så de argumenterer for at dette er restene av et ritual. Brenningen sammenfaller også med at herskeren Papmalil gjorde store endringer i mayariket.
Dermed tror forskerne at det kan være en sammenheng her, selv om det fortsatt er mange usikkerheter.
Referanse:
Halperin mfl: A pivot point in Maya history: fire-burning event at K’anwitznal (Ucanal) and the making of a new era of political rule. Antiquity, 2024. DOI: 10.15184/aqy.2024.38. Sammendrag
