En pyramide ved det arkeologiske utgravningsområde kalt Toluquilla i dagens Mexico.

Hva skjedde egentlig med folk da Maya-sivilisasjonen kollapset for rundt 1.000 år siden?

En katastrofal tørke kan ha forstyrret befolkningen. Forskere har analysert gener.

Folkene som levde i Mellom- og Sør-Amerika ga opphav til svært store og mektige riker i tiden før europeerne kom og satte verdensdelen på hodet.

Maya-riket og aztekerne er bare noen eksempler på sofistikerte og avanserte samfunn med skriftspråk, store bygningskonstruksjoner, sterke sosiale hierarki og kompliserte kosmologier og tradisjoner.

Ett eksempel er det såkalte mesoamerikanske ballspillet: et ballspill med religiøse koblinger som ble spilt på egne steinbaner i flere tusen år, som du kan lese mer om på forskning.no.

Sivilisasjonene ble påført uopprettelig skade da europeerne tok med seg sykdommer fra Europa og Asia på 1400-tallet. Svært mange av menneskene her døde, men det var ikke den første katastrofen som menneskene på kontinentet opplevde.

Maya-sivilisasjonen gikk gjennom en dramatisk kollaps mellom 800 og 900 e.Kr. Ingen vet sikkert hva som skjedde, men store bystater ble forlatt og befolkningen ble redusert. En sannsynlig forklaring er lange og intense tørkeperioder som gjorde at matproduksjonen ble altfor lav.

En overgrodd Maya-pyramide i byen kalt Calakmul i det sørlige Mexico. Denne byen ble forlatt under Maya-rikets kollaps.

Du kan lese mer om kollapsen på forskning.no. Disse tørkeperiodene kan ha vart i mange tiår. Det kan ha vært flere perioder med kraftig tørke mellom 900 e.Kr. fram til rundt 1150 e.Kr.

En ny studie har samlet sammen genetisk informasjon om 12 personer som levde i dagens Mexico på denne tiden og gjennom den intense tørkeperioden.

Spørsmålet er om forskerne kan se noen store endringer i befolkningen på grunn av folkevandringer som følge av tørken.

Store forskjeller fra nord til sør

Forskerne har spesielt sett på folk som levde på nord og sør-siden av grensen mellom det som kalles Aridomerika og Mesoamerika.

Aridomerika er de tørrere landområdene i dagens Nord-Mexico og det sørlige USA hvor det stort sett levde jegere og samlere i dette tidsrommet.

I Mesoamerika er det langt mer frodig, og befolkningen her drev stort sett med jordbruk. Det var her de mer avanserte sivilisasjonen som Mayaene og aztekerne oppsto og trivdes.

Tidligere har arkeologiske funn tydet på at jegere og samlere fra nord vandret sørover og kan ha fortrengt noe av de lokale folkene i det nordlige Mesoamerika under tørkeperioden, ifølge forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Science.

Store folkevandringer?

Og det kan ha vært store folkevandringer, hvor folk ble tvunget til å reise fra områder som ble svært tørre, ifølge forskerne Bastien Llamas og Xavier Roca-Rada som skriver en kommentar til forskningen i Science.

Dette vises i at grensen mellom det tørrere området i nord og de mer frodige områdene i sør flyttet på seg i løpet av disse tørketidene, og folk kan ha flyttet etter.

Men noen av de genetiske resultatene forteller en annen historie. Noen av folkene flyttet kanskje ikke på seg. De levde gjennom de samme områdene gjennom hele de dramatiske tørkeperiodene, og forskerne argumenterer for at det var lite endring.

I det hele tatt er det lite forskjell på befolkningsmønstrene på visse steder gjennom de siste 1.400 årene, ifølge denne studien. De genetiske mønstrene blant urfolk var ganske like i både nord og sør sammenlignet med moderne urfolk i de samme geografiske områdene.

Dette kan ha mange forklaringer, men forskerne tror at for eksempel gruvedrift og handel kan være noe av forklaringen at folk kunne bli værende på visse steder på tross av dramatisk tørke og klimaendringer.

Folk kan ha funnet strategier for å overleve, selv om det kan ha gått hardt utover befolkningen.

Et eksempel er området kalt Toluquilla. Her er det spor etter langvarig gruvedrift etter kvikksølvmineralet kalt sinober. Dette kalles også cinnabaritt og har en lys rødfarge. Mineralet ble blant annet ansett som hellig i Mellom-Amerika.

Det finnes mange beviser for at folk i området brukte mye av dette kvikksølvmineralet, blant annet i maling.

Et annet bygg ved Toluquilla, hvor den viktige gruvedriften kan ha holdt liv i samfunnet.

Handelen med dette mineralet kunne ha hjulpet folk som levde her og andre steder og takle forhold med svært lite regn over lengre tid.

Uansett hvordan det har skjedd, har altså befolkningsmønsteret i urbefolkningen både nord og sør i Mexico holdt seg relativt lik i 1.400 år, som er tidsspennet i denne Science-studien.

Referanse:

Villa-Islas mfl: Demographic history and genetic structure in pre-Hispanic Central Mexico. Science, 2023. DOI:

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS