Et utdrag av oversikten av slagmarken, laget av forskerne. De mørkere feltene er undersøkt med instrumenter som finner former og gjenstander under bakken.
Et utdrag av oversikten av slagmarken, laget av forskerne. De mørkere feltene er undersøkt med instrumenter som finner former og gjenstander under bakken.

Forskere undersøkte en slagmark fra andre verdenskrig. Det de fant stemte ikke med de historiske kildene.

Ny teknologi ble brukt for å studere slaget som foregikk på grensa mellom Tyskland og Frankrike.

Rundt på det europeiske kontinentet er det rester av historiske slag. Noen steder er de svært synlige i landskapet, som de utbombede slagmarkene i Frankrike fra første verdenskrig.

Sporene etter skyttergraver og bombing fra første verdenskrig er fortsatt svært synlige i Vimi i Franrike.
Sporene etter skyttergraver og bombing fra første verdenskrig er fortsatt svært synlige i Vimi i Franrike.

Men andre mer forgjengelige spor er borte for lenge siden. Dette kan være alt fra spor i landskapet etter kjøretøy eller ammunisjon og rester som har havnet langt under bakken i årene siden.

Disse skjulte slagmarkene kan avdekkes systematisk, blant annet ved hjelp av ny teknologi og å bruke kunnskap fra mange forskjellige fagfelt, ifølge en tysk forskergruppe, som beskriver metoden i en forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity.

De foreslår å bruke en kombinasjon av historiske kilder, søk og instrumenter som magnetometer.

Det er et instrument som kan finne magnetiske gjenstander eller brudd i jordens magnetfelt, som en menneskeskapt mur, under bakken. Du kan lese i mer detalj om denne metoden og georadar i denne forskning.no-saken.

Illutstrasjonsbilde fra slaget ved Hürtgenskogen. Amerikanske soldater hadde hengt opp skiltet med Hurtgen-hotell
Illutstrasjonsbilde fra slaget ved Hürtgenskogen. Amerikanske soldater hadde hengt opp skiltet med Hurtgen-hotell

Disse metodene gjør at man kan finne interessante, mulige funnsteder før de arkeologiske utgravningene starter, og er dermed mer skånsomt mot landskapet.

Gjellestad-skipet ble først også funnet med georadar, som ikke involverte utgravning.

Forskerne har brukt metoden til å gjøre en systematisk undersøkelse av både de historiske kildene, og det faktiske stedet der et slag skjedde under andre verdenskrig.

Og de fant noe som ikke stemte.

Slaget ved Vossenack

Dette var en del av et større slag mot slutten av krigen, da amerikanske styrker var på vei mot og inn i Tyskland sent i 1944.

Vossenack var en liten landsby, og kamper foregikk her over flere dager i november 1944.

Kampene var del av det som kalles slaget om Hürtgenskogen, som var på veien inn i det tyske Ruhr-området. Det varte fra september til slutten desember 1944, og titusener av både amerikanske og tyske soldater ble såret og drept i slagene.

Tyskerne forsvarte området godt, og amerikanerne måtte trekke seg tilbake etter store tap. Amerikanske styrker kom seg ikke gjennom Hürtgenskogen før i februar 1945.

Rundt landsbyen Vossenack ble det satt opp flere amerikanske maskingevær-posisjoner i begynnelsen av november -44, noen i bygninger og noen i utgravde skyttergraver.

Forskerne ville se om de kunne finne igjen noen av disse skyttergravene, og om det stemte med historiske kilder som beskriver slaget.

Fant maskingevær-posisjoner

Forskerne bygde også opp et lidar-kart over området, som er en kartleggingsmetode hvor en laser scanner landskapet fra et fly. Dette kan brukes til å bygge et detaljert kart.

Ved hjelp av magnetometeret fant forskerne mange kandidater til mulige maskingeværposisjoner, og ved hjelp av metalldetektor-søk, fikk de snevret inn interessante steder.

Forskerne fant både rester av ammunisjon og granater, men de fant også ubrukt ammunisjon, av samme type som amerikanske Browning-maskingevær bruker.

En målrettet, liten utgravning avdekket noe som sannsynligvis var et hull som var fylt igjen, og mer ubrukt ammunisjon. Dette lå en liten meter under overflaten, som besto av pløyd åker.

De fant også et område som var rødbrunt i fargen, noe arkeologene mener kommer fra svært sterk varme. Dette kan være restene av en ammunisjonsbrann i en ammunisjonsboks, og forskerne fant mer ammunisjon i området.

Forskerne kan ikke være sikre, men de mener dette sannsynligvis var en maskingeværposisjon. Det som ikke helt stemmer, er at den er på et merkelig sted.

Her er en større del av bildet, som viser hvilke deler av slagmarkene forskerne har undersøkt. De gravde ut deler av den øverste firkanten, et sted der historikere etter krigen mente de amerikanske troppene ikke var.
Her er en større del av bildet, som viser hvilke deler av slagmarkene forskerne har undersøkt. De gravde ut deler av den øverste firkanten, et sted der historikere etter krigen mente de amerikanske troppene ikke var.

Historiske beskrivelser

Forskerne har gått gjennom beskrivelser av dette slaget ved Vossenack, både fra kart og notater fra det opprinnelige slaget, men også historiske beskrivelser fra etter krigen var slutt.

Og den amerikanske maskingeværposisjonen de har funnet stemmer bedre overens med de samtidige beskrivelsene fra krigen, enn historiske beskrivelser.

Denne posisjonen lå mye dårligere til enn i de historiske beskrivelsene av slaget, som plasserte den amerikanske hæren oppå en åsrygg. Den antatte posisjonen som forskerne har funnet lå lengre ned i åssiden, mer eksponert for tyske angrep, ifølge forskerne.

Fra utgravningen til forskerne, hvor de blant annet fant ubrukt ammunisjon. Den rødlige jorden, markert med f2, er tegn på veldig høy temperatur, ifølge forskerne.
Fra utgravningen til forskerne, hvor de blant annet fant ubrukt ammunisjon. Den rødlige jorden, markert med f2, er tegn på veldig høy temperatur, ifølge forskerne.

Dette ville gjort amerikanerne mer utsatt for både maskingeværild og granater, og kunnskap om denne posisjonen kan brukes til å revurdere hvordan slaget utviklet seg.

Forskerne mener at en mer helhetlig metode for å undersøke slagmarker, med mange forskjellige innfallsvinkler kan både skåne områder for forstyrrelser, men også gi nye historiske innsikter.

Referanse:

Stele mfl: The battle of Vossenack Ridge: exploring interdisciplinary approaches for the detection of U.S. Army field positions on a SecondWorldWar battlefield. Antiquity, 2021. DOI: 10.15184/aqy.2020.104. Sammendrag

Powered by Labrador CMS