Konturen av restene av Gjellestadskipet, slik det så ut da NIKUs georadar-undersøkelser avdekket skipet i 2018.
Konturen av restene av Gjellestadskipet, slik det så ut da NIKUs georadar-undersøkelser avdekket skipet i 2018.

Derfor mener arkeologene at Gjellestad-skipet må graves ut snart

Blant annet er treverk fra skipet angrepet av en type sopp som spiser opp treet. – Den spiser fra alle kanter, og vi vet ikke hvor lenge den har holdt på, forteller arkeolog.

Publisert

– Dette skipet hadde det fint fram til rundt 1880, sier Christian Rødsrud til forskning.no. Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum og var prosjektleder for prøveutegravningen av Gjellestadskipet sommeren 2019.

Nå er det klart at regjeringen har bevilget penger til å grave ut vikinggraven som inneholder Gjellestadskipet. De har satt av 15,6 millioner kroner til arbeidet. Bevilgningen må fortsatt behandles i Stortinget, men Rødsrud tror dette vil gå gjennom.

Undersøkelsene som ble gjort i fjor sommer viste at deler av skipet var i svært dårlig stand. I januar ble det klart at Kulturhistorisk Museum, Viken Fylkeskommune og Riksantikvaren anbefalte at skipet graves opp, ifølge fylkeskommunens sider.

Men det er ikke så lenge siden at skipet sannsynligvis var langt bedre bevart. Fram til 1880-årene lå det inne i en gravhaug på jordet, sammen med flere andre gravhauger som nå er borte.

– Vi vet fra gårdshistorien at det lå to store gravhauger på dette jordet, som ble jevnet med jorden rundt 1880, sier Rødsrud.

Dermed er dette blitt dyrket mark, og en av disse gravhaugene inneholdt trolig det vi nå kaller Gjellestadskipet. Etter dette har skipet ligget mer ubeskyttet under matjorden, og under prøveutgravningen viste det seg at kjølen lå kun 70 centimeter under bakken.

Rødsrud forteller at treverket i de øvre delene av skipet er i svært dårlig forfatning og at delene av skipet som raget høyest til værs er ødelagt. Skipet lå i graven på samme måte som det ville ligget på sjøen. Altså med kjølen nederst.

Men en prøve av kjølen som ble tatt ut under utgravningen i 2019 viste at den var i ganske god stand.

Her arbeider arkeologene med å undersøke dreneringsgrøften og skipsrestene under prøveutgravningen i 2019.
Her arbeider arkeologene med å undersøke dreneringsgrøften og skipsrestene under prøveutgravningen i 2019.

Soppangrep og drenering

Og anbefalingen var å komme raskt i gang med utgravningen. Planen nå er at den skal begynne i juni 2020, og fortsette i rundt fem måneder.

– Det mest alarmerende er dette soppangrepet, sier Rødsrud.

Prøveutgravningen viste at treverk fra skipet er angrepet av en type sopp som spiser opp treet.

– Den spiser fra alle kanter, og vi vet ikke hvor lenge den har holdt på.

Langvarig jordbruk på stedet har også bidratt til nedbrytningen, og det har blitt gravd en dreneringsgrøft tvers gjennom skipet en gang på 1950-eller 1960-tallet, forteller Rødsrud. Dette har tilført mer luft til skipet, som gjør forråtnelsen raskere.

Arkeologene gjenåpnet denne dreneringsgrøften under prøveutgravningen, så Rødsrud mener at de har sett på et av de mer utsatte stedene på skipet.

– Vi er også bekymret for tørkesomre, sier Rødsrud.

Vått, gammelt tre blir bedre bevart enn tørt tre.

– Det var tørt rundt kjølen i 2019. Hvis tre ligger i vann, så er bevaringsforholdene bra, sier Rødsrud.

Totalbildet har gjort at de dermed vil grave ut denne graven nå. I tillegg til skipet kan det forventes å finne gjenstander og andre arkeologiske funn som kan fortelle mer om både området og menneskene som levde der.

Avtrykk

– Det blir en komplisert gravning, sier Rødsrud.

Dette henger sammen med tilstanden, og Rødsrud mener de må bruke det ypperste av arkeologisk metodikk, fordi det er vanskelig å grave ut nedbrutte ting.

– Dette gjør det konserveringsteknisk vanskelig. Det er samtidig veldig mye vi kan finne ut selv om det er nedbrutt. I dette tilfellet vet vi at det kommer til å være avtrykk av ting, og vi må samle inn så mye informasjon vi kan.

For eksempel fant arkeologene avtrykk av bordgangene, de lange plankene som utgjør skipets skrog. Her fant de også jernnaglene som fortsatt sitter der de ville ha sittet, men selve bordgangen er sterkt nedbrutt.

Dette er et avtrykk i leiren av en de lange plankene i skroget til Gjellestadskipet.
Dette er et avtrykk i leiren av en de lange plankene i skroget til Gjellestadskipet.

Rødsrud forteller at alt skal tas bilder av og så 3d-modelleres, slik at skipet kan rekonstrueres senere.

Det er 116 år siden sist det ble gravd ut en skipsgrav av denne størrelsen i Norge, og arkeologene har et helt annet arsenal av metoder nå.

Samtidig mener Rødsrud det er ikke er sammenlignbart med Osebergskipet, som ble gravd ut i 1904. Her lå skipet svært beskyttet i en gravhaug, som blant annet var beskyttet av blåleire. Denne leiren slipper ikke til luft, og bidrar til svært gode bevaringsforhold.

Bevaringsforholdene ved Gjellestad er ikke optimale, men skipet har ligget i et fuktig miljø. Rødsrud mener dette er den viktigste årsaken til at det i det hele tatt er noe tre igjen fra skipet.

Det er sannsynligvis også best bevaringsforhold på bunnen av skipet, rundt kjølen.

Dette er en CT-scan av naglene som satt i bordgangene i Gjellestad-skipet. Det ser ut som sopp, men er altså nagler.
Dette er en CT-scan av naglene som satt i bordgangene i Gjellestad-skipet. Det ser ut som sopp, men er altså nagler.

Tidlig vikingtid

Kjølen var i god nok stand til å få en datering av trestykket, ved hjelp av årringene.

Tømmeret som ble brukt til å lage kjølen på Gjellestad-skipet er hugget en gang etter år 732. Dette betyr at graven sannsynligvis kan stamme fra mellom sent 700-tall fram til begynnelsen av 900-tallet.

En radiokarbondatering av noen andre, nedbrutte trerester stammet fra rundt tidlig 800-tall, men den er mer usikker, forteller Rødsrud.

Hvorfor det er usikkerheter i radiokarbon-dateringer, kan du lese mer om på forskning.no.

Christian Rødsrud under utgravningen i fjor.
Christian Rødsrud under utgravningen i fjor.

Årringer for et gitt år blir seende like ut på tvers av mange forskjellige trær, fordi de reflekterer været og klimaet som var i løpet av det året.

Dermed kan man telle seg bakover, og sammenligne årringene med andre trær. Treet som ble brukt i kjølen har levd mellom 603 e.Kr. og 724 e.Kr., men det ytterste laget av treet er borte.

Dermed vet ikke arkeologene hvor mange årringer som mangler.

– Det treet kan ha levd i hundre år til, men vi trenger flere trestykker for å sammenligne slik at vi får en mer nøyaktig datering, sier Rødsrud.

Og siden kjølen var i relativt god stand, håper de på å finne flere deler av skipet under bakken.

Maten de spiste?

Knut Paasche er arkeolog og avdelingsleder for digital arkeologi ved Norsk Institutt for kulturminneforskning. Han var med på å finne Gjellestad-skipet ved hjelp av georadar, en teknikk som avdekker konturer og gjenstander under bakken.

Han gleder seg også stort til utgravningen skal gjøres.

– Jeg er spesielt interessert i skipet selv. Jeg er som et barn når det gjelder disse funnene, og jeg skrev doktorgraden min om Tune-skipet.

Paasche har tidligere argumentert for at man kan få hentet ut svært mye informasjon om skipet selv om det blir liggende i bakken, ved hjelp av inngripsfrie metoder. Du kan lese mer i denne kronikken fra 2018 på forskning.no.

Men etter fjorårets undersøkelser er han klar på at det er riktig å grave det opp nå.

– I dag vet vi mye mer om tilstanden på skipet.

Han understreker at bevaringsforholdene på stedet har vist seg å være ganske dårlige. Han viser både til jordbruket, men også til været, som har variert mellom tørke og kraftig regn de siste somrene.

– Ingen av disse tingene er spesielt bra for bevaringsforholdene.

– Hvis vi skal fange den kulturhistoriske kunnskapen som ligger her, så må vi gjøre det nå. Jo lengre vi venter, desto mer mister vi.

– Men hvis vi visste at det lå i mer stabil grunn, så kunne vi ha brukt mer tid og kanskje latt det ligge.

Han forteller også at utgravningen gir en helt annen mulighet til å samle inn kunnskap, med metoder som ikke eksisterte da de forrige skipsgravene ble åpnet for mer enn hundre år siden.

– I åpningen av Osebergfunnet ble det funnet rene husartikler, som kniver, tallerkner og grøtfat. Hvis vi får sånt i dag, kan vi skrape innsiden og finne ut hva som har vært i maten.

Den arkeologiske utgravningen skal altså begynne i 2020. I regjeringens pressemelding om bevilgningen til arbeidet, står det også at det ikke er tatt stilling til hva som vil skje med restene av skipet etter utgravningen.