Dette brevet har aldri vært åpnet, og ble lukket for godt over 300 år siden. Men det kan allikevel leses.
Dette brevet har aldri vært åpnet, og ble lukket for godt over 300 år siden. Men det kan allikevel leses.

Forskere leser over 300 år gamle uåpnede brev - uten å åpne dem

Nye teknikker gjør at gamle, skjøre dokumenter kan åpnes og leses, helt uten å måtte åpne brevet.

For noen år siden oppdaget to nederlandske forskere en glemt skatt. En ganske anonym trekiste hadde blitt stuet vekk en gang i Kommunikasjonsmuseet i Haag i Nederland, og ble gjenoppdaget av forskerne.

Kisten viste seg å inneholde flere tusen brev fra slutten av 1600-tallet, og den tilhørte en lokal postmester i Haag ved navn Simon de Brienne.

Funnet har fått navnet Brienne-samlingen, og hele funnet er beskrevet i denne forskningsartikkelen fra 2017, publisert i tidsskriftet French Historical Studies.

Samlingen inneholdt også flere hundre uåpnede brev - korrespondanse som av en eller annen grunn aldri nådde sine mottakere. Men disse brevene ligger ikke bare forseglet i en konvolutt.

Denne kisten inneholder flere tusen uåpnede brev, og kalles Brienne-samlingen.
Denne kisten inneholder flere tusen uåpnede brev, og kalles Brienne-samlingen.

Brevene stammer fra en tid lenge før den moderne konvolutten, som nådde masseproduksjon i første halvdel av 1800-tallet.

Men det fantes metoder for å beskytte inneholdet. Brevene ble brettet og forseglet på intrikate måter, med en metode kalt letterlocking - brevlåsing.

Dette var en form for beskyttelse av inneholdet, og selve brettingen er en tapt kunst, ifølge en ny studie, publisert i tidsskriftet Nature Communications. Forskerne kommer blant annet fra MIT i USA og Universitetet i Utrecht i Nederland.

Men disse brevene kan fortsatt leses, ved hjelp av røntgen og dataalgoritmer.

I den nye studien beskriver forskerne en kompleks metode, som går ut på å lage en virtuell kopi av det låste og brettede brevet - med en presis kopi av teksten. Deretter kan brevet brettes ut og åpnes slik den opprinnelige mottakeren skulle gjøre.

Akkurat hva som står i brevet forskerne har åpnet på digitalt vis skal vi komme tilbake til.

Men hvordan er dette mulig?

Blekk og kontrast

Metoden for å gjenskape tekst fra sammenrullede skriftruller eller gamle bøker har blitt brukt før. I denne studien fra 2018 gjenskapte en forskergruppe en vannskadet skriftrull fra begynnelsen av 1400-tallet, selv om rullen ikke kan fysisk rulles opp uten å ødelegges.

Teknikken kalles røntgen-mikrotomografi, og går ut på å bygge opp en 3D-modell av en ting. Blekket på papiret er et annet materiale enn selve papiret, og gir kontrast i bildet som registreres, derfor er det også mulig å gjenskape teksten.

Forskerne bak den nye studien har også laget en algoritme som kjenner igjen brettefolder og andre egenskaper ved papiret, og kan dermed brukes til å «brette opp» det lukkede brevet.

Metoden har flere svakheter. Blant annet er forskerne usikre på hvor godt det vil fungere på dokumenter som har blitt vridd eller ødelagt på andre måter. Ikke alle typer blekk kan registreres med denne typen røntgenundersøkelse heller, men brevet forskerne har undersøkt lot seg lese.

Her er brevet, virtuelt brettet ut i en datamaskin.
Her er brevet, virtuelt brettet ut i en datamaskin.

31. Juli, 1697

Brevet, som fortsatt ikke er fysisk åpnet siden det ble lukket på 1600-tallet, viste seg å være en ganske tørr affære, men et typisk brev for tiden, ifølge forskerne.

Det var en del av en korrespondanse mellom to søskenbarn, hvor den ene var bosatt i Haag. Brevet var sendt for å få utstedt en kopi av en dødsattest for en tredje person. Det ble datert 31. juli, 1697, for nesten 324 år siden.

Metoden må raffineres, men forskerne mener nå at den kan brukes til å skånsomt undersøke slike brev, uten at brevlåsen må åpnes.

Under kan du se en animasjon av et annet brev, som har blitt avbildet ved hjelp av teknikken. Animasjonen viser hvordan brevet skal brettes ut, som altså gjøres virtuelt

Referanse:

Dambrogio mfl: Unlocking history through automated virtual unfolding of sealed documents imaged by X-ray microtomography. Nature Communcations, 2021. DOI: 10.1038/s41467-021-21326-w

Powered by Labrador CMS