Inne på biblioteket på Universitet i Oslo har de en spesiell samling mange kanskje ikke vet om. Over 2000 papyruser ligger i et spesialkonstruert rom, noen ganske komplette, mens andre bare er fragmenter.

Alle sammen kommer fra Egypt, og ble kjøpt inn til universitet mellom 1910 og 1936. Men selve papyrusene kan være opp mot 2000 år gamle, og inneholder alle mulige slags referanser og beskrivelser av livet i Egypt, som da var del av det Ptolemeeriket.

– De ble solgt av egyptiske antikvitetshandlere i Kairo som sendte bokser med papyrus til Europa. Innholdet i disse boksene var blandet fra litt forskjellige kilder, så vi vet i utgangspunktet ikke hvor de kommer fra, sier Anastasia Maravela til forskning.no.

Les også

Nye funn i ukjente egyptiske papyrusmanuskripter

Hun er professor i gammelgresk og jobber med å tyde og tolke papyrusene i samlingen. Det er ikke egyptiske hieroglyfer som må tolkes på de fleste av papyrusene, men gresk - som var det offisielle språket i Egypt på denne tiden.

– Hvis vi skal bestemme hvor de kommer fra, må vi se på referanser inne i tekstene.

Og det er alle mulige slags papyruser som etter mange århundrer har endt opp inne i biblioteket i Oslo. Noen inneholder klassisk gresk litteratur, mens andre er små og store rester fra et dagligliv som ikke har eksistert på nesten 2000 år.

Maravela forteller om ektepakter, instruksjoner til lokale byråkrater og kvitteringer - dokumenter som hadde passet like godt inn i vår egen tid.

Men det kan også skjule seg historiske skatter i dette biblioteket. Blant annet har det dukket opp dokumenter som tyder på at en egypter som også var romersk soldat hadde en hemmelig kone - siden romerske soldater ikke hadde lov til å gifte seg.

Og Anastasia Maravela mener hun kanskje har funnet noen spor som peker mot de aller tidligste lederne i den kristne kirken i Egypt - i et såkalt anbefalingsbrev.

Hemmelige kristne referanser

– Jeg tenker at dette dokumentet er et av de viktigste vi har i samlingen, sier Maravela, mens hun tar fram brevet.

Det er en kort tekst, og den var sannsynligvis rullet sammen mens den lå lagret i Egypt. Som du ser på bildet, har rullen symmetriske hull, som sannsynligvis er laget av mark. Brevet er skrevet på gresk, og blant annet basert på forskjellige referanser til steder og personer i teksten og etter å ha sammenlignet skriften med andre daterte tekster, mener Maravela at det stammer fra den andre delen av 200 tallet e.Kr.

På denne tiden var det fortsatt farlig å være kristen, og kristne ble forfulgt.

Dokumentet er et anbefalingsbrev, som var en slags garanti for at du var noen man kunne stole på, når du reiste rundt i antikkens verden. Brevene ble vist fram av reisende og signert av kontakter på veien, som igjen kunne vises fram til nye forbindelser. Det blir beskrevet som et slags vennenettverk.

– Man kunne vise dette brevet til en forbindelse, kjente av kjente, og så vise fram hvem som var vennene dine. Dermed kunne man få hjelp eller bli introdusert til andre mennesker på veien, forklarer Maravela.

Men dette brevet har hemmelige, kristne referanser som er kjent fra andre, kristne anbefalingsbrev.

– Det var ikke meningen at alle skulle forstå disse referansene, men at visse grupper skulle skjønne at dette var noen som skulle hjelpes.

Dette anbefalingsbrevet ble tydeligvis båret av to menn, hvor det er brukt ord som tyder på at de var kristne. Maravela forteller blant annet om en forkortelse av ordet «katekumen» - som betyr at man er i ferd med å bli innført i troen.

Ellers oppfordrer brevet til at disse to skal bli tatt i mot i fred.

– Dette er et typisk uttrykk i kristne anbefalingsbrev.

Det er også en skjult referanse til Jesus og et symbol som kan tolkes som tallet 99 i det greske tallsystemet. Dette er en skjult referanse til ordet amen, hvis man summerer opp tallet til de greske bokstavene i amen, forteller Maravela.

Selve teksten i brevet er etterfulgt av massevis av underskrifter, som sannsynligvis er folk som disse reisende har besøkt på veien. Men hvem var disse menneskene?

Puslespill-arbeid

– Det er mange flere underskrifter enn det som er normalt for et slikt brev, sier Maravela.

Underskriftene tyder på at de har reist til mange forskjellige steder, blant annet i nåtidens Syria eller sørøst-Tyrkia og besøkt folk, men ett navn som Maravela mener å kunne tyde i samlingen underskrifter er Sotas.

– Denne mannen er kjent fra mange anbefalingsbrev, og han hørte hjemme i byen Oxyrhynchos i Egypt.

Dette var en viktig by i antikkens Egypt, og oldtidsbyen er også et av de rikeste funnstedene av papyrus i hele Egypt på grunn av eksepsjonelt gode bevaringsforhold.

Sotas er ingen hvemsomhelst. Gjennom søk i databaser over papyrustekster og arbeidet til andre forskere som jobber med papyrustekster om tidlig kristendom i Egypt, kan det virke som om han var en slags tidlig biskop i Oxyrhynchos, ifølge Maravela.

– Han blir aldri omtalt som biskop i noen kilder, men andre forskere har påpekt at han har funksjoner som man kan tenke seg at de tidlige kristne biskopene har, sier Maravela.

I detektivarbeidet til Maravela dukket det opp en annen viktig del av puslespill i 2016, da to forskere publiserte et etiopisk manuskript fra 1200-tallet og en oversettelse som faktisk inneholder en liste over alle de tidlige biskopene i Egypt i denne tidsperioden.

Igjen dukker Sotas opp i dette dokumentet, som sier at han var biskop i Oxyrhynchus rundt år 260-280, noe som klaffer med Maravelas dateringen av dokumentet. I tillegg dukker det opp referanser til en annen person som sannsynligvis har skrevet under på dette anbefalingsbrevet.

Disse kildene om de tidlige kristne lederne har blitt reprodusert og oversatt gjennom mange århundrer, så det er mye usikkerhet rundt disse dokumentene.

– Man vet for eksempel ikke om de originale forfatterne lager en idealisering av den tidlige kirkens historie og har funnet opp en liste, sier Maravela.

– Dette anbefalingsbrevet kan sannsynligvis bekrefte at disse menneskene faktisk eksisterte.

Men hva kan vi egentlig vite om hva dette brevet betyr?

En teori

Maravela er klar på at dette er hennes tolkninger av en fragmentert og delvis utydelig papyrus, men hun mener det begynner å tegne seg et bilde av de som bar dette brevet.

– Disse menneskene kan ha gått fra kristen gruppe til kristen gruppe i løpet av sin reise, og møtt de lokale kirkelederne.

– Så har de fått en underskrift og en anbefaling og gått videre. Alle disse menneskene som har skrevet under på anbefalingsbrevet er kanskje lokale ledere for kristne grupper en gang rundt siste halvdel av 200-tallet.

Denne papyrusen som befinner seg i samlingen på UiO er sannsynligvis ikke det originale reisebrevet heller. Flere tegn tyder på det kan være en kopi som ble skrevet av originalen da disse to mennene var på besøk i Oxyrhynchos. Maravela forteller at det var vanlig å ta en kopi til egne arkiver av slike type brev.

– Men dette arkivet har blitt spredt til mange forskjellige steder etter ulovlige utgravninger i Oxyrhynchos på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, forteller Maravela.

Les også

Dødehavsrullene skjuler fortsatt mange historier