Det kraftige jordskjelvet som rammet i grenseområdet mellom Sør-Tyrkia og Nord-Syria 6. februar, er en av de verste naturkatastrofene på 2000-tallet. Noen timer senere rammet et svært kraftig etterskjelv også. I skrivende stund er rundt 38.000 mennesker bekreftet døde.

Tyrkia ligger i et svært aktivt geologisk område i verden. Samtidig er Tyrkia et land med svært mange og gamle kulturhistoriske minner. Mange av disse har overlevd en rekke svært kraftige jordskjelv i løpet av flere århundrer, men noen ganger står ikke byggverkene imot.

LEs OGSÅ

Hva skjedde med kjemperiket til hettittene?

Kulturminner

Et av de største rikene som har sitt utspring i Tyrkia, er kjent som hettittenes rike. Det eksisterte for rundt 4.000-3.000 år siden og strakk seg over store deler av dagens Tyrkia, Syria og Kypros.

Riket ble styrt fra byen Hattusa. Denne byen er delvis gravd ut og kan besøkes i dag i nærheten av byen Boğazkale i Sentral-Tyrkia.

Hettittenes innflytelse strakte seg langt utenfor dette området. Et sted som sannsynligvis var en gammel hettitt-utkikkspost, fantes på en ås sør i Tyrkia. Her ligger nå Gaziantep-borgen.

Dette er nå et av de hardest jordskjelv-rammede områdene i Tyrkia. Området ligger i Gaziantep-provinsen, oppkalt etter den mellomstore byen Gaziantep.

Bilder av Gaziantep-borgen som er delvis rast sammen, gikk verden rundt i etterkant av jordskjelvet.

Deler av veggene har rast ut, og åssidene er dekket av gamle mursteiner og bygningsmasse fra borgen.

Men hva vet vi om denne historiske borgen?

En lang historie

Som mange steder i Tyrkia har denne høyden vært i bruk i svært lang tid. Arkeologiske undersøkelser har vist at det kan ha vært folk her for rundt 7.500 år siden.

Denne perioden kalles kobberalderen i Tyrkia. Ifølge denne samlingen med arkeologiske forskningsartikler om forsvarsverk kan de eldste delene av byggverket spores til hettittene.

Ifølge arkeologene er åsen rundt 25 meter høy og går under navnet Kudret.

Men selve borgen er langt nyere. Den opprinnelige borgen skal ha blitt satt opp av romerne på 200-300-tallet e.Kr. På dette tidspunktet strakk Romerriket seg helt fra dagens Portugal i vest og inn i dagens Syria i øst.

Deretter skal borgen ha blitt bygget ut noen århundrer senere. Dette skal ha skjedd under regjeringstiden til keiser Justitian (525-563), ifølge nettsiden til de tyrkiske museene.

Da hadde Romerriket kollapset, og Øst-Romerriket sto igjen. Dette kalles også Det bysantinske riket, som varte helt til 1400-tallet.

Det osmanske riket

Denne borgen har også vært i bruk av Det osmanske riket, ifølge museumsnettsidene. Der står det at borgen ble jevnlig reparert, noe som kanskje forklarer de ganske plettfrie murene som sees på bilder før borgen raste sammen.

Her opplyser de også om at det ble bygget en ny bro opp til borgen under sultanen Suleiman den store på 1500-tallet. Det skal også ha vært en langt større borg med flere forsvarsverker, men disse er borte.

Denne borgen er bare et av kulturminnene som kan ha blitt ødelagt i jordskjelvet. Mer informasjon kommer nok senere, men UNESCO har allerede annonsert at gamlebyen i Aleppo i Syria er rammet. Den er på listen over verdens kulturarv hos FN-organisasjonen.

De skriver på sine hjemmesider at flere konstruksjoner har kollapset her. De påpeker også at flere UNESCO-steder i Tyrkia kan ha blitt rammet av jordskjelvet, men at de foreløpig ikke har fått rapporter om det. Dette inkluderer for eksempel Göbleki Tepe og monumentet Nemrut Dağ.

Göbleki Tepe kan være et av de aller eldste templene som er funnet og er rundt 12.000 år gammelt.

Landområdet har også vært sentralt for flere viktige tidligere sivilisasjoner. En av de mest kjente er Troja. Dette er et ekte arkeologisk funnsted i Marmara-området i dagens Tyrkia, men Troja er mest kjent fra den greske legenden hvor de greske bystatene beleiret byen i ti år.

LES OGSÅ

Hvorfor ble ikke jordskjelvet i Tyrkia varslet på forhånd?