Forskere tar prøver fra askelag i Omo Kibish-formasjonen.
Forskere tar prøver fra askelag i Omo Kibish-formasjonen.

De eldste levningene fra Homo Sapiens i Øst-Afrika er eldre enn forskere har trodd

Ny datering viser at Omo-levningene i Etiopia er mer enn 230 000 år gamle.

Noen av de eldste knoklene etter moderne mennesker er fra sørvest i Etiopia.

Levninger etter to Homo Sapiens ble funnet nær elva Omo i 1967 og 1974 i Omo Kibish-formasjonen.

I 2005 ble fossilene datert til å være hele 195 000 år gamle. Det gjorde knoklene til datidens eldste fossiler etter vår art.

Nå viser det seg at levningene som kalles Omo 1 er langt eldre enn det man har trodd. Det har et internasjonalt team ledet av forskere ved University of Cambridge funnet ut.

Forskerne har knyttet et lag med vulkansk aske, som lå over knoklene, med et massivt vulkanutbrudd.

Det tilsier at vår artsfrende i Etiopia levde for mer enn 230 000 år siden. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature.

Rekonstruksjon av Omo 1.
Rekonstruksjon av Omo 1.

Ny rekord i 2017

Tidligere regnet man at moderne mennesker oppstod for omtrent 200 000 år siden. Men Omo-levningene er ikke lenger de eldste man kjenner til.

I 2017 daterte forskere eldgamle knokler i Marokko til å være over 300 000 år gamle.

Det viste seg altså at Homo sapiens oppstod over 100 000 år tidligere enn det som var kjent. En genetisk studie fra 2017 støtter teorien.

Mennesket fra Marokko hadde en mer avlang skalle og mindre hjerne. Det ble stilt spørsmål ved om individet kunne kalles Homo Sapiens eller om det var en forløper.

Aurélien Mounier, paleoantropolog ved Musée de l’Homme i Paris, deltok i den nye studien.

Han sier i en pressemelding at i motsetning til fossiler som er regnet for å tilhøre tidlige stadier av Homo Sapiens -slekten, så har Omo 1 utvilsomt de samme karakteristikkene som moderne mennesker, med samme form på kraniehvelvet og hake.

Den nye dateringen av Omo-levningene passer med den oppdaterte tidslinjen for menneskehetens utvikling.

Usikkerhet om alder

Céline Vidal forteller at det har vært mye usikkerhet rundt dateringen av Omo-levningene.

– Fossilene ble funnet i en sekvens under et tykt lag med vulkansk aske som ingen hadde klart å datere med radiometriske teknikker fordi asken er for finkornet, sier hun i en pressemelding.

Radiometrisk datering er når forskere måler alderen på en bergart eller annet materiale ved hjelp av nedbrytingen av radioaktive naturlige isotoper.

Det er dette askelaget forskerne nå mener å ha klart å datere.

Omo Kibish-formasjonen, i nærheten av der fossilet ble funnet.
Omo Kibish-formasjonen, i nærheten av der fossilet ble funnet.

Hvilket vulkanutbrudd?

Forskerne har jobbet med å få oversikt over vulkanutbrudd i området. De var interessert i vulkanutbrudd som skjedde rundt de tider da tidlige Homo Sapiens levde der.

Forskerne samlet inn vulkansk pimpstein som de kvernet ned til pulver.

– Hvert utbrudd har sitt eget fingeravtrykk - sin egen evolusjonshistorie under overflaten, som bestemmes av veien magmaen fulgte, sier Vidal.

– Når du har knust steinen, frigjør du mineralene så du kan du datere dem og identifisere den kjemiske signaturen til det vulkanske glasset som holder mineralene sammen.

Glass defineres forresten som materialer som dannes ved at væsker avkjøles uten å krystallisere.

Fant match

Forskerne fant at det kjemiske fingeravtrykket i asken stemte med et massivt utbrudd fra Shala-vulkanen, som er rundt 400 kilometer unna.

– Først så jeg at det var en geokjemisk match, men vi hadde ikke alderen til Shala-utbruddet, sier Vidal.

– Jeg sendte umiddelbart prøvene av Shala-vulkanen til kollegene våre i Glasgow slik at de kunne måle alderen på steinene. Da jeg mottok resultatene og fant ut at den eldste Homo sapiens fra regionen var eldre enn tidligere antatt, ble jeg veldig opprømt.

Gjenstår å finne maks-alder

Siden Omo-levningene lå under det daterte askelaget, er de eldre.

Forskerne skriver at minimumsalderen er 233 000 år med en usikkerhet på pluss eller minus 22 000 år.

Ifølge en pressemelding fra Nature trenges det videre forsking for å avgrense hva maks-alderen på Omo-levningene kan være.

Referanse:

Céline M. Vidal, m. fl.: «Age of the oldest known Homo sapiens from eastern Africa», Nature, 12. januar 2022. DOI: 10.1038/s41586-021-04275-8

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS