Annonse
Et utvalg skaller som viser tydelige slagskader og kutt. Dette er bare noen av skallene som stammer fra sjakten i Somerset i England.

Ble disse 37 menneskene massakrert for over 4.000 år siden? 

Forskerne beskriver parterte og oppdelte kropper i bunnen av en sjakt i Sommerset i Storbritannia. 

Publisert

Et svært dramatisk funn i Storbritannia har vært gjennom en revurdering og blitt beskrevet i en ny artikkel i tidsskriftet Antiquity. 

Minst 37 menn, kvinner og barn ble sannsynligvis massakrert og kastet ned i en 15 meter dyp sjakt. 

Kroppene bærer preg av mye vold.  

– Jeg tenker at dette er heftig, sier Lene Melheim til forskning.no. Hun er førsteamanuensis og arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo. 

Disse levningene ble avdekket på 1970-tallet, men nå er det gjort nye analyser og dateringer for å se hva moderne arkeologiske metoder kan avdekke om funnet. 

Og forskergruppen tror at det kan være snakk om en massakre. 

Det er svært mange kuttmerker på knoklene. De har slagskader og tegn på å ha blitt delt opp. Forskerne mener det kan være snakk om slakting og kannibalisme. 

– Dette er en dristig tolkning, sier Melheim. Hvorfor, skal vi komme tilbake til. 

En dyp sjakt

Den dype sjakten ligger ved et sted kalt Charterhouse Warren på landsbygda i Somerset i Sør-England. 

– Skjelettene ligger i en sjakt, noe som nesten kan forstås som en inngang til underverdenen. 

I sjakten er det spor av flere arkeologiske lag etter mennesker fra forskjellige tidsperioder. De eldste levningene stammer fra noen helt nyfødte barn, og det er noen gjenstander der - dette tolkes som en formell begravelse. 

Men så kommer levningene etter det forskerne forstår som en voldsom massakre. 

Her er det mennesker i alle aldre, fra nyfødte til barn, ungdommer og voksne. Og det er mange spor etter vold. Det er minst 37 mennesker, men det kan være langt flere, ifølge forskerne. Det er også en del dyreknokler. 

Flere av skallene bærer preg av slagskader, og minst 20 prosent av knoklene har kuttmerker. 

Et skulderblad med tydelige kutt- og skrapemerker.

Forskerne har brukt radiokarbondatering til å slå fast når disse menneskene levde og mener at restene er fra en enkelthendelse som kan ha skjedd mellom 2210 til 2010 f.Kr. 

Det er usikkerheter ved radiokarbondatering, og du kan lese mer inngående på forskning.no om hvordan denne metoden egentlig fungerer.

Forskerne mener også å se spor etter kannibalisme.  

Kannibalisme ved Charterhouse Warren?

Hvorfor alle disse menneskene ble behandlet på denne måten og akkurat hva som skjedde her, er det ingen som vet. 

Arkeologene må tolke ut fra funnene. Anne Lene Melheim trekker fram at dette er et godt eksempel på et tidligere funn som kan gi ny innsikt ved hjelp av moderne metoder. 

Og basert på de nye funnene mener forskerne at dette var en massakre av stort sett lokalt bosatte folk. De har gjort isotopanalyse av knoklene, som kan si noe om hvor menneskene har vokst opp og spist mat. Forskjellig mat vil etterlate forskjellige signaturer. 

Dette sier ikke noe om hvem gjerningspersonene eventuelt var. 

Arkeologene beskriver dette som en mulig del av en voldsspiral i området, men det er spekulasjon. Forskerne er klare på at dette er sporene etter en helt enestående og unormal hendelse. 

De dramatiske kuttmerkene og slaktesporene mener forskerne kan være spor etter kannibalisme. Dette tror Melheim kan bli en omdiskutert del av tolkningen. 

Slik ser det ut i området ved Charterhouse Warren i Somerset, med åser og kalksteinsformasjoner.

Slakting, bitemerker og innvoller

Hun forteller at det er vanskelig å slå fast at mennesker har spist menneskekjøtt her, selv om det kan ligne på slakting i arkeologisk sammenheng. 

– Det kan være mange årsaker til partering av lik, sier hun. 

En alternativ tolkning forskerne også tar opp, er at det kan være en del av et ritual. Noe som kan forkorte reisen til det hinsidige i forbindelse med en voldelig død. 

Hun trekker fram at det finnes gjenstander som er lagt ned med disse menneskene også, så det er mulig å se på det som en veldig uvanlig begravelse. Men dette er usikkert. 

Forskerne trekker fram både bitemerker, kanskje fra menneske, og forsøk på å splitte knoklene for å komme til den næringsrike beinmargen. 

Arkeologene argumenterer også for at noen kuttmerker på ribbein kan tyde på at voldsutøverne har prøvd å fjerne innvoller. Melheim understreker at hun ikke er osteolog, altså ekspert på knokler, men hun synes det er oppsiktsvekkende. 

Hvorfor kannibalisme? 

Forskerne mener det ikke er noen åpenbare grunner til at disse menneskene skulle ha blitt spist. Det er for eksempel få tegn til at menneskene her opplevde noen sultkatastrofe. 

Dette kan bety at kannibalismen var en del av konflikten. Forskerne sammenligner det med å bli dehumanisert og behandlet som dyr. 

Men det er mer å finne ut av her. Melheim trekker fram noe forskerne vier liten plass i studien, men nevner i en bisetning. 

To ungdommer bar på spor etter pestbakterier, Y. pestis, i tennene. Tenner i svært gamle hodeskaller kan holde på DNA-materiale som er relativt godt bevart og som dermed kan analyseres med nye teknikker. 

Hva dette betyr, er foreløpig uklart, men forskerne vet ikke hvor mange som eventuelt var infiserte. 

Melheim trekker det fram som et av flere interessante, mulige aspekter å undersøke ved dette funnet. 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS