En regntung vårdag i 2018 fikk arkeologen Kjell André Brevik en sterk innskytelse.

Han bare måtte oppsøke Gaulfossen – like ved der han bor.

Uten å si ifra til noen tar han beina fatt og sklir nedover de bratte skrentene.

Dragningen mot fossen skulle vise seg å bære frukter.

– Det var som om jeg entret en tidskapsel fra bronsealderen, sier han.

Arkeologenes morsomste funn

I sommer spør vi arkeologene om å dele sine morsomste funn. 

Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres. 

Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.

(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)

Kan ha søkt ly der

– Jeg skulle egentlig sjekke om det fantes noen interessante hellere der, sier Brevik. 

Hellere er steder hvor bergveggen luter utover og skaper naturlig ly mot vær og vind.

– Ligger de gunstig til, er sjansen stor for at mennesker før meg har søkt ly under berget, sier han.

Mennesker har oppholdt seg og bodd i hellere og huler gjennom hele forhistorien.

Uthogde figurer

Ferden opp er kronglete og vanskelig. Fossen bruser og frodig skog skyter opp fra alle kanter.

Vel framme under helleren lar han hånden gli over bergveggen.

– Fossesprøyten dekker berget med en tynn og glatt hinne av alger, sier han. 

Plutselig merker han rugler i berget. Omrisset av en uthogd båtfigur kommer til syne.

Han fortsetter å stryke vekk algelaget med en fuktig mosedott.

Figuren er én av flere titalls prikkhogde helleristninger. De viser dyr, båter og mennesker. 

– Kanskje var det rundt to tusen år siden sist det sto et menneske foran båtfigurer og reinsdyrbukker mens vårflommen fikk fjellet til å dure, sier Brevik.

Våkner til live med lommelykt

Det er Breviks arkeolog-øyne som gjør det mulig å oppfatte helleristningene.

Selv etter at de har blitt renset for alger og smuss, kan det være vanskelig å se dem.

– Lyset har også mye å si der, sier han.

Når han legger lommelykten skrått langs berget, våkner de prikkhogde figurene til live.

Breviks funn gjør noe med både han selv, fagfolkene som tar turen og folka i nærområdene.

– De ble klar over at selv områder like utenfor stuedøra kan by på de mest fascinerende fortellinger, bare man vet hvordan man skal lytte og lete, sier han.

Arkeologer reiser over land og strand for å lete – og kanskje – finne.

Breviks viktigste funn blir altså gjort like ved der han bor på Hovin i Gauldal.

32 figurer

Det er en snirklete vei ned til funnet, men etter hvert som fagfeller også tar turen, danner det seg gradvis en tydeligere sti.

Siden 2018 har arkeologene kartlagt og dokumentert 32 enkeltfigurer på stedet.

– Arkeologer og geologer har jobbet sammen for å finne ut hvor gamle bildene er. Det har de gjort ved å se på strandlinjer og landskapets historie, sier han.

Figurene blir datert til å stamme fra eldre bronsealder.

Oppdagelsen av helleristningene gir han en spesiell følelse.

– Det er vanskelig å beskrive det, men jeg hadde jo en følelse av at det kunne være noe å finne der den vårdagen, sier Brevik.

De fleste ville nok bli veldig overraska.

– Jeg fikk heller bekreftet at noe som skulle være der, var det. Akkurat som en tidskapsel, sier han.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les flere artikler i serien Arkeologenes morsomste funn:

Dukket opp på 12 meters dyp: – Jeg kunne nesten ikke tro det

Arkeologenes morsomste funn: Fant spor etter samisk bosetting i vikingtiden