Arkeologenes morsomste funn

I sommer spør vi arkeologene om å dele sine morsomste funn. 

Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres. 

Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.

Da arkeolog Harald Bugge Midthjell fikk høre at den kunstige innsjøen Nesjøen i Tydal skulle tappes for vann, var planen allerede klar. 

Han hadde et ønske om å finne samiske kulturminner. 

– Da Nesjøen ble fylt opp på 70-tallet, så ble det aldri gjort noe særlig arkeologiske kartlegginger der. Så det var jo en glimrende mulighet til å få tilgang til sjøbunnen og få kartlagt hvor mye som faktisk var der.

Tidligere har det vært vanskelig å bevise at det fantes samisk befolkning i Trøndelag ved starten av vikingtiden. Det de fant, endret dette. 

Samiske ildsteder

I området ved Nesjøen avdekket nemlig Midthjell og kollegaene flere samiske ildsteder. 

– Ildstedene kunne dateres helt tilbake til vikingtiden og 700-tallet. Det er en periode da det slett ikke er kjent at det var noe særlig samisk bosetting i Trøndelag. Det er jo egentlig ganske stort. Det betyr veldig mye for forståelsen av jernalderen og vikingtida i Norge.

For de fleste vil nok ildstedet se ordinært ut, men for arkeologene var dette et tydelig tegn på samisk tilstedeværelse. 

– Samiske ildsteder er ofte bygd opp på en spesiell måte, som man kan kjenne igjen fra tradisjonelle boplasser av en viss størrelse, og bygd opp med steiner omkring, som gjør at det helt klart er boplasser, ikke bare et kaffebål eller en leirplass.

Nytt landskap

Området arkeologene skulle lete i, hadde vært fylt med vann i flere tiår. Dette gjorde arbeidet annerledes enn det Midthjell hadde vært med på før.

– Det er jo sjeldent at alt av vegetasjon er fjernet. Som regel går man rundt i et tett kratt og skal prøve å se variasjoner i tykkelsen på gress, og kanskje en eller to steiner som stikker opp av torva, og det er jo fryktelig vanskelig.

Det er likevel et stort arbeid.

– Jobben er jo egentlig i stor grad å sortere hva som er av betydning og hva som bare er rot og skrot.

Historien i et nytt lys

Midthjell håper at funnet kan gjøre at vi ser på vikinghistorien på en litt annerledes måte enn tidligere. 

– Det gamle vikingtidssamfunnet var nok mer mangfoldig enn det vi har trodd. Det føles som det viktigste jeg har bidratt med i min karriere så langt. Jeg har jo funnet gull, vikingskip og sånt tidligere, men de små kullbitene fra ildstedene er viktigere enn alt dette.

Dette funnet gjør det klart at samene har en plass i fortellingen. 

– Det har jo selvfølgelig fryktelig mye å si, ikke minst for den samiske befolkningen, som nå har en mye større mulighet for å argumentere for sin rett og sin plass i Midt-Norge.

Et ønske om nye funn

Arbeidet er ikke over for Midthjell, og han håper at han kan finne mer som kan bidra til vår forståelse av samenes historie. 

– Jeg har i hvert fall fått litt blod på tann. Jeg prøver å få kartlagt flere områder og tatt ut flere karbondateringer, slik at vi kan få utvidet det bildet vi sitter med.

Med nye funn kan de se sammenhenger mellom eldre funn og kanskje lære mer om hvor samene har bodd. 

– Hvem vet hvor det stopper. Det er jo bare pirket i overflaten.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Forskere fant verdens eldste vin: – Helt spektakulært

Barnegravene i Østfold: Dette vet vi om det unike funnet