Nesten 900 av de fascinerende statuene skal de ha laget, menneskene som befolket Påskeøya på 1200-tallet.
Statuene i seg selv kan være opptil ti meter høye og veie over 70 tonn. Det har vært forsket mye på hvordan de ble fraktet rundt på øya og hvordan de ble løftet til oppreist stilling.
Sannsynligvis ble de vugget av gårde omtrent slik du vil flytte på et kjøleskap.
I en fersk undersøkelse har arkeologer sett nærmere på hattene mange av dem har på hodet. Hattene alene kan veie nesten 12 tonn.
Tok hatten og gikk
Herre min hatt! Overkropp og hodeplagg er hugget ut i ulike typer med stein. (Foto: Sean Hixon)
Hattene kan ikke ha vært en del av selve statuen. De består nemlig av en helt annen bergart som stammer fra et steinbrudd et helt annet sted på øya enn der hodene er hugget ut.
Hodepryden var nok enklere å flytte rundt. Siden de er runde, kan de trilles.
– Den beste forklaringen er at råmaterialet til hattene ble rullet til stedet der statuene sto, sier professor Carl P. Lipo ved Binghampton University i staten New York.
Der ble hattene hugget til sin endelige fasong. Men fortsatt gjensto oppgaven med å lette på den 12 tonn tunge hatten.
Da nyttet det ikke å stå med lua i hånda. Lipo og arkeologkollegaene hans tror de har funnet løsningen. De mener de er de første som har oppdaget dette, og de fortjener kanskje en fjær i hatten.
Menn for sine hatter
– Hattene ble rullet opp til toppen langs digre ramper, sier Lipo i en pressemelding.
På tegningen under ser du hvordan forskerne tror dette foregikk.
Høy i hatten. Overkroppen lener seg mot en jordvoll som også fungerer som rampe for hatten. (Illustrasjon: Sean Hixon)
Ved å fylle opp med jord og stein på den ene siden av statuen kunne de trekke hatten oppover den slake skråningen.
Etterpå var det bare å grave alt sammen bort igjen.
Annonse
– Denne tilnærmingen minimerer anstrengelsen det er å få hatten til toppen av statuen, sier Lipo i en annen pressemelding.
