Oddbjørn Holum Heiland brukte fredagskvelden på å sette i gang med gravingen bak Setesdalshuset fra 1740, som han og kona Anne skal utvide litt bakover.

– Jeg skulle ikke grave så mye, bare bitte litt i en skråning bak huset, for å få litt mer plass mellom hus og terreng, forteller Heiland.

Da han fjernet torv på toppen først, fant han en avlang stein. Han tenkte ikke så mye på den, la den til side, og gravde videre.

Når graveskuffa tok tak i neste lag, morenelaget under torva, stakk det plutselig opp en jerndings.

– Jeg kikket på den og tenkte at dette ligner veldig på et sverdblad. Og da jeg slapp ut det som var i skuffa, så datt selve håndtaket på sverdet ut.

Oddbjørn skjønte at steinen han nettopp hadde flyttet kanskje var en gravstein. Han googlet litt og fant et nesten identisk sverd fra Vikingtiden gravd opp på en annen plass tidligere.

– Da tenkte jeg at det måtte være noe vikinggreier.

Så gjorde Oddbjørn akkurat det arkeologene vil at folk skal gjøre i en sånn situasjon. Han sluttet å grave og samlet det han hadde funnet så det ikke skulle bli borte. Og ringte fylkeskommunen mandag morgen.

Allerede dagen etter var fylkesarkeolog Joakim Wintervoll på plass, sammen med Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Kulturhistorisk museum.

De kunne bekrefte at joda: Her lå nok en viking begravet.

Sverdmote fra vikingtiden

Det er ikke hverdagskost å bli ringt om et mulig funn av sverd fra vikingtiden akkurat.

– Jeg måtte egentlig bare slenge meg rundt og høre hva som var mulig, sier Wintervoll.

– Jo-Simon og jeg dro opp sammen og så på dette, og det var ganske tydelig at her har man funnet en grav. Det er et meget sjeldent funn. Det er veldig spennende.

Det er på sverdet arkeologene ser at funnet er fra vikingtiden. De to bitene som er funnet av Holumsverdet er til sammen rundt 70 centimeter langt. Sverdbladet er nesten 5 centimeter på det bredeste.

– Men det er håndtaket på sverdet som forteller oss at det er fra vikingtiden, forklarer Wintervoll.

Sverdhåndtak er mote, og stilarten funnet denne gangen i Setesdal plasserer det til rundt slutten av 800 og opp mot 900-tallet.

– Vi har stilartdateringer fra år 0 og oppover, så vi har god oversikt over hvordan disse håndtakene har forandret seg fra tidlig jernalder og opp til middelalder, sier Wintervoll.

Ekteparet Holum Heiland hadde søkt om lov til å få bygge ut, de bor tross alt i et gammelt hus fra 1740.

– Vi trodde ikke det var sannsynlig at man skulle finne noe her, sier Wintervoll.

– Det er ganske langt fra de nærmeste kulturminneområdene.

Dessuten har det blitt gravd rundt huset før. Det er en ren tilfeldighet at akkurat denne biten aldri har blitt rørt.

– Vi er veldig takknemlig for at de stoppa og sa ifra, sier fylkesarkeologen.

Våpen og forgylte smykker

Det var ikke bare et sverd og en mulig gravstein som ble funnet i Setesdal-graven.

En lanse, altså et langt spyd, lå også i graven. Disse forbindes med kamp fra hesteryggen, men foreløpig er ingen andre spor funnet som kan si noe om dette er en ryttergrav.

Så ble det funnet forgylte glassperler og en beltespenne.

– Da vi skulle legge spennen inn i boksen som leveres til museet så vi at det glitret i gull i overflaten der, så vi tror det er rester av litt gullmaling, forteller Wintervoll.

Det ble også funnet et beslag, eller en slags spenne brukt til å holde sammen for eksempel en kappe, i bronse – med dyremotiv.

Og til slutt en rekke metallbiter som kanskje kan være noe, det vil nærmere undersøkelser vise.

En særlig rik våpengrav

– Det er ikke hverdagskost at vi finner våpengraver fra vikingtid, og denne graven er dessuten litt rikere enn det vi er vant med og har litt bedre bevarte metallgjenstander enn vi er vant med, sier Jo-Simon Frøshaug Stokke, arkeologen ved Kulturhistorisk museum som ble med Wintervoll for å undersøke funnet.

– Vi er mer vant til å finne en og annen gjenstand, ikke et helt våpensett med både sverd og lanse, og smykker.

Samtidig er ikke funnet unikt, påpeker Stokke.

– Dette er et våpensett vi kjenner fra andre graver i vikingtid. Og Setesdal er et sånt område der vi har funnet denne typen våpengraver før, sier han.

Les også

Nytt vikingskip-funn: – En spektakulær oppdagelse som kaster lys over de tidligste vikingkongene

Den som en gang ble begravet her var fra et høyerestående sjikt, om det råder ingen tvil.

– Selv om vi ofte ser for oss vikinger med hjelm og sverd, så var det de færreste som hadde råd til det. Folk flest på tokt hadde bondevåpen som øks og spyd, forteller Stokke.

I denne graven har noen fått ta med seg både sverd og lanse.

– Sånn sett er det rikt i seg selv, men så kommer disse smykkene i tillegg. Her er det en som har hatt litt ressurser, sier Stokke.

Og smykkene kunne absolutt ha tilhørt en mann.

– Når vi ser våpen, tenker vi mann, og når vi ser smykker, tenker vi dame. Men dette er helt moderne skiller, sier arkeologen.

– Vikingene var glade i å smykke seg. Det er absolutt ikke unikt med smykker i mannsgraver. De var fjonge folk. Så er det en større diskusjon om det fantes kvinner som bar våpen, og det er noen indikasjoner på det etter hvert.

Synlige graver markerte eierskap

Det er ikke sikkert graven har vært så stor. Den kan ha vært bare en grop i bakken som så ble dekket av en liggende eller stående stein.

At graven ligger akkurat her, er ikke tilfeldig.

– En sånn grav er aldri tilfeldig, sier Stokke.

– Gravlegging gjøres av etterkommere etter personen som har dødd. De skal hevde rett på jorda der den personen ligger.

Stokke forteller at det har ligget et gårdstun med flere små gårder bare 100-150 meter unna plassen der graven er funnet. Det er rimelig å anta at den gården strekker seg tilbake til den tiden eller enda lengre, ifølge arkeologen.

– Et mønster vi ser, er at man gravlegger de som har eid jorda like i nærheten av gården og gjerne synlig i god avstand fra allfarvei. Folk som passerer, ser graven og vet da at de folka som bor her, har slektskap som har bodd her lenge. Dette er våre slektninger. Vi legger krav på denne jorda og har gjort det i flere generasjoner. Det er den synlige gravens funksjon, sier Stokke.

I Setesdal-graven er det ikke spor etter noen haug, men steinen som Oddbjørn Holum Heiland fant, var mest sannsynlig en gravstein.

Den har antagelig ligget oppå gropen som var en grav eller stått oppreist.

Der har den ligget i tusen år. Helt til en fredagskveld for en uke siden.

Mer graving til uka

Kulturhistorisk museum har bestemt at det blir mer graving på plassen neste uke.

I det lille som er igjen, forventer ikke arkeologene å finne så veldig mye.

– Men vi håper at det kan dukke opp et bein så vi kanskje kan si noe om kjønn og alder på den personen som er gravlagt der, sier Stokke.

Muligheten for det kommer an på om personen ble brent eller om det er et lik som er lagt ned.

– Det meste av organisk materiale som bein er nok borte, men noe kan vi jo håpe på.

Tilbake i Setesdal synes Oddbjørn Holum Heiland det blir spennende å se om arkeologene finner noe mer.

Litt skeptisk var han, før han tok kontakt med fylkeskommunen.

– Blir det helt stopp med byggingen her nå, tenkte jeg. Men det har gått veldig greit, de har vært veldig enkle å ha å gjøre med på fylket.

Dette tar ikke lang tid, er beskjeden han har fått.

– Så er det ikke krise med litt utsettelse heller, jeg har mye annet jeg uansett må gjøre her. Det er jo ganske spesielt. At vi har en vikinggrav rett bak huset vårt.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Denne spennen ble trendy på slutten av vikingtiden og middelalderen

les også 

Vikinger tagget runer på den store løven i Venezia