Arkeologer har i flere omganger oversett at landskapet ved Trygge Slot på Falster gjemmer på en hemmelighet fra vikingtiden. Forskerne måtte se området fra oven for å oppdage at landskapet gjemmer et enormt vollanlegg.
Arkeologer har i flere omganger oversett at landskapet ved Trygge Slot på Falster gjemmer på en hemmelighet fra vikingtiden. Forskerne måtte se området fra oven for å oppdage at landskapet gjemmer et enormt vollanlegg.

Enormt vikinganlegg i Danmark oppdaget fra luften – var oversett i 100 år

I århundrer har et enormt vollanlegg fra vikingtiden og middelalderen blitt oversett. Moderne teknologi har nå oppdaget den kanskje største danske vikingborgen.

Publisert

På begynnelsen av 1900-tallet besøkte historiker og forfatter Vilhelm la Cour et område på Falster i Danmark som bærer stedsnavnet Trygge Slot.

Området var preget av store hauger, og det het seg at det en gang hadde ligget et borganlegg her. Dessverre måtte historikeren slukøret konstatere at restene var forsvunnet og ødelagt.

Samme konklusjon nådde arkeolog Hans Stiesdal fram til da han undersøkte området på 1950-tallet.

– De visste at det hadde eksistert et borganlegg på stedet en gang, men de konkluderte med at det hadde blitt pløyd vekk av bønder. De overså rett og slett anlegget, antagelig fordi det er så stort at det er vanskelig å få øye på, forteller Lars Meldgaard Sass Jensen, som er ekstern førsteamanuensis på Avdeling for Arkeologi og Kulturarvsstudier ved Aarhus Universitet i Danmark.

Ved hjelp av satellittfotografier og moderne teknologi som framhever konturer i landskapet, har forskere imidlertid oppdaget at anlegget ved Trygge Slot slett ikke er forsvunnet: Forskerne har funnet et kjempestort vollanlegg, antagelig en borg, som er datert til perioden fra slutten av 800-tallet til 1200-tallet – det vil si fra vikingtiden og i begynnelsen av middelalderen.

Om prosjektet

Et enormt vollanlegg på størrelse med sju fotballbaner er funnet ved området Trygge Slot på Falster.

Anlegget ble oppdaget ved hjelp av satellittfotografier og LIDAR-teknologi.

Innledende utgravinger ble diskré utført av Museum Lolland-Falster i 2016.

2. juni 2020 begynner nye utgravinger av anlegget i samarbeid med Aarhus Universitet.

Prosjektet er støttet av Dronning Margrethe II's Arkæologiske Fond og foretas dessuten i samarbeid med Skørringe Gods.


Kilde: Museum Lolland Falster

Nye utgravinger

I sommer vil Museum Lolland-Falster i samarbeid med Aarhus Universitet gjennomføre arkeologiske utgravinger av anlegget.

– Det er utrolig spennende. Anlegget er veldig uvanlig på grunn av størrelsen, og fordi det har vært i bruk så lenge. Men spørsmålet er hva det er. Hva har anlegget blitt brukt til? Det håper vi å finne svar på, sier Lars Meldgaard Sass Jensen, som deltar i utgravingene sammen med et team av arkeologistudenter.

Ved det danske Nationalmuseet vekker det nye funnet også begeistring hos en vikingforsker som ikke er involvert i prosjektet.

– Det blir veldig spennende å følge utgravingene. Hvis det stemmer at anlegget går helt tilbake til 800-tallet, er det et høyst usedvanlig funn, sier arkeolog Anne Pedersen.

Oppdaget fra luften

Anlegget ble oppdaget av Museum Lolland-Falster med arkeolog Leif Plith Lauritsen i spissen.

Forskerne måtte bokstavelig talt se alt sammen fra oven for å gjøre oppdagelsen. De så på satellittfotografier av området og brukte dessuten teknologien lidar til å få øye på konturene av anlegget.

Lidar-teknologien bruker laserlys for å skape presise 3D-modeller av området.

– Lidar-kart gjør det mulig å se landskapets overflate uten trær og andre vegetasjon. Det innebærer at landskapets konturer trår veldig tydelig fram, forteller Lars Meldgaard Sass Jensen.

– Så det var først da man fikk Lidar-kart av området at man kunne se at det var snakk om et kjempestort og sammenhengende anlegg på Falster.

Lidar-teknologi gjør det mulig å se konturene av et landskap uten vegetasjon. Her ses et LIDAR-bilde av vollanlegget ved Trygge Slot.
Lidar-teknologi gjør det mulig å se konturene av et landskap uten vegetasjon. Her ses et LIDAR-bilde av vollanlegget ved Trygge Slot.

Kanskje eldre

Lidar-teknologien har også banet veien for en rekke andre arkeologiske funn, inkludert en skjult Maya-by i Guatemalas jungel og en forsvunnet megaby i Mexico – og forskere har flere ganger forutsagt at teknologien vil føre til en rekke nye oppdagelser av forsvunne historiske skatter.

Da arkeologene hadde oppdaget anlegget ved Trygge Slot på luftfotografier og lidar-kart, utførte Leif Plith Lauritsen en rekke innledende arkeologiske studier av stedet i 2016, inkludert karbon 14-dateringer av brannlag funnet i vollene.

– Dateringene viste at anlegget i hvert fall har vært i bruk fra slutten av 800-tallet og fram til 1200-tallet. De mange leirelagene som vollen er bygget opp av kunne faktisk tyde på at anlegget kanskje er vesentlig eldre, sier Jensen.

Han legger til at det vil kreve nye karbon 14-dateringer å fastslå om det faktisk er så gammelt.

Eksisterte samtidig med Blåtanns borger

Dateringen av Trygge Slott innebærer at anlegget har eksistert samtidig med de klassiske vikingborgene – også kalt ringborger – som noen forskere mener ble oppført av vikingkongen Harald Blåtann.

Berømte eksempler på de sirkulære festningsanleggene er Trelleborg på Sjælland, Fyrkat i Himmerland og vikingborgen ved Køge, som ble oppdaget i 2014.

– Men ringborgene ble oppført på et bestemt tidspunkt, med et bestemt formål og deretter opphører de med å eksistere. Ved Trygge Slot på Falster har vi derimot 400 års kontinuerlig bruk av anlegget. Både før og etter ringborgene, påpeker Jensen.

Anne Pedersen fra Nationalmuseet understreker også at vi bare kjenner til noen få større anlegg fra 800-tallets Danmark, noe som gjør den nye oppdagelsen ekstra interessant.

– De klassiske ringborgene hører til i de siste tiårene av 900-tallet, og ellers har vi Danevirke (historiske danske befestninger i Sydslesvig, red.) fra 800-tallet og en kanal fra 700-tallet på Samsø. Men ellers kjenner vi ikke til store anlegg av den karakteren fra perioden. Så det er virkelig interessant hvis vi får bekreftet at anlegget er så gammelt, sier hun.

Lolland-Falster) 
	2. juni 2020 begynte arkeologer tre ukers utgraving av vollanlegget ved Trygge Slot. Arkeologer fra Museum Lolland-Falster og Aarhus Universitet deltar i utgravingene – fra Aarhus Universitet deltar også en gruppe arkeologistudenter.
Lolland-Falster) 2. juni 2020 begynte arkeologer tre ukers utgraving av vollanlegget ved Trygge Slot. Arkeologer fra Museum Lolland-Falster og Aarhus Universitet deltar i utgravingene – fra Aarhus Universitet deltar også en gruppe arkeologistudenter.

Omtalt av Saxo?

Forskerne vet fortsatt ikke hvem som har bygget anlegget, eller hva det har blitt brukt til. Den eneste skriftlige kilden som kanskje kan relateres til Trygge Slot-anlegget, stammer fra historiekronikøren Saxo Grammaticus (om lag 1160–1208).

I 1158 skrev han om et slag der en hær fra Vendernes land i det nåværende Tyskland og Polen ble slått tilbake ved et festningsverk som kalles Falsternes fellesvirke.

– Venderne var hedenske folkeslag som levde langs Østersjøens sørkyst. Noen av dem bosatte seg i løpet av 1000-tallet på Lolland og Falster, mens andre av dem bedrev sjørøveri og plyndret de danske kystene i løpet av 1100-tallet, forteller Lars Meldgaard Sass Jensen.

– Saxo skrev at de folkene som bodde på Falster, gjemte seg bak et forsvarsverk når venderne angrep, og det kunne passe med at det er det vi har funnet her, legger han til.

Hittil har man imidlertid antatt at Saxo omtalte et annet og mindre imponerende vollanlegg som kalles Falsters virke, som ligger Hannenovskoven i nærheten. Men forskerne mener nå at Saxo i stedet kan ha omtalt det nyoppdagede anlegget ved Trygge Slot.

Sju fotballbaner

Det nyoppdagede anlegget har visse steder opptil 18 meter høye voller og strekker seg over 78 000 kvadratmeter – et område på størrelse med sju fotballbaner. Det innebærer at det arealmessig er snakk om Danmarks største borg fra vikingtiden, forteller Jensen.

Anlegget strekker seg over flere hundre meter langs en naturlig banke omgitt av hindringer som sump, myr og sjø. Strategiske steder er det anlagt massive voller og vollgraver.

Arkeologene har ifølge Museum Lolland-Falster konstatert at vollene har blitt bygget, brent, ødelagt, gjenoppbygd og bygget ut i flere omganger i løpet av sin 400-årige levetid.

Under de innledende studiene har arkeologene dessuten støtt på rester av et antatt tårn av tre og en vollfot – det vil si en steinsetting på vollens innside – og en brolagt indre vollgate anlagt i 1100-tallet.

I dag er det anlagt golfbane ved vikinganlegget. Her er nordvollen fotografert – sett forfra.
I dag er det anlagt golfbane ved vikinganlegget. Her er nordvollen fotografert – sett forfra.

Hva kan det være?

Utgravingsleder Leif Plith Lauritsen var opprinnelig overbevist om at det var snakk om en tilfluktsborg, fram til arkeologene oppdaget den brolagte veien.

Veien tyder ifølge Lauritzen på at borgen har vært mye bedre befestet og organisert enn han først antok.

– Det er mer enn en tilfluktsborg. Det er en form for administrasjonsborg. Hvis det er spor av permanent vikingtidbebyggelse på borgområdet, kunne det tyde på at en mektig stormann eller fyrste har bodd der. Om han har betraktet seg som dansk eller kanskje vendisk, det vet vi ikke, sier Lauritzen til TV2 Øst.

En annen teori er at det kan være snakk om et lokalt kultsted eller en handelsplass som har blitt befestet.

– Et så stort og omfangsrikt anlegg kan bare ha blitt bygget av noen med en viss makt og tilstrekkelige ressurser til rådighet. Hvem det har vært, vet vi ikke. Men anlegget har eksistert gjennom en veldig sentral periode, da Danmark som vi kjenner det, ble samlet og skapt. Så vi håper vi kan få mer kunnskap om hvilken rolle Falster og kanskje borgen her har spilt, avslutter Lars Meldgaard Sass Jensen.

Referanse:

«Museum Lolland-Falster stikker skuffen i Trygge Slot», pressemelding fra Museum Lolland-Falster, 2020

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.