Bearbeidet obsidian ble brukt langt mot nord i steinalderen, selv om den ikke fantes der naturlig. Steinen er et ypperlig verktøy på grunn av de skarpe kantene. (Foto: Vladimir V. Pitulko mfl 2019)
Bearbeidet obsidian ble brukt langt mot nord i steinalderen, selv om den ikke fantes der naturlig. Steinen er et ypperlig verktøy på grunn av de skarpe kantene. (Foto: Vladimir V. Pitulko mfl 2019)

Steinalderen:
Eksotisk stein dukket opp på fjern øy utenfor Sibir

Steinalderfolk reiste trolig langt for å skaffe verktøy.

Publisert

På øya Zhokhov nord for Sibir i Russland har arkeologer gravd ut enorme mengder verktøy, fra våpen til kjøkkenutstyr, og rester etter dyr som har blitt spist.

Utgravingene som startet i 1989, tyder på at det bodde en liten gruppe mennesker der i steinalderen.

Arkeologene fant også små biter av obsidian. Naturens svarte glass kan bearbeides til skarpe kanter og er dermed godt egnet som verktøy.

Men den spesielle vulkanske steinen finnes ikke naturlig i området. Hvordan i all verden kom den dit?

Importerte varer

Russiske og amerikanske forskere analyserte 14 av de 79 bitene obsidian ved hjelp av røntgenstråling.

De fant ut at obsidianen trolig landet der for rundt 8000 år siden og stammer fra området rundt Krasnoye-innsjøen øst i Sibir.

Innsjøen ligger 150 mil unna i luftlinje. Reiseveien på landjorda er anslagsvis 200 mil. Det tilsvarer omtrent strekningen Kristiansand-Tromsø.

For 8000 år siden var ikke Zhokhov en øy, men en del av fastlandet. Folket som bodde der sto dermed fritt til å bevege seg til andre områder til fots.

De reiste sannsynligvis også med hundesleder. Noen av de eldste restene etter tamme hunder og sleder er funnet her.

Øya Zhokhov ligger 76 grader nord. I steinalderen var den en del av fastlandet. Innsjøen Krasnoye ligger 150 mil unna i luftlinje. (Illustrasjon: Google maps)
Øya Zhokhov ligger 76 grader nord. I steinalderen var den en del av fastlandet. Innsjøen Krasnoye ligger 150 mil unna i luftlinje. (Illustrasjon: Google maps)

Byttet til seg verktøy?

Det var likevel altfor langt for datidas mennesker å dra til innsjøen helt øst i Sibir, mener forskerne.

Men de kan ha møtt handelsfolk på halvveien. Reisende med obsidian i bagasjen.

Kanskje de byttet til seg varer eller drev en primitiv form for handel. For eksempel ved Kolyma-elven, der forskerne også har funnet gammel obsidian.

Selv om de bodde i utkanten av det meste, levde nok ikke folket i nord så isolert som forskerne har trodd.

Referanse:

Vladimir V. Pitulko mfl: They came from the ends of the earth: long-distance exchange of obsidian in the High Arctic during the Early Holocene. Antiquity, vol. 93, nr. 367, februar 2019. Doi: 10.15184/aqy.2019.2. Sammendrag.