Denisova-hulen i Sibir. (Bilde: Richard (Bert) Roberts)
Denisova-hulen i Sibir. (Bilde: Richard (Bert) Roberts)

I denne hulen i Sibir har det bodd to forskjellige menneskearter i en periode på over 200.000 år

Men når bodde de der, og bodde de der sammen?

Published

Dette er Denisova-hulen i sør-Sibir i Russland. Her har det blitt funnet noen svært mystiske menneskerester som har gitt navn til en helt egen gren av menneskeheten: Denisovanerne.

Dette er en art eller underart av menneskeheten som er genetisk forskjellig fra både neandertalere og moderne mennesker, noe som har gitt dem et eget navn.

Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om denne menneskearten, som for eksempel om eller når de døde ut, men det skal ha levd Denisovanere i denne hulen for rundt 50.000 år siden.

Denisovanerne ble oppdaget i 2010, etter DNA-tester fra en knokkel fra denne hulen viste at de skilte seg fra andre, kjente mennesketyper. Og genene lever sannsynligvis videre.

Men Denisova-hulen ble brukt av flere forskjellige menneskarter i et svært stort tidsrom. En ny forskningsartikkel i Nature gjør et forsøk på å lage en detaljert tidslinje for denne helt spesielle hulen i Sibir.

Neandertalere

Selve hulen har et areal på rundt 270 kvadratmeter. Den består av tre forskjellige kamre, hvor det største har en takhøyde på rundt ti meter.

Inne i denne hulen har tydeligvis mange forskjellige mennesker funnet ly. Utgravninger har også avdekket neandertalerknokler, steinverktøy og andre gjenstander som har blitt brukt av menneskehender.

Men hvordan man skal finne ut når det var folk her er en vanskelig oppgave. Den mest pålitelige og mest brukte dateringsmetoden, karbon-14, har en stor tidsbegrensning: Den kan ikke brukes effektivt på ting som er eldre enn 50 000 år. forskning.no har tidligere sett nærmere på denne metoden og forklart hvorfor dateringen fungerer på denne måten.

Men det finnes andre metoder som kan brukes til å datere ting som er eldre enn dette, og selv om de er mer unøyaktige, kan de være med på å gi et bilde av når denne hulen ble brukt.

Forskerne har blant annet brukt termoluminescens, som er en teknikk som kan brukes til å anslå når et mineral ble sist utsatt for sollys eller ble brent. De har samlet inn kvarts fra flere forskjellige lag og steder i hula som brukes i dateringen.

Du kan lese mer om denne teknikken i historien om de tidligste Homo sapiens-knoklene som har blitt funnet.

I kombinasjon med andre teknikker mener forskerne de har en ide om når denne hulen ble brukt.

Lang, lang tid

Og basert på resultatene ble denne hula brukt over en lang, lang periode. Forskerne mener at denisovaner-fossilene stammer fra en periode som strakk seg fra omtrent 287 000 til 55 000 år siden.

Sporene etter neandertalerne var fra en periode mellom 190 000 år siden til 97 000 år siden.

Selv om disse periodene går inn i hverandre, betyr det ikke at de bodde der samtidig. Dette er svært mange år, og forskerne vet ikke akkurat når hulen ble brukt av de forskjellige menneskeartene.

En annen studie har gjort karbon-14-dateringer av gjenstander som har blitt funnet i hulen, blant annet noen smykker laget av bein. Disse har blitt datert til å være et sted mellom 43 000 og 49 000 år gamle, og det er sannsynligvis denisovanere som har laget dem, mener forskerne.

Homo sapiens kom til dette området for rundt 43 000 år siden, ifølge Wikipedia, men det har ikke blitt funnet noen rester etter moderne mennesker i Denisova-hulen.

Et beinsmykke som har blitt datert i prosjektet. (Foto: Tom Higham, University of Oxford)
Et beinsmykke som har blitt datert i prosjektet. (Foto: Tom Higham, University of Oxford)

Referanse:

Jacobs mfl: Timing of archaic hominin occupation of Denisova Cave in southern Siberia. Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-018-0843-2. Sammendrag

Douka mfl: Age estimates for hominin fossils and the onset of the Upper Palaeolithic at Denisova Cave. Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-018-0870-z. Sammendrag