I mer enn 6.000 år har en familiehemmelighet ligget begravd i en gammel avfallshaug i Ertebølle i Danmark.

Nå har en gruppe DNA-jegere avslørt at to steinalderfolk som ble funnet her, har et nært bånd: De er far og sønn.

– Det er fantastisk og epokegjørende at man etter mer enn 6.000 år plutselig kan koble folk sammen og se at det er far og sønn. Det er helt sprøtt at det i det hele tatt lar seg gjøre, sier Bjarne Henning Nielsen. 

Han er arkeolog og forskningsleder ved Vesthimmerlands Museum og medforfatter av den nye studien som avslører slektskapet mellom de to steinalderfolkene.

De ble funnet i en såkalt kjøkkenmødding. Det er en avfallshaug nær en steinalderboplass hvor det er funnet rester etter måltider og redskaper, ifølge Store norske leksikon.

Mannen fra avfallsdynga

Faren fra avfallshaugen var allerede kjendis blant steinalderarkeologer.

Han går under navnet Ertebøllemannen. Arkeologer fra Nationalmuseet i København gravde ut hans nesten komplette skjelett og sønnens knokler i 1890-årene.

Ertebøllemannen var det første menneskeskjelettet som ble funnet i Danmark som uten tvil var fra en jeger og sanker, påpeker forskerne i studien.

– Funnet var med på å endre hele vår forståelse av steinalderen, og avfallshaugen i Ertebølle endte opp med å gi navn til en helt ny internasjonal kultur, sier Louise Villadsen. 

Hun er arkeolog og daglig leder ved Stenaldercenter Ertebølle i Nordjylland.

– Helt fantastisk

Ertebøllekulturen varte fra 5.400 til 4.000 f.Kr. Den strakte seg over hele Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland. Ertebøllemannen, hans sønn og de andre fra kulturen var jegere og sankere. De var dyktige fiskere som først og fremst levde av mat fra havet.

– Det er ikke så mange graver fra Ertebøllekulturen, og det kan være vanskelig å forestille seg livet for 6.000 år siden. Men nå sitter vi plutselig med to skjeletter som blir mye mer levende for oss, sier Louise Villadsen.

– Det er ikke bare en mann og noen barnebein funnet på en avfallshaug. Det er far og sønn. Det er helt fantastisk, sier hun.

Vitner om fortidens familieliv

Den nye oppdagelsen er bare en liten brikke i et stort forskningsprosjekt. Prosjektet har resultert i fire studier i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Forskerne har konkludert med at dagens dansker ikke er i slekt med Ertebøllemannen eller andre tidlige danske steinaldermennesker. I stedet stammer de i stor grad fra et folk fra steppene rundt dagens Russland og Ukraina som kom vandrende for rundt 5.000 år siden.

– En megakul bieffekt, er ordene arkeolog Felix Riede på Aarhus Universitet bruker om at familieforholdet mellom de to eldgamle menneskene er avslørt.

– Når vi kan finne folk som er i slekt med hverandre, kan vi også begynne å få en forståelse av de biologiske og kulturelle reglene for hvordan fortidens familier og samfunn var organisert, sier Riede. 

Han er professor ved Afdeling for Arkæologi og Kulturarvstudier og har ikke vært med på den nye studien.

– Vi kan ha en tendens til å projisere våre egne relasjoner tilbake i tid, men det finnes mange andre familietyper rundt om i verden, og det kan være vanskelig å vite hvilke typer som dominerte tilbake i tid. Men her kan DNA-studier hjelpe oss.

Han understreker at det er for tidlig å trekke vidtrekkende konklusjoner om familielivet i Ertebølle-tiden basert på ett enkelt funn av en far og en sønn.

Men i utlandet bekrefter flere nyere studier av massegraver fra steinalderen (for eksempel her og her) at DNA-analyser kan gi et nytt vindu til å studere organiseringen av familielivet før i tiden, påpeker Riede.

DNA-forsker: Vi er veldig sikre

I tillegg til Ertebøllemannen og hans sønn, er 98 andre gamle skjeletter fra Danmark med i den nye studien. Til tross for årtusener med nedbrytning av skjelettene og DNA-et deres, er forskerne tydelige:

– Vi er veldig sikre på at det er far og sønn. Vi har kartlagt store deler av arvestoffet deres, og vi kan derfor si det veldig presist, sier Morten Allentoft. 

Han er professor ved Curtin University i Australia og førsteforfatter på studien som viser at det er far og sønn.

– Dette familieforholdet er bare en liten sidenote i vår store studie, men det er en morsom historie, fordi Ertebøllemannen er et av våre mest ikoniske oldtidsfunn og har gitt navn til hele Ertebøllekulturen.

Døde de samtidig?

Studien kan ikke avdekke om far og sønn ble gravlagt samtidig.

Den lille guttens knokler ble funnet omtrent en meter fra farens skjelett på den gamle avfallshaugen.

– Den gang foregikk ikke arkeologiske utgravninger slik som i dag. Det var arkeologer fra Nationalmuseet som sto bak utgravingen av Ertebølle-haugen, men selve gravingen ble utført av lokale arbeidere. De hadde ikke den samme faglige evnen til å forstå og notere det de fant, sier Louise Villadsen.

Blant datidens arkeologer ble det at Ertebølle-folk ble gravlagt i en avfallshaug, sett som et tegn på at Ertebøllekulturen kanskje ikke hadde så stor omsorg for de døde.

– Det ble sett på som primitivt at døde mennesker ble kastet på en avfallshaug blant all slags søppel. Men den oppfatningen har endret seg mye siden 1890-årene. Det kan ha vært ritualer knyttet til de døde som er vanskelige å avkode i dag, sier Villadsen.

Ertebølle-folk ville være nær de døde

Ertebøllemannen ble lagt på ryggen med beina tett sammen og armene ned langs siden. Han ble trolig pakket inn i skinn eller bark og begravd et lite stykke ned i avfallshaugen, sier Villadsen.

– Oppå ham lå et tynt lag aske med brente østersskjell. I Ertebøllekulturen tilberedte folk østers over bål og spiste dem. De spiste med de døde på avfallshaugen eller helte suppe over dem, forklarer hun.

– På alle mulige måter var det viktig for folk i Ertebøllekulturen å ha de døde nær seg, der de bodde. Vi kan også finne eksempler på at de døde er gravlagt inne i hus eller på toppen av hus, legger hun til.

Ertebøllefolket regnes for å ha vært de siste i Danmark som var jegere og sankere. De bodde først og fremst ved kysten, bekker og elver. Der levde de av jakt og fiske og av nøtter, bær og urter som de samlet i skogen.

De siste i urørt natur

– De var de siste menneskene som levde i nesten urørt natur i Danmark. Etter Ertebøllefolket kom bøndene og forandret landskapet og naturen, sier Villadsen.

– Ertebøllefolket var spesialisert på å være fiskere, og de ser ut til å ha levd et godt liv med nok å spise.

– De var mørkhudede, hadde blå øyne, men var ikke like høye som oss. Men man kan se på knoklene deres at de var tettbygde og sterke - de var bygd for å leve i naturen.

Ifølge den nye studien forsvant Ertebøllefolket nesten helt da en bølge av bønder vandret inn i Danmark fra sør.

Beina fra Ertebøllemannen og sønnen tilhører det danske Nationalmuseet og er i museets samling av eldgamle skjeletter ved Panum Instituttet i København.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Overraskende funn: MS-gener kan ha vært en fordel for forfedrene våre

Hvor gamle ble egentlig folk i steinalderen?