I den aller største delen av menneskehetens historie har vi levd som tradisjonelle jegere og sankere. Vår menneskeart, Homo sapiens, spredte seg ut i verden fra Afrika for rundt 60.000 til 40.000 år siden.
Forskere estimerer at den forventede levealderen ved fødsel kan ha vært rundt 30 år i steinalderen, blant annet beskrevet i denne studien fra 2000.
Men hva betyr egentlig det? Er det slik at våre forgjengere som levde i steinalderen måtte lide seg gjennom korte, harde liv?
Forskning.no omtalte nylig en studie som anslo når folk i steinalderen fikk barn for første gang. Dette er basert på hvordan arvet DNA fra neandertalere endrer seg fra generasjon til generasjon, og du kan lese mer om studien her.
Dette brukes til å estimere tiden mellom generasjoner, og dermed anslå alder på foreldrene. De kommer fram til en snittalder på begge foreldre på 28 år i vestlige deler av Europa og Asia, mens den er høyere i Øst-Asia på 32 år.
Dette har mange reagert i kommentarfeltet på saken. Det høres jo ut som en høy steinalder-alder.
Men hva kan egentlig forskningen si om hvor gamle folk ble i steinalderen?
Urfolk og spedbarnsdødelighet
– Uttrykket forventet levealder er egentlig ganske irrelevant, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet og har skrevet boken «Historien om oss», om menneskeartens opprinnelse.
– Alle samfunn i verden har hatt høy barnedødelighet i fortiden.
En svært lav forventet levealder ved fødsel betyr ikke at folk flest dør i denne alderen. Den forventede levealderen viser et snitt av forventede leveår, som kan gi et misvisende bilde på hvor gamle folk egentlig blir.
Et tenkt eksempel kan være tre barn i en søskenflokk. To av disse barna lever til å bli 80 år, mens det ene barnet dør i løpet av det første leveåret. Dette gir et snitt på litt over 53 år i forventet levealder for disse søsknene.
Dette betyr altså at folk kan bli gamle, selv om snittet ser lavt ut.
En metode er å se på moderne eller historiske jeger-sankersamfunn som nesten lever som i steinalderen. I mange år har forskere undersøkt moderne jegere og sankere.
De blir også gamle
Dette er stammer og grupper av folk som har levd på tradisjonelt vis helt opp til moderne tid. Eksempler på mye studerte stammer er Hadza-folket i Tanzania, Tsimane-folket i Bolivia og Aché i Paraguay. Her er det liten tilgang på moderne medisin, barseltilbud og andre ting som vi forbinder med det moderne livet.
Disse gruppene kan ha svært høy spedbarnsdødelighet, rundt 20-40 prosent ifølge den britiske forskeren Vybar Cregan-Reid hos The Conversation.
Det er ofte infeksjoner eller sykdommer som tar livet av så mange barn, men hvis barna rekker å bli 10-15 år, kan mange av dem ha et langt liv foran seg.
Annonse
Undersøkelsene tyder på at rundt 60 prosent av barna klarer seg til 15 år, forklarer Steinar Solheim. Han er førsteamanuensis og arkeolog ved Kulturhistorisk museum. Solheim har jobbet mye med steinalderen i Norge.
Men etter dette er det liten sjanse for å dø før man blir middelaldrende eller gammel, ifølge blant annet en studie publisert i Population Development and Review i 2007.
Her har forskerne samlet sammen undersøkelser fra mange forskjellige urfolks-stammer, og de finner at de fleste som overlever barndommen kan leve lange liv.
Fram til 40 er det liten sjanse for å dø, men etter dette øker sjansene for flere typer dødsårsaker. Likevel skjer de fleste dødsfallene i aldersspennet mellom 68 og 78 år, ifølge denne studien.
En levetid fra naturens side?
Dette tegner et helt annet bilde enn den gjennomsnittlige, forventede levealderen. Bare som et eksempel har Hadza-folket en forventet levealder på 33 år, blant annet på grunn av høy spedbarnsdødelighet.
Likevel er typetallet, altså den dødsalderen som dukker opp flest ganger blant alle dødsaldre, på 76 hos Hadza-folket.
Disse forskerne spekulerer i om spennet mellom 68 og 78 år er et slags naturlig punktum for menneskeliv uten avansert medisin, som dermed også beskriver steinalder-mennesker.
Samtidig er det svært trygt å leve i et moderne samfunn sammenlignet med jeger-og-sanker-samfunnet. Selv om de også kan bli opp mot like gamle som folk i moderne samfunn, er det større risiko for å dø på veien dit av for eksempel ulykker, sykdommer eller under barnefødsel.
Disse faktorene gjør at mange flere av folk i moderne samfunn overlever til alderdommen, slik at vår samlede forventede snittlevetid ved fødsel også blir høy, ifølge denne saken hos BBC.
Overføre til steinalderen?
– Man kan ikke alltid direkte overføre disse undersøkelsene til steinalderen, men det er jo en del av metodene vi bruker, sier Steinar Solheim.
Annonse
Skjeletter fra steinalderen tegner et litt annet bilde.
På 1960-tallet foreslo den franske antropologen Henri Vallois at få steinalder-individer ble 40, og eksepsjonelt få ble over 50. Dette baserte han på blant annet levninger som har blitt funnet etter steinaldermennesker.
Den vanligste, estimerte alderen på steinalderfolk var rundt 30-40 år da de døde, forteller Steinar Solheim til forskning.no.
– Det er litt uklart hvorfor det er sånn, men det kan ha noe med bevaringsforhold å gjøre. Knoklene etter barn og eldre individer kan være dårligere bevart, kanskje på grunn av porøsitet i knoklene, sier Solheim.
Flere skjeletter fra Norge, Sverige og Danmark har også tegn etter ulykker og skader, som tyder på livet var fullt av farer for steinalderfolket, ifølge Norgeshistorie.no. Her understrekes det også at folk kunne leve opp i 60-70-års alderen.
Men selv om skjelettmaterialet viser flest folk 30-40-års alderen, betyr det altså ikke at dette nødvendigvis var den vanlige dødsalderen.
– Den tanken har kanskje satt seg. Det er nok mange som har en forestilling om at det var hardt og brutalt, sier Steinar Solheim til forskning.no.
– Og det var nok hardt på sin måte, men det virker også som om det har vært et overskuddssamfunn.
Solheim forklarer at jegere og sankere ikke nødvendigvis trenger å jobbe mer enn en liten av del av døgnet for å skaffe det de trenger.
Men hvis steinalderfolk fulgte de samme mønstrene som moderne urfolk, er det mange som levde lenge nok til å bli både foreldre og besteforeldre. Og de kan kanskje ha fått barn senere i livet.
Barn i slutten av 20-årene?
Steinar Solheim forteller på generelt grunnlag at et anslag på rundt 30 år for førstegangsforeldre kan være sannsynlig. Han understreker at han ikke er godt kjent med forskningen.
Annonse
– DNA-metoder har vært med på å revurdere antagelse før.
– Men det er noe med at mennesker kan få barn ganske seint i livet. Dette gjør at foreldre har lang livserfaring, og kjenner landskapet og de kulturelle kodene godt.
Dette kan gi en fordel, spekulerer Solheim.
Torfinn Ørmen mener det virker som et godt anslag på førstegangsforeldre i steinalderen, samtidig som at metoden virker solid etter å ha sett på den nye forskningsartikkelen, som ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Den viste altså at foreldre kan ha vært rundt 28 i snitt vest i Europa og Asia, mens i Øst-Asia var snittet på 32. Neandertal-DNA-fragmentene har også noen kjønnsspesifikke elementer, som gjør at forskerne kan anslå at det ikke var så stor aldersforskjell på mellom foreldre i vest, mens i øst var fedrene eldre enn mødrene.
Aldersestimatene er et snitt for begge foreldre, og kan for eksempel bety at moren var 20, mens faren var 40. Dette gir et snitt på 30 år.
Dette kan tyde på kulturforskjeller mellom øst og vest som var tilstede i løpet av mange tusen år.
– Det er ikke uvanlig hos vår art at fedre er eldre enn mødre.
– Kvinner kan alltid få barn tidlig, men avhengig av samfunnsmodell vil alderen på førstegangsfedre variere, sier Ørmen.
Dette kan for eksempel være overgangsritualer, hvor mannen må bevise sin verdi for gruppa.
– De får ikke lov til å stifte familie før de kan brødfø dem. En eller annen tenåring får kanskje ikke lov til det, sier Ørmen.
Forskerne bak den nye studien er klare på at dette er omtrentlige tall, og de mener det trengs flere undersøkelser på å faktisk etablere hvor gamle steinalderforeldrene var.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?