Genstudien gir oss ny kunnskap om et viktig veikryss i Europas historie.

Studien viser at genene til de første bøndene som dyrket jorda i hjertet av Europa har flere fellestrekk med dagens innbyggere i Tyrkia, Syria, Irak og Iran enn med dagens europeiske befolkning.

- Dette er et interessant og viktig funn, sier professor Christopher Prescott ved Universitet i Oslo (UiO) til forskning.no.

Viktig veikryss

Hva skjedde da europeerne gikk over fra å være jegere og sankere til å bli jordbrukere?

Det har arkeologer diskutert lenge.

Det er enighet om at jordbruket i den vestlige delen av Eurasia oppsto for om lag 10 000 år siden i den fruktbare halvmånen mellom Iran og Middelhavet.

Men det er omstridt om spredningen av jordbruksteknikker til Europa to tusen år seinere skjedde via innvandrende bønder eller ved at jeger- og sankerfolk gradvis lærte seg teknikkene utviklet lenger sør og øst.

Steinalder-DNA

Moderne naturvitenskapelige teknikker kan bidra til å gi svar på fastlåste konflikter i arkeologifaget.

Det er nå mulig å hente ut DNA fra skjeletter fra steinalderen og lete etter genetiske markører som kan sammenlignes med DNA hos oss som lever i dag.

En ny australsk-ledet studie bruker DNA fra en hel gravplass nær Derenburg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt og sammenligner med genmaterialet til dagens innbyggere i Europa og det vestlige Asia.

Gravplassen er 7500 år gammel og lå i kjernen av den første europeiske jordbrukskulturen.

Denne kulturen kalles den båndkeramiske kulturen etter mange funn av keramikk med båndformede dekorasjoner. På fagspråket snakker man om LBK-kulturen og det finnes boplasser over hele store deler av det sentrale Europa, fra Ungarn til Polen, Tyskland og Frankrike.

Støtter innvandring

Resultatene fra den nye studien støtter teorien om at denne kulturen, og dermed det første jordbruket i Europa, oppsto som følge av innvandring fra sør og øst.

Hele gravplassen på det tyske funnstedet Derenburg Meerenstig II, som rommet 43 graver, er undersøkt.

Ikke alle gravene kunne brukes i studien, men nå er en rekke skjeletter DNA-analysert og sammenlignet med dagens befolkning i ulike land.

Resultater viser flest genetiske likhetstrekk mellom steinalderbøndene i Derenburg og dagens befolkning i Tyrkia, Syria, Irak og Iran.

Tegner kart

I tillegg har forskerne tatt de nye steinalderdataene og slått sammen disse med tidligere kartlegging av DNA fra steinalderbønder i andre deler av Europa.

Når dette materialet sammenlignes med DNA fra nålevende mennesker vises flest slektskapstreff mellom de europeiske steinalderbøndene og dagens befolkning i Tyrkia og Kaukasus.

Til sammen gir de to resultatene sterk støtte til innvandringsteorien.

Innvandringsrute

Deler av dagens befolkning i Europa har gener som tyder på et visst slektskap med de første bøndene.

Sporene kan følges som en kartlegging av en innvandringsvei fra sørøst mot vest og nordvest, over Balkan og Italia og langs de store elvedalene i Europa.

Studien som nylig er publisert i tidsskriftet PLoS Biology er ledet av australske forskere ved Australian Centre for Ancient DNA ved University of Adelaide og er et samarbeid mellom forskere i Australia, Russland, Tyskland og andre land.

Den bygger på tidligere og mer begrensede studier innenfor samme tema.

Rask innvandring

Arkeologi-professor Christopher Prescott ved UiO sier at de nye genstudiene støtter samme tolkning som han og andre har argumentert for med basis i arkeologiske funn.

Disse funnene tyder på en rask innvandring gjennom Balkan og inn i Sentral-Europa i løpet av bare noen få hundre år.

Innvandring kan ha skjedd både til lands og langs kystene av Middelhavet.

- Funn fra Kreta, Kypros og andre øyer i Middelhavet tyder på at disse bøndene kan ha beveget seg i båter og hatt med seg planter og husdyr om bord, sier Prescott.

Innvandringsteorier sto lenge sterkt i arkeologien. Prescott sier at etter annen verdenskrig falt slike teorier i kurs. Fra 1980-tallet kom dessuten lokale studier i fokus.

Fra 1990-tallet har det igjen vært mer interesse for store teorier som søker å forklare skiftene i menneskekulturen i stor skala og migrasjon er igjen inne i bildet.

- Bare begynnelsen

Prescott sier at datamaterialet i den australsk-ledede studien er begrenset, og kun baserer seg på 42 steinalderindivider. Man må derfor ta en god del forbehold når det gjelder konklusjonene.

Han er imidlertid ikke i tvil om at vi bare ser begynnelsen på hva genstudier kan gjøre for arkeologifaget.

- Dette føyer seg inn i det mønsteret vi ser av at naturvitenskapen kommer med mange av de viktigste nye dataene, sier han.

Tilnærming på tvers av vitenskapene blir stadig viktigere. Samtidig trenger arkeologene også begreper om politiske, kulturelle og sosiale forhold for å sette de nye dataene i en sammenheng, mener Prescott.

Referanser:

Wolfgang Haak, Oleg Balanovsky, Juan J. Sanchez, Sergey Koshel, Valery Zaporozhchenko, Christina J. Adler, Clio S. I. Der Sarkissian, Guido Brandt, Carolin Schwarz, Nicole Nicklisch, Veit Dresely, Barbara Fritsch, Elena Balanovska, Richard Villems, Harald Meller, Kurt W. Alt, Alan Cooper, the Genographic Consortium: ”Ancient DNA from European Early Neolithic Farmers Reveals Their Near Eastern Affinities,” PLoS Biology, 9. november 2010.

Richard Robinson: “Ancient DNA Indicates Farmers, not Just Farming, Spread West,” PLoS Biology, 9. november 2010.