Du leter kanskje etter...

Vi må spole tilbake til 1980-tallet for å forstå en av de aller største hendelsene på forskningsfeltet i 2023.

Folk med fedme får hjelp av medisin

I 1984 oppdaget forskere tarmhormonet GLP-1. Kroppen produserer GLP-1 når vi spiser, og det bidrar til å senke blodsukkeret. Samtidig skaper GLP-1 en sterkere følelse av metthet i hjernen og er med på å regulere appetitten. 

Rundt 20 år senere kom den første diabetesmedisinen som var basert på dette hormonet. Da oppdaget forskerne en bivirkning ved medisinen: De som ble behandlet med GLP-1 for diabetes, gikk også ned i vekt.

Resultatet av denne oppdagelsen ble dagens legemidler som Saxenda, Ozempic og Wegovy, som alle produseres av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk. Salget har raskt gått til himmels. På tampen av 2023 er slankemedisiner blant de mest solgte legemidlene i Norge. Salget av Ozempic vil passere godt over en milliard kroner i Norge i 2023. 

Legemidlene mot fedme er et medisinsk gjennombrudd, fastslår norske forskere overfor forskning.no. Tidsskriftet Science har kåret fedme-medisinene til det største gjennombruddet i 2023. 

Men samtidig som disse legemidlene er til veldig stor nytte for noen pasienter, er norske forskere bekymret for den raskt økende bruken. For hvor lurt er det å stå på livslang medikamentell behandling? 

Kunstig intelligens inn i helsevesenet

2023 ble året da det virkelig ble klart hva kunstig intelligens kan bidra med i helsevesenet. Forskning.no skrev om Gert-Jan fra Nederland som ble lam i beina og delvis i armene etter en sykkelulykke. En slags digital bro mellom hjernen og ryggmargen ga i år den nederlandske mannen bevegelse i beina. Ved hjelp av implantater kan han stå oppreist, gå 100 meter og til og med gå i trapper. 

KI var også løsningen for en kvinne som ble stum etter et hjerneslag. Hun fikk evnen til å snakke igjen. Forskerne brukte en video fra bryllupet hennes til å lage en stemme som lignet hennes egen.

Bærum sykehus og flere andre sykehus i Vestre Viken har tatt i bruk kunstig intelligens for å avdekke beinbrudd og korte ned køen på legevakten. 

Det er mulig å spare flere liv ved å bruke kunstig intelligens i helsevesenet, mener blant andre lege Ishita Barua med doktorgrad i KI. Hun peker på at færre kan dø av blodforgiftning og at det blir enklere å avdekke kreft. 

At KI var viktig i 2023, vises også gjennom at forsker Inga Strümke ved NTNU ble årets forskningsformidler. Boka hennes om KI, «Maskiner som tenker», hadde i oktober ligget et halvt år på bestselgerlisten.

Romtiden trykkes sammen og dras ut igjen – og supermassive sorte hull kolliderer

Gravitasjonsbølger er krusninger i romtiden: Romtiden blir trykket sammen og dratt ut i bølger. I år ble en ny klasse med gravitasjonsbølger sannsynligvis målt for aller første gang: Supermassive sorte hull som kolliderer.

Supermassive sorte hull er mer enn 100.000 til mange millioner ganger massen til vår egen sol. Gravitasjonsbølgene disse kollisjonene skaper, er enorme. Du kan lese mer om den nye oppdagelsen i forskning.nos artikkel om romåret 2023.

Gen-saksen Crispr godkjent til bruk på syke mennesker

2023 var også året da verdens første behandling med gen-saksen Crispr ble godkjent. Verktøyet for gen-redigering ble utviklet for ti år siden. I november godkjente britiske legemiddelmyndigheter en behandling mot to blodsykdommer – og dermed verdens første Crispr-terapi. Nyheten ble omtalt som «en historisk milepæl» i Nature. Behandlingen kalles casgevy og kan brukes ved blodsykdommene sigdcelleanemi og betatalassemi.

Crispr er en måte å redigere gener på. Det er basert på en oppdagelsen av en gensaks som finnes naturlig i immunsystemet til bakterier. Emanuelle Charpentier og Jennifer Doudna mottok nobelprisen i kjemi fordi de viste at denne gensaksen kan programmeres til å gjøre endringer i DNA-et til hvilken som helst organisme. Senere har det skjedd en stor utvikling av forskjellige type Crispr-verktøy, og det brukes på laboratorier i hele verden. 

Et nytt kapittel i historien om mennesker i Amerika

Noen helt spesielle fotspor strekker seg over en slette i nasjonalparken White Sands i dagens New Mexico i USA. Her er det tydelige fotavtrykk etter en gruppe mennesker som gikk her for mange tusen år siden. De er fra vår menneskeslekt – Homo sapiens. 

Dateringer ved hjelp av radiokarbon-metoden har vist at fotavtrykkene kanskje er et sted mellom 21.000 og 23.000 år gamle. Dette gjør dem til de klart eldste sporene etter mennesker i Nord-Amerika. 

Fotsporene i New Mexico flytter tidspunktet for når folk kom til Amerika med flere tusen år. Tidligere har forskerne ment at de første menneskene ikke kom til Amerika før for rundt 15.000 år siden. De skal ha kommet via en landbro over det som i dag heter Beringstredet i Alaska. 

Men i år kom altså forskere et langt steg nærmere å bekrefte at denne datoen bør skyves minst 5.000 år tilbake. 

Et etterlengtet lyspunkt i kampen mot Alzheimer

I juli i år godkjente USA legemiddelet Leqembi som påvirker utviklingen av Alzheimers sykdom. Medisinen reduserer plakk i hjernen hvis den brukes tidlig i sykdommen.

Forskerne har greid å fjerne det stoffet som har tydeligst sammenheng med Alzheimer. Virkestoffet Lecanemab binder seg til beta-amyloid og fjerner det. Beta-amyloid er et proteinstoff som virker negativt på hjernens nerveceller og danner plakk. Lecanemab har effekt både på sykdomsutviklingen og på de typiske symptomene på Alzheimers sykdom, som hukommelsestap og hvor godt man fungerer i hverdagen.

Dette er vitenskapelig sett et svært gjennombrudd, sa demens-ekspert Geir Selbæk i en artikkel fra Nasjonalt senter for aldring og helse på forskning.no i august. 

I Europa er medisinen fortsatt til vurdering. Det er nemlig bekymring for bivirkningene. Den mest fryktede bivirkningen er lett hjerneødem og mikroblødninger, som i verste fall kan være dødelig.

I sommer ble det også lagt fram gode resultater fra et annet antistoff, kalt donanemab. Denne medisinen kan bli godkjent i USA når som helst, ifølge Science, som kåret Alzheimer-medisinene til et av de største gjennombruddene innen forskning i år.

– Resultatene er minst like gode som for lecanemab. Vi får håpe at prisen vil falle hvis det kommer flere konkurrerende medikamenter på markedet, sier Selbæk.

Antimaterie faller samme vei som annen materie

– Det er et enormt resultat, sa fysikk-forsker Antoine Yves Marie Charles Camper til forskning.no i september. 

Etter flere tiår ble nemlig et sentralt fysikkresultat klart: Antimaterie faller samme vei som vanlig materie.

– Dette spørsmålet er nå besvart, konstaterte forskeren ved Universitet i Oslo som selv jobber med et antimaterie-eksperiment ved CERN. 

– Det er et veldig viktig resultat for hele fagfeltet.

Om antimaterie faller oppover eller nedover, sier noe om grunnleggende ideer om hvordan universet fungerer. Forskerne klarte altså å vise at tyngdekraften påvirker antimaterie - i dette tilfellet antihydrogen - på tilsynelatende lik måte som vanlig materie. Forskningen som ga gjennombruddet, kom fra et stort, internasjonalt samarbeid som heter ALPHA-eksperimentet.

Billigere og lettere tilgjengelig malariavaksine

Malaria tar over 600.000 liv hvert år. Etter over 30 års forskning har verden nå fått vaksine nummer to mot den fryktede sykdommen som spres fra mygg. Den nye vaksinen, R21/MatrixM, ble i år godkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO). WHOs Afrika-direktør, Matshidiso Moeti, tror vaksinene kan redde flere hundre tusen liv. 

Det var også et annet lyspunkt i arbeidet med malariavaksinering i år. En stor evaluering av verdens første malariavaksine, Mosquirix, viste at den reduserer antallet dødsfall hos små barn betydelig. Dette er den gruppen sykdommen rammer hardest. 

Den nye vaksinen er rimeligere og lettere tilgjengelig enn Mosquirix. Den er utviklet av Storbritannias University of Oxford. Vaksinen skal bli tilgjengelig i midten av 2024.

Men vaksinene hjelper ikke alle. Mosquirix skal bare være rundt 30 prosent effektiv og krever fire doser. Beskyttelsen svekkes etter bare noen måneder. Det er usikkert hvor mye mer effektiv den nye vaksinen er. 

Fant verdens eldste trestruktur

Ved en elv like over et stort fossefall i Zambia kom arkeologer over noe helt spesielt. De fant en trestruktur som i september i år ble datert til å være hele 476.000 år gammel. Det gjør den til verdens eldste konstruksjon laget av urmennesker. 

Den enkle strukturen fra steinalderen er laget ved å forme to tømmerstokker med skarpe steinverktøy funnet på stedet, ifølge The Guardian. Den ene stokken ligger over den andre og holdes på plass av et stort, omvendt U-formet hakk på undersiden. Dette kan ha vært en del av en gangvei eller plattform for dem som bodde langs Kalabo-elven, mener arkeologene. 

– En plattform kan brukes som et sted å oppbevare ting, for å holde ved eller mat tørr, eller det kan ha vært et sted til å sitte og lage ting. De kan ha lagt et lite ly på toppen og sovet der, sa professor Larry Barham til The Guardian i september. Han er arkeolog ved University of Liverpool og ledet arbeidet i Zambia. 

Dateringen tyder på at trestrukturen er fra lenge før Homo sapiens antas å ha dukket opp for rundt 300.000 år siden. Den kan være laget av Homo heidelbergensis, skriver The Guardian.  Trestrukturen kan tyde på at våre forfedre var mer avanserte enn tidligere antatt, ifølge arkeologene. Selve funnet ble gjort i 2019.

Funnet er banebrytende, ifølge Sonia Harmand, som er ekspert på tidlig steinalder-arkeologi ved Stony Brook University i New York. 

– Vi vet så lite om bruken av organiske materialer i de tidlige stadiene av vår evolusjon at dette gjør det til en veldig ønsket oppdagelse, sier hun til The Guardian. 

Gjentok fusjonsbragd – med større suksess

Til slutt en gjentakelse av en bragd fra desember 2022: Amerikanske forskere skal 30. juli i år igjen ha klart å hente ut energi fra en kjernefysisk fusjonsreaksjon – mer enn i forrige forsøk. 

Forskningen på fusjonsenergi har pågått i flere tiår. Da forskerne ved Lawrence Livermore National Laboratory lyktes for første gang, ble det omtalt som et gjennombrudd i forskningen på fusjonsenergi. 

Forskerne bruker laser for å få atomkjerner til å smelte sammen. I denne fusjonsprosessen omgjøres noe av massen til energi. Dette er i prinsippet det samme som foregår i sola, der hydrogenatomer smelter sammen og danner helium.

Listen er satt sammen av forskning.nos redaksjon.

Bilder (fra toppen):

Illustrasjon med årstallet 2023: Shutterstock/NTB

En kvinne holder en Ozempic-penn. Foto: Jaap Arriens/Sipa USA/NTB

Lammet mann som kan gå igjen. Foto: Gilles Weber

Ved sigdcelleanemi blir de røde blodcellene på sikt deformerte og avlange istedenfor runde. Formen ligner en sigd, derav navnet. Foto: Ezume Images/Shutterstock/NTB

Fotspor i White Sands i USA. Foto: National Park Service

Celler i en Alzheimer-påvirket hjerne med unormale nivåer av beta-amyloid som klumper seg sammen som plakk, som vist i brunt. Illustrasjon: National Institute on Aging/NIH/AP/NTB

En del av ALPHA-eksperimentet ved CERN, som nå har vist at antimaterie faktisk faller som vanlig materie. Foto: CERN

Et lite barn fra landsbyen Tomali i Malawi får verdens første vaksine mot malaria 11. desember 2019. Foto: Jerome Delay/AP/NTB

Arkeologer har i Zambia fant det de mener er verdens eldste trestruktur. Foto: Larry Barham/AP/NTB

Teknikere jobber med vedlikehold av fusjonsreaktoren. Foto: Philip Saltonstall/Lawrence Livermore National Laboratory/Reuters/NTB

Slik kan det se ut når to supermassive sorte hull kolliderer i to galakser som krasjer sammen. Akkurat disse sorte hullene er i midten av galaksen UGC 4211 og er ikke de samme som kanskje er målt i pulsar-forsøket. (Grafikk: ALMA ESO/NAOJ/NRAO; M. Weiss NRAO/AUI/NSF (CC BY 3.0))

LES OGSÅ

Blodprøve kan forutsi Alzheimer flere år tidligere

Populært «naturlig» søtstoff koblet til risiko for hjerteinfarkt og slag