Kroppen produserer nye hjerneceller gjennom livet. Nevrogenese, heter prosessen.

Alzheimers sykdom påvirker dannelsen av nye hjerneceller allerede tidlig i sykdommen. Men hittil har ikke forskerne vært i stand til å studere dette i pasienter som fremdeles er i live.

les også

Delfiner som strandet på kysten utenfor Skottland, hadde tegn på Alzheimers

Før Alzheimer

Nå har forskere ved King’s College London prøvd å samle blodprøver over flere år fra pasienter med mild kognitiv svikt, MCI. Det er en tilstand der de begynner å merke dårligere hukommelse og forståelse.

Mange av MCI-pasientene utvikler Alzheimers demens, og det skjer raskere enn hos andre. Av de 56 deltagerne i studien fikk 36 senere diagnosen Alzheimers demens.

– I studien vår utsatte vi hjerneceller for blod fra pasienter med MCI. Så utforsket vi hvordan disse cellene endret seg som en reaksjon på blodet etter hvert som Alzheimers sykdom utviklet seg, forklarer forsker Aleksandra Maruszak i en pressemelding.

Blod og nye celler

Professor Sandrine Thuret, som ledet arbeidet, snakker om tidligere studier på mus. Studiene har vist at blod fra unge mus kan virke foryngende på hjernen til eldre mus ved at det forbedrer nevrogenesen – altså at det blir dannet flere nevroner i hjernen.

– Det ga oss ideen til å lage en modell av nevrogenesen med hjerneceller og blod. Vi ville bruke denne modellen til å forstå prosessen og til å bruke endringene i nevrogenesen til å forutsi Alzheimer. Vi fant de første bevisene i mennesker på at blodsirkulasjonssystemet kan ha en effekt på hjernens evne til å danne nye celler, sier hun.

– Mulig å forutsi

Da forskerne brukte bare de blodprøvene som var tatt så tidlig som mulig, lengst mulig før pasientene fikk demens, fant de ut at endringene i dannelsen av nye hjerneceller skjedde tre og et halvt år før demensdiagnosen.

– Disse funnene er ekstremt viktige, hevder Edina Silajdžić, en tredje av forskerne bak studien. – De kan potensielt gjøre det mulig for oss å forutsi begynnelsen på Alzheimers sykdom tidlig og uten inngrep, sier hun.

– Veldig spennende

I Norge leder Tormod Fladby et prosjekt som skal finne risiko og mekanismer bak Alzheimer slik at det går an å komme tidlig i gang med behandlingen. Fladby er professor ved Universitetet i Oslo og lever nevroklinikken ved Ahus.

– Dette arbeidet er veldig spennende, sier han om den nye britiske forskningen. Han tror ikke at disse funnene er spesielt viktige for å stille tidligere diagnose. Derimot mener at han forskningen er viktig for å forstå sammenhenger og mekanismer for sykdomsutvikling.

Flere slags blodprøver

– Studien tyder på en rekke ulike komponenter i blodet som kan være viktige for å forstå mekanismene som påvirker nervecellene hos pasienter, sier Fladby. Da snakker han om pasienter som har de tilstandene som kommer før de utvikler demens.

Tormod Fladby forteller at det finnes andre blodprøver som han mener at gir enklere og mer presis informasjon som kan brukes til å stille en diagnose.

– Vi diagnostiserer ikke demens med blodprøver, men vi diagnostiserer sykdom som eventuelt kan gi demens, forklarer han. – I dette tilfellet: Alzheimers sykdom. Enkelte proteiner som vi måler i blodet, kan gi temmelig presis informasjon om du har denne sykdommen i hjernen eller ikke.

– Det er nå mange konkurrenter med ulike varianter som gir lovende resultater for tidlig diagnostikk av Alzheimers sykdom. Hvilken som til slutt viser seg å fungere best i praksis, er det for tidlig å si, ifølge Fladby

Tilbyr før sommeren

– Før sommeren planlegger vi å tilby nevrofilament lettkjede. Det er en måling i blodet som gir en klar indikasjon på nevrodegenerativ sykdom. Ikke bare Alzheimer, men også andre sykdommer som skader nervesystemet, slik som multippel sklerose, forteller han.

Etter denne første prøven er det et tidsspørsmål når det kommer flere prøver som kan gi spesifikk informasjon om diagnoser.

– Det er indikasjoner nå på at vi har behandling som bremser utviklingen av Alzheimer noe. Det er ikke fullgodt, men det er en begynnelse. Kombinert med tidligdiagnostikk og kunnskap om hvilke undergrupper av pasienter som har størst nytte av behandlingen, kan vi komme langt, sier han.

– Dette er veldig spennende, og det skjer mye bevegelse nå i dette feltet nå, sier Tormod Fladby til forskning.no.

Referanse:

Aleksandra Maruszak, Edina Silajdžić, Hyunah Lee, Tytus Murphy, Benjamine Liu, Liu Shi, Chiara de Lucia, Abdel Douiri, Evgenia Salta, Alejo J Nevado, Charlotte E Teunissen, Pieter J Visser, Jack Price, Henrik Zetterberg, Simon Lovestone og Sandrine Thuret: Predicting progression to Alzheimer’s disease with human hippocampal progenitors exposed to serum. Brain, januar 2023, doi: 10.1093/brain/awac472

les også

Blodprøve kan avsløre Alzheimers fem år før symptomer viser seg

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.