Sommeren 2023 gikk en mann ute på et jorde i Westfalen i Tyskland
med en metalldetektor.
Da den begynte å pipe, kunne Constantin Fried skimte noe gyllent
nede i de tjukke jordklumpene.
Det han så var en liten lås fra romertiden.
Forskere tror den kan ha blitt brukt til å låse en kiste
eller et smykkeskrin. Den kan også ha blitt båret som halskjede, ifølge nettstedet
Gizmodo.
– Jeg kunne nesten ikke tro det selv da jeg holdt funnet i
hånden, sier Fried i en
pressemelding.
Den svært lille låsen laget av gull og jern måler bare 1,1 cm x 1,2 centimeter og må være laget av en spesialiserte håndverker eller låsesmed.(Foto: Stefan Brentführer / LWL)
Eneste av sitt slag
Fried er en erfaren metalldetektorist.
Han kjente umiddelbart igjen den romerske låsen, men undret
seg over at den var så liten.
– Slike romerske låser er vanligvis mye større og består av
jern- eller bronsedeler, sier han i pressemeldingen.
En svært liten gjenstand
Fried leverte det unike funnet til forskere ved Landschaftsverband Westfalen-Lippe, som den tyske varianten av en norsk fylkeskommune.
De mener den gylne miniatyrlåsen er den eneste i sitt slag i Europa, og at jordet i Westfalen er det hittil nordligste funnet av slik lås i Tyskland.
De fant også ut at låsen er laget av jern og forgylt i gull.
Men det mest oppsiktsvekkende er at den er så veldig, veldig liten – bare litt over én centimeter lang og
bred.
Forskerne mener den må ha vært laget av en svært dyktig og spesialisert håndverker eller låsesmed i Romerriket en eller annen gang i det
3. eller 4. århundre.
En suvenir fra militærtjeneste?
Men hvordan kom låsen seg helt til Tyskland?
Forskerne tror den ble fraktet som handelsvare
eller som tyvegods.
Annonse
Det kan også ha vært en høytstående soldat som tok
den med seg hjem som en suvenir eller gave etter at han hadde i romersk militærtjeneste. Det foreslår en av forskerne som har studert den.
For 1.600 år siden ble låsen sannsynligvis sett på som ganske
spektakulær, uansett om den virket eller ikke. Derfor tror forskerne den kan ha blitt brukt som smykke
for å vise den frem.
Virker den?
De ville uansett finne ut av om den faktisk virket, om det gikk an å låse den fast i noe.
For å slippe å åpne den opp og risikere å ødelegge den tok de CT-bilder av låsen.
Da fikk de se at den faktisk hadde virket en gang, men at én av
delene nå var ødelagt.
CT-bilder gjør låsens innvendige mekanisme synlig: ramme med fjær (rød), bolt (blå), ødelagt boltføring (gul), stift for nøkkel (grønn), bunnplate (lilla) og innsatt kjedeledd (oransje).(Foto: Paul Scherrer Institute (Sveits) / David Mannes. Montasje: LWL / Corinna Hildebrand)
Kjede og nøkkel
De laget derfor en replika av låsen i en større størrelse.
Da inkluderte de et kjede og en nøkkel, slik de tenkte seg
at den faktisk så ut.
Replikaen var fire ganger større enn originalen. Det sier noe om hvor gode de romerske låsesmedene faktisk var, mener forskerne – som altså måtte opp fire ganger i størrelse for å klare å lage den.
– Jeg er henrykt over at vi kan komme opp med slike
høykaliberfunn her i Westfalen, sier forsker Georg Lunemann i pressemeldingen.
Forskerne laget en replika med kjede og nøkkel. Den var fire ganger større enn originalen.(Foto: Stefan Brentführer)
Rekonstruksjonen av låsen med kjetting i lukket tilstand, laget i skala 4:1(Foto: Stefan Brentführer / LWL)
