Folk fra området som dekker Skandinavia og Nord-Tyskland, spredde seg til Øst-, Vest- og Sentral-Europa mellom år 1 og 500 e.Kr., før vikingtiden, viser en ny DNA-studie.

Forskerne fant folk gravlagt i Polen, Slovakia, sør i Storbritannia og Italia med skandinaviske aner.

De oppdaget blant annet at en romersk soldat eller gladiator var 25 prosent skandinavisk, har The Guardian skrevet. Mannen var gravlagt i York da deler av De britiske øyer var kontrollert og okkupert av Romerriket. 

I studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, har forskerne analysert 1.500 genomer, altså arvemateriale. Det har de brukt til å undersøke forflytninger og kontakt mellom folk i Europa i det første årtusenet, altså mellom år 0 og 1000 e.Kr. 

Dette er en tidsperiode som blant annet dekker jernalderen, romertiden, folkevandringstiden og vikingtiden. 

Reiste til Skandinavia

Forskerne fant også ut mer. Det må ha vært en folkevandring til Skandinavia i andre halvdel av årtusenet, før vikingtiden. 

Innen år 800 e.Kr. hadde mange sør i Skandinavia aner fra folk i Sentral-Europa.

I år 800 til 1000 e.Kr. reiste mange skandinaver ut igjen, og det dukker opp folk med skandinaviske forfedre flere steder i Europa. Vikingene reiste på denne tiden reiste ut og røvet og bosatte seg ulike plasser. Forskerne har funnet gravlagte mennesker med skandinavisk slekt i Ukraina, Russland, Storbritannia og på Grønland. 

En helt ny metode

Den nye studien er et resultat av at forskerne har utviklet en ny analysemetode kalt Twigstats. Det gjør det mulig å se på forskjeller mellom grupper som er genetisk veldig like, med større nøyaktighet, ifølge en pressemelding. 

Men hvordan passer resultatene med det forskerne vet om historien fra andre kilder? 

Ingar Mørkestøl Gundersen er postdoktor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Han synes artikkelen er spennende. 

– Mye er bekreftelser av ting vi har tydelige arkeologiske indikasjoner på. Artikkelen bidrar også med ny informasjon på andre områder. 

Elitene i Nord-Europa hadde mye kontakt

Dataene om forflytningene i første halvdel av årtusenet, passer godt med det forskerne kjenner til, sier Ingar Mørkestøl Gundersen. 

– Det er velkjent at i løpet av de første århundrene i vår tidsregning, er det stor mobilitet mellom de germanske elitene i Nord-Europa. Det ser vi også i det arkeologiske materialet. 

Et spørsmål er hvem som lå i gravene som er undersøkt. Det er egentlig ikke så mange graver fra denne tidsperioden som er med i denne studien, sier Gundersen.

Var det store grupper av folk som var på vandring, eller viser gravene mest at eliter hadde kontakt? 

– Det er litt tidlig å konkludere. Men vi ser i alle fall stor kontakt mellom de øverste elitene på tvers av Europa. 

Forskerne ser at de hadde samme type gravskikker og at de trolig giftet seg med hverandre, sier Gundersen. 

Har nok alltid reist ut

En av gravene som er omtalt i studien, er i Zohor i Slovakia, der en 50 til 60 år gammel kvinne med skandinavisk slekt er begravd. 

– Det er en av de rikeste gravene fra denne tidsperioden i den germanske delen av Europa. Det er helt klart en elitegrav og viser trolig kontaktnett nordover, sier Gundersen. 

Det er også graver fra samme periode som viser at det har vært kontakt andre veien igjen. 

– Har man noen idé om hvorfor i alle fall eliter i Skandinavia reiste ut i Europa på denne tiden? 

– De har nok alltid gjort det. Man tenker kanskje at Norge før vikingtiden er bortgjemt og i bakevja, der vi driver med våre ting. Så kommer vikingtiden, og folk får lyst til å reise ut. 

– Det stemmer ikke. Gjennom hele eller mesteparten av historien ser vi at i alle fall elitene i Skandinavia og Norge er godt integrert i det som skjer på kontinentet. 

De var en del av det politiske maktspillet, sier Gundersen. 

Handlet med romere fra år null til 400

Denne kontakten ses det blant annet spor av fra romertiden, de fire første århundrene e.Kr. 

– Det er funnet mange romerske luksusgjenstander spesielt i Danmark og Sør-Sverige, men også i Norge. 

Det kan handle om romerske handelsnettverk nordover. 

– Spesielt ravhandel ved Østersjøen var attraktivt for romerne, sier Gundersen.

Det er et spørsmål hva annet germanerne handlet med, sier Gundersen. Varer som ofte trekkes frem, er jern, skinn, gevir og kjøtt.

Det er også mulig det var handel med slaver. Det var stridigheter mellom germanske grupperinger, og de kan ha tatt slaver av hverandre og solgt videre. 

Romerske våpen i norske graver

Det er også funnet romerske våpen i norske graver. Spørsmålet er om dette kom fra handel, eller om det er spor etter folk i Skandinavia som har vært i romersk tjeneste som leiesoldater. 

Vi vet at romerne rekrutterte germanere, sier Gundersen. Spørsmålet er om det skjedde bare ved grenseområdene eller også lenger nord. 

I studien ble det nettopp oppdaget en romersk soldat, eller gladiator, med skandinavisk slekt. 

– Det er jeg ikke forundret over i det hele tatt, sier Gundersen. 

– Det passer veldig bra med arkeologien at det har vært folk fra dagens Skandinavia godt integrert i det romerske riket, enten som leiesoldater eller i form av slaver. 

Så kom det innvandring til Skandinavia

Så, fra rundt år 400-500 til 800, ser forskerne at folk fra kontinentet må ha kommet til Skandinavia.

– Her tenker jeg at studien kommer med noe vesentlig nytt, sier Gundersen. 

– Hvis jeg leser studien riktig, er det en forflytning av folk som skjer før år 800.

Utfordringen er at det er veldig lite gravmateriale fra rundt år 500 til begynnelsen av 700-tallet, sier Gundersen. Dessuten er de fleste av gravene kremasjonsgraver, som ikke gir DNA.

Dramatiske endringer i Norge fra 500-tallet

Fra 500-tallet skjer det store endringer i Norge, sier Gundersen. 

– Språkforskerne snakker om at det skjer ganske radikale endringer. I arkeologisk materiale ser vi det på gravskikk og at folk har et annet bosetningsmønster enn før og færre bosetninger. 

De ser også endringer i våpenskikken, draktskikken og matkulturen i perioden. Mange av disse endringene begynner før 500-tallet og akselererer gjennom 500- og 600-tallet, sier Gundersen.

Hvorfor skjedde dette?

• Et forslag er at det oppsto en klimaforverring på grunn av vulkanutbrudd på 500-tallet, som kan ligge bak fortellingen om Fimbulvinteren.  
• En annen hypotese er at den justinianske pesten kom helt til Norge.
• Endringene kan også henge sammen med at Det vestromerske riket brøt sammen og  det oppsto folkevandringer. Grupper vandret inn i tidligere romerske områder.  
• Det kan dessuten ha vært forflytning av folk nordover. 
• Kanskje kan et spor av dette være massakren på Sandby borg i Sverige, som nevnes i studien. Folk i borgen ble drept, og den ble forlatt på slutten 400-tallet e.Kr.
  
• Det kan også være at alt dette sammen bidro til endringene, sier Gundersen. 

Bevegelse på tvers av Europa

Etter år 800, i vikingtiden, så forskerne at det dukket opp folk med skandinavisk slekt på Grønland, i Russland, Ukraina og Storbritannia. 

– Det er ikke noen bombe, sier Gundersen. 

Han synes studien er interessant på et overordnet plan. 

– Vi har lett for å tenke på nordmenn som en ganske ensartet befolkning opp til nyere tid. Men om vi ser på DNA-studiene, ser vi at det ikke stemmer. Det har alltid vært bevegelse på tvers av folk i Europa, spesielt blant eliten, men også av og til folkevandringer. 

Referanse: 

Leo Speidel m. fl.: «High-resolution genomic history of early medieval Europe», Nature, 1. januar 2025. 

LES OGSÅ

Nå vet vi hvem vikingene fikk barn med

Romerne var plaget av lus, lopper og parasitter