En ny paragraf om metallsøking i forslag til ny kulturmiljølov har skapt forvirring.

På den ene siden skriver utvalget rett ut at de presiserer og viderefører gjeldene rett. Men i den offentlige utredningen om lovforslaget er det beskrevet krav som kan tolkes i retning av innstramming eller forbud mot metallsøking, ifølge flere fagpersoner forskning.no har snakket med.

Bør ikke vær tvil 

Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, som har ansvar for kulturminner.– Jeg ble forbausa selv, over at formuleringen i utredningen er såpass ullen, sier Sem-Jacobsen til forskning.no.

Utredningen understreker at de som driver med metallsøking må være trygge på at det de finner og tar med seg ikke er fra før år 1650. I verste fall kan dette tolkes som at metallsøkere må vite hva de finner før de har funnet det – noe som er umulig i praksis, ifølge kritikerne.

– Det bør ikke være tvil om at det bør være lov med metalldetektorer. Metallsøkefunn er viktig for kulturarbeidet vårt, sier Sem-Jacobsen.

Sem-Jacobsen påpeker at utvalget har hatt en stor og omfattende jobb.

– Mye her er i tråd med sånn jeg ser feltet, men det er en stor publikasjon. At man kanskje har vært litt utydelig i noen beskrivelser, det tåler vi, det er lett å rette opp i.

Sem-Jacobsen oppfordrer alle som berøres av utredningen til å komme med innspill i prosessen videre.

– For Senterpartiets del så vil jeg hvert fall si klart og tydelig fra at når man skal utarbeide en lov så kommer vi til å være veldig opptatt av å understreke at selvfølgelig skal det å jobbe med metalldetektor være innafor. Det er en «no brainer».

En merkelig misforståelse?

Også Tage Pettersen, kulturpolitisk talsperson i Høyre, synes saken er underlig.

– Dette virker merkelig, sier Pettersen.

– Det er viktig at vi hindrer skade på kulturminner, men jeg skjønner ikke at man på forhånd skal kunne vite hva det er man finner langt under jorden, og hvorvidt det man finner ikke er eldre enn 1650.

– Hvis det er en misforståelse slik utvalgsleder Gunnar O. Hæreid sier, så må formuleringen bli tydeligere. Det er viktig at berørte nå bruker høringsrunden for å gi relevante innspill.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å kommentere saken.

– Vi går ikke inn og tar stilling til enkeltpunkter i utredningen nå. Dette skal det jobbes med over tid og vi må se på den og andre problemstillinger når vi kommer dit, svarer Mona Nilsen. Hun er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i Familie- og kulturkomiteen.

Fra motstand til godt samarbeid

Ifølge arkeolog Jes Martens ved Kulturhistisk museum har det skjedd en endring i holdningene til metallsøking. Rundt tusenårsskiftet var den generelle holdningen til metallsøking negativ.

– Egentlig er det en grunnholdning som går tilbake til 1980-tallet. Det gikk på at dette ble oppfattet som skattejakt, at metallsøkerne og de arkeologer som samarbeidet med dem bare var ute etter gull.

Gradvis har dette endret seg, ettersom funn fra metalldetektorister har endret vår oppfatning av historien, forteller Martens.

Ting som arkeologene trodde det fantes få av, ulike typer mynter og smykker for eksempel, fantes det plutselig mange av – etter at metallsøkerne hadde gått gjennom pløyelagene på jordene. 

Grunnen til at arkeologene fant få slike i graver og i skattefunn, var altså kanskje ikke at de var eksklusive og sjeldne – men at de var altfor vanlige.

Martens forteller at Kulturhistorisk museum i 2014 arrangerte en internasjonal konferanse, der metallsøking i pløyelagene var tema.

– Det virket som det var et vannskille. Før var det generell motstand mot metallsøking, men til og med riksantikvaren endret seg og innførte finnerlønn, forteller han.

I dag er det ikke helt sjeldent at arkeologene samarbeider med metallsøkerne, og ber dem bistå i utgravinger.

Detektoristene har ryddet opp

Samtidig kan det være noen utfordringer. Enkelte detektorister forholder seg ikke til lover og regler, forteller Marte Spangen, som jobber med de mange metallsøkefunnene som kommer inn til Kulturhistorisk museum i Oslo.

Dette dreier seg delvis om enkeltpersoner som ikke leverer inn funnene sine, noe som er ulovlig, forteller hun.

Det hender også at noen ikke stopper gravingen når de skal. I åker skal man ikke grave lenger ned enn pløyelaget, og finner man flere gjenstander sammen, som kan være en grav eller lignende, må man stoppe og varsle om funnet.

– Når folk ikke følger reglene kan det ha ulike årsaker, for eksempel at det ikke er krav om at du skal gå kurs eller ha opplæring før du begynner. Så det kan være nybegynnere som ikke er godt nok kjent med regelverket, eller som er usikre på hva som er utmark og hva som er pløyemark.

Men hun understreker at de fleste detektoristene i Norge bestreber seg på å følge retningslinjene som gjelder.

– Detektoristene har selv tatt grep, og de store metallsøkeklubbene tilbyr eller til og med krever at medlemmene skal ha opplæring og kjenne til regelverket.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev