– Det å pynte seg er veldig menneskelig. Vi kjenner ikke til noen andre dyr som går rundt med døde ting på seg og tenker at det er fint, sier postdoktor i arkeologi ved UiB, Magnus Mathisen Haaland.

Derfor er bruk av smykker en av kategoriene forskerne bruker for å definere overgangen fra ikke-mennesker til mennesker, eller fra natur til kultur.

Hverdagsskrot

I nyeste episode av podcasten UiB Popviten får vi et innblikk i livene til de aller første moderne menneskene av arten Homo sapiens.

– Min forskergruppe arbeider i huler langs kysten i Sør-Afrika, og der finner vi alt hverdagsskrotet som de la igjen for hundre tusen år siden. For første gang finner vi blant annet spor etter såkalt avansert teknologi. Det vil si gjenstander som måtte planlegges når man laget dem, som pil og buer.

Forskergruppen har også funnet de tidligste nedskrevne tegnene eller symbolene. Blant annet noen røde streker på en stein som ble datert til å være 73 tusen år gammel og dermed verdens eldste kjente tegning.

– Det at de laget slike enkle mønstre, forteller oss at menneskene hadde fått evnen til å tenke abstrakt og kommunisere gjennom noe utenfor seg selv.

Les mer om oppdagelsen i denne artikkelen fra UiB:

Forskere fant verdens eldste menneskeskapte tegning

Aboriginer og Khoisan-folk

Ut fra analyser av nåværende mennesker har man også funnet ut hvordan de første menneskene sannsynligvis så ut.

– Det kan lett bli oppfattet som politisk ukorrekt å snakke om mennesketyper og hvordan folk ser ut, men vi ser at noen menneskegrupper har et genetisk materiale som går veldig langt tilbake i tid, forteller Haaland.

Det gjelder særlig aboriginer i Australia og khoisan-folk i Namibia og Angola.

– De er nok representative for hvordan de første menneskene så ut, selv om de naturligvis ikke er helt like.

Omega-3-rik kost

I podcastepisoden snakker Haaland også om hva som forårsaket utviklingsspranget som resulterte i det moderne mennesket.

– Det er nok ikke tilfeldig at de områdene vi snakker om, blant annet i Marokko og i Sør-Afrika ligger langs kysten, sier han.

Forskere mener at det å bruke ressurser fra havet, å spise fisk, skjell og hval eller sel som kom opp på stranden kan ha vært viktig.

– De hadde en næringskilde som ikke bare var utrolig enkel å få tak i, men som også var veldig næringsrik. Vi vet at de fikk i seg mye omega-3, og det kan ha bidratt til en positiv hjerneutvikling, sier Haaland.

Hør episoden her for å lære mer om de første menneskene:

Du kan også lytte til podcasten i iTunes, på Spotify eller ved å søke på UiB Popviten der du lytter til podcaster.

Artikkelen er oppdatert 09:12 23.05.19.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Denne grotten skjuler trolig flere arkeologi-skatter

Mennesker begynte med handel tidligere enn antatt

Fant verdens eldste kunst