Dette er en stillestående brekant i Alaska. Skogen står oppå en gammel bre. Noen trær har falt ned fra brekanten.  (Foto: USGS)
Dette er en stillestående brekant i Alaska. Skogen står oppå en gammel bre. Noen trær har falt ned fra brekanten. (Foto: USGS)

Planter kan ha klamret seg fast til isen under siste istid

Gress og trær kan nemlig klare seg oppå isen.

Publisert

Bildet i toppen er fra Alaska, og viser en skog som vokser oppå en gammel og nesten stillestående isbre. Breen starter langt oppi fjellene der det er for kaldt og høyt oppe til at planter kan vokse.

Men når breen kommer ned til et varmere klima helt nede ved sjøen, kan plantene trives oppå breen.

Jord og skitt kan nemlig samle seg på breen, og da kan ting gro.

Svenske forskere har nå undersøkt om det også kan ha vokst planter på isbreene i Skandinavia under den siste istiden – da store deler av Skandinavia lå under tykk is.

Hvordan kan dette skje, og hvordan finner forskere planterester fra en isbre som forsvant for over 10 000 år siden?

Dødisgrop

På bildet under kan du se dødisgroper. Disse gropene blir til fordi is fra isbreen blir dekket av sedimenter etter hvert som isbreene smelter. Etterhvert smelter også isen i gropen, og det blir en forsenkning i landskapet. Disse gropene kan danne små tjern, ifølge Store Norske leksikon. 

Dette er dødisgroper i Sibir. (Bilde: NASA)
Dette er dødisgroper i Sibir. (Bilde: NASA)

De svenske forskerne har tatt prøver av lagene nedover i en slik dødisgrop nord i Sverige, som stammer fra tiden da isen trakk seg tilbake.

Nede i denne gropen har de funnet mye planterester, og forskerne har datert disse restene. Mange av plantene stammer fra omtrent 10 000 år siden, da isen var borte fra disse områdene. Men to av plantene skilte seg ut.

Det var noen gresstyper som viste seg å være 13 000 år gamle, noe som ikke helt henger på greip. På denne tiden var det nemlig tjukk is over disse områdene, så forskerne lurer på om plantene faktisk vokste på isen.

Men hvordan kan planter i det hele tatt vokse oppå isen?

Mange måter, faktisk

– Materiale kan samle seg på isbreer på flere måter, sier Geir Moholdt til forskning.no. Han er isbreforsker ved Norsk polarinstitutt.

Han forklarer at det kan skje på tre måter.

– Det kan stikke opp fjell av isbreer som kalles nunatak. Isbreer kan dra med seg materiale fra disse fjellene, som en elv tar med seg materiale langs elvebredden.

I dette materialet kan det også være planter som havner oppå breen.

– Det kan også komme opp materiale fra underlaget, sier Moholdt. Isbreer kan treffe ujevnheter under breen, som presser opp jord til toppen av breen.

Støv og jord kan også bli fraktet med vinden og legge seg på breen, som fryser inn i breen. Når det blir varmere, begynner breen og smelte. Etter hvert som øvre deler av breen smeltes, samles dette opp på toppen av breen, og overflaten kan nesten bli svart.

Plantefrø kan også blåse inn og slå rot i dette øverste laget. Jord oppå isen fungerer også som et isolerende materiale. Isen under smelter saktere, og plantene over er beskyttet fra kulden fra isen.

De svenske forskerne tror det er noe sånt som kan ha skjedd på dette stedet.

Utbredelsen av is under siste istid. (Bilde:Ulamm/CC BY-SA 3.0)
Utbredelsen av is under siste istid. (Bilde:Ulamm/CC BY-SA 3.0)

Ingen bevis

Det er ikke sikkert at disse plantene har vokst på isbreen. Forskerne er klare på at de ikke har direkte bevis, bare indisier på at noe sånt kan ha skjedd.

Denne typen plantevekst på breene har ikke blitt oppdaget i vår del av verden før.

Moholdt synes det høres sannsynlig ut at det kan ha skjedd under istiden.

– Det har vært et mye omdiskutert tema om planter har kunnet overleve på nunataker gjennom istiden, sier han.

Denne studien gir et hint om at det kanskje kan ha vært være grønne planter oppå isbreene mot slutten av den siste istiden. For rundt 10 000 år siden skal det meste av denne isen ha blitt borte, og planter og skog fikk fort feste i vår del av verden, ifølge forskerne.

Referanser:

Zale mfl: Growth of plants on the Late Weichselian ice-sheet during Greenland interstadial-1?. Quaternary Science Reviews, 2018. DOI: 10.1016/j.quascirev.2018.02.005. Sammendrag