Det vil ta rundt fem måneder før arkeologene er ferdig med utgravningen av Gjellestadskipet.

Restene av vikingskipet ble funnet i 2018 på gården Jellestad som ligger utenfor Halden. Det arkeologiske funnet er blitt kalt et av de mest oppsiktsvekkende i Norge i etterkrigstiden.

Skipet er omtrent like stort som Gokstadskipet og Osebergskipet. Restene av skipet antyder at det kan ha vært mellom 23 og 24 meter langt i sin opprinnelige tilstand.

Ekstramidler fra regjeringen

I revidert statsbudsjett bevilget regjeringen 15,6 millioner kroner til utgravingen. Prøveutgravingen i fjor viste at skipsgraven er svært utsatt for nedbrytning, og det har derfor vært viktig å komme i gang med utgravingen før det er for sent.

– Gjellestadskipet er et funn av enestående nasjonal og internasjonal betydning, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Undersøkelsene i fjor viste at bare kjølen på skipet er bevart og intakt, men at den er sterkt angrepet av sopp. Årsaken til nedbrytningen er senkning av grunnvannsspeilet som tillater oksygen å trenge helt ned til kjølen av skipet.

– Sårbart

– Funnet er veldig sårbart overfor menneskelige inngrep og klimaendringer, og vi vet at det er under aktiv nedbryting. Derfor var det nødvendig at regjeringen sørget for en ekstraordinær bevilgning for å få stanset nedbrytingen og sikret funnet og kunnskapspotensialet så hurtig som mulig, sier statsråden.

Det er tidligere funnet til sammen tre vikingskipsgraver her i landet. Det siste funnet ble gjort for over 100 år siden, da Osebergskipet ble funnet ved Tønsberg i 1904. Gokstadskipet ble funnet ved Sandefjord i 1880, mens Tuneskipet ble funnet ved Fredrikstad i 1867.

Gjellestadskipet er blitt datert, og det kan tidligst ha blitt bygget i år 733 e. Kr., men er mest sannsynlig fra tidlig vikingtid.

Les også

Derfor mener arkeologene at Gjellestad-skipet må graves ut snart