Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

En gjenglemt tuft ved siden av turstien viste seg å være en gammel overnattingshytte, rundt 20 kvadratmeter stor. Her har folk funnet ly for været, spist og kost seg, og kanskje fått sovet litt før ferden gikk videre over fjellet.

(Foto: Marianne Vedeler)

Her graver forskerne fram en hytte som ble brukt av fjellvandrere under vikingtiden

Det mest overraskende er hvor mye de har grist med maten inni hytta, forteller arkeolog.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 16.09.2024 - 00:00

Hytta var bygget av stein og torv.

Antakeligvis var det brede benker langs veggen, der man kunne sitte eller sove.

Den bød ikke på luksus akkurat, men her var ly for vind og vær. Lignende hytter var bygget med passelig avstand langs Store Nordmannsslepa, en av datidens hovedfartsårer over Hardangervidda.

Og midt i hytta, i et kjempestort ildsted, kunne de reisende lage mat.

I hovedrommet fant arkeologene et svært ildsted som tok opp mye av plassen i hytta.

Ildstedet måler 1 meter x 1,3 meter. Her satt folk og spiste og koste seg, og kasta matrestene rett på bålet - der de ble liggende i tusen år.

Kilovis med matrester

– Vi har tatt ut kilovis med gammel mat som de hadde slengt på bålet, forteller arkeolog Marianne Vedeler.

Vanligvis, på denne tida – som altså er i hvert fall vikingtiden og middelalderen – så var folk flinke til å ta med søpla ut og slenge det fra seg på en søppelplass rundt hjørnet.

– Det hadde de ikke giddet å gjøre her. De har bare sittet og grisa inni hytta, og slengt det fra seg på bålet.

Matrestene har etter hvert bygget seg opp til et 40 centimeter tykt lag med sot og dyrebein i ildstedet.

– Det er tjukt av dyrebein. Masse reinsdyrbein, sau, fugl, fiskebein og annet som de har spist, forteller Vedeler.

Sånn kan overnattingshytta ha sett ut da den var i bruk.

En øde stenhytte

Vedeler er arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Her leder hun blant annet et forskningsprosjekt om mat i middelalderen. Hovedfokuset så langt har vært på mat i byene, men forskerne ville også undersøke matkultur på landsbygda og andre steder der folk har overnattet.

Hytta på Hardangervidda kjente arkeologene til på grunn av en reisebeskrivelse fra 1821. Den da ledende vitenskapsmannen Christoffer Hansteen hadde vært ute og vandret i fjellet langs Store Nordmannsslepa, og funnet «en øde stenhytte hvis tak var nedfalt».

– Også hadde det vært noen arkeologer der på 1980-tallet, og de fant en del dyrebein, forteller Vedeler.

80-talls arkeologene hadde også tatt med seg en kullprøve, men de hadde ikke analysert den.

Vedeler og kollegaene gjorde jobben, og prøven viste seg å være fra 1100-tallet.

Det var en gang

– Vi var fem entusiastiske arkeologer som fant ut at vi skulle opp der og grave, sier Vedeler.

Det viste seg at de skulle ut på eventyr. For det var ikke helt enkelt å finne frem til stedet der de hadde planlagt å grave.

Hytta var ikke der den var plottet inn på kartet.

Entusiastiske arkeologer, fra venstre: Margrethe Figenschou Simonsen, Magne Samdal, Marianne Vedeler, Lars Morten Fuglevik og Inger Karlberg.

– Det var litt ekstremsport. Vi surra rundt i terrenget en stund før vi fant den og måtte slepe spader og hakker og utstyr flere kilometer innover i fjellet, forteller arkeologen.

Men så fant de den – hytta som Hansteen antageligvis beskrev, og en til hytte som var eldre – og som var den de endte med å grave i.

Den gamle hytta viste seg raskt å ha vært i bruk i vikingtid og middelalder.

En lighter fra vikingtida

Rett innenfor det som en gang var en dør, fant arkeologene to veldig fine pilspisser fra vikingtida.

– Dette må være spor etter en jeger som har jaktet her i vikingtiden. Jern var verdifullt, og mye arbeid har vært lagt ned i å smi pilspissene, skriver Kulturhistorisk museum i en artikkel om utgravingen.

Arkeologene fant dessuten også noe som kalles et ildstål.

– Det er en slags gammeldags lighter til å fyre opp bålet med, forklarer Vedeler.

Ildstål av typen som ble brukt under vikingtiden.

Ildstål ble brukt under vikingtiden og i middelalderen, sammen med ildflint – som også ble funnet i overnattingshytta. Ildstålet legges inntil noe brennbart, så slår man gnister med flinten.

Ildstålet som arkeologene fant, var av den typen som ble brukt i vikingtiden.

Også utenfor hytta var det spor etter fjellvandrerne.

Med metallsøker fant arkeologene massevis av gamle hestesko og hesteskosøm.

– Her har de åpenbart parkert hestene sine før de gikk inn, sier Vedeler.

Her, rett på innsiden av det første lille rommet som kanskje ble brukt til å sette fra seg ting, fant arkeologene to pilspisser fra vikingtiden.

To slike jaktpiler ble funnet, spor etter en som jaktet i fjellet under vikingtiden.

Et heftig sted å ferdes

– Det er spennende å se hvordan folk har innretta seg i ganske sånn hardt klima, når de skulle på tur over fjellet. Hvordan de ordnet seg med mat og overnatting, sier Vedeler.

– Jeg tipper grunnen til at de har grisa så fælt er at ingen har bodd der fast, man har bare søkt ly for været og overnattet.

Noen av de som vandret over fjellet, var der for å drive reinjakt. Andre var handelsfarende.

– Hardangervidda har vært et ganske heftig sted å frakte varer, og det gikk veldig mye transport der, fra vest til øst og omvendt. Folk frakta dyr og varer som skulle selges, sier Vedeler.

Men det er mye dårlig vær på fjellet, og det var ikke veldig mange sånne overnattingssteder heller.

– Det var nok en grunn til at det var strenge regler for bruk av hyttene, sier arkeologen.