Sølvskatten har vikinger gravd ned og gjemt for mer enn tusen år siden.

Men hvorfor lå skatten gjemt under det som antakelig var trellenes hus?

I en fjellskråning i Årdal i Hjelmeland kommune, ganske langt inne i Boknafjorden i Rogland, skulle en bonde lage ny traktorvei. Arkeologer ble koblet inn for å sjekke området før veien ble anlagt.

Rundt 20 centimeter nede i jorda fant de fire kraftige armringer i sølv. Alle hadde ulik utsmykning.

Begravd hos trellene

– Utgravingen viser nå at det har ligget en stor og mektig vikinggård her, forteller Demuth i en pressemelding fra Universitetet i Stavanger.

Vikinggården har bestått av flere hus til både mennesker og dyr. Arkeologene har funnet rester av gryter i kleberstein, nagler, knivblader og brynesteiner til å slipe verktøy på.

På gården lå det også et lite hus. Her bodde trolig trellene, ifølge arkeologene.

Vikingskatten lå begravd under gulvet i dette huset, forteller Volker Demuth.

Et helt unikt funn

– Jeg trodde først det var snakk om noen tvinnede kobberledninger som man ofte kan finne i jordbruksjord, sier feltarkeolog Ola Tengesdal Lygre i pressemeldingen.

– Men da jeg så at det lå flere inntil hverandre og at de slettes ikke var i kobber, men av sølv, skjønte jeg at vi hadde funnet noe spennende.

Volker Demuth peker på at dette er et unikt funn, fordi arkeologene svært sjelden finner slike gjenstander akkurat der de ble lagt ned av vikingene.

– Som regel oppdages slike verdifulle gjenstander på jorder som har blitt pløyd. Men da er gjenstandene tatt helt ut av sin opprinnelige kontekst.

– Siden sølvskatten ikke har blitt flyttet på, kan den gi oss helt ny innsikt om livet og samfunnet i vikingtiden, sier Demuth.

Måtte trolig flykte til fjells

Vikinggården ligger slik plassert at den hadde full kontroll på innseilingen til Årdalsfjorden i Ryfylke.

Utgravingen viser at gården på et tidspunkt ble brent ned.

Vikingtiden i Norge var fra år 800 til 1050. 

Gården og sølvfunnet er antakelig fra 900-tallet. Dette sammenfaller med en periode med mye uro i vikingtiden.

– Hvis folkene som bodde på denne gården måtte flykte fra et angrep, ville det være naturlig å gjemme unna de verdiene man hadde, før man rømte til fjells.

Sølv kom fra utlandet

Det var ingen sølvgruver i Norge på denne tiden. Så sølvet må komme fra utlandet. 

Vikinger handlet sølv, fikk sølv som gaver eller de tok det som bytte på vikingtokt.

Armringene som nå er funnet, ligner halsringene i sølv som ble funnet i Hjelmeland i 1769. Arkeologene vil ikke utelukke at det er en sammenheng mellom de to funnene.

Du kan lese mer om sølvfunnet i 1789 her.

Etter skattefunnet fortsetter nå utgravingen av den over tusen år gamle vikinggården i Årdal i Ryfylke.

Vikingtiden var sølvets tid

Museumsdirektør Ole Madsen ved Arkeologisk museum på Universitetet i Stavanger, forteller i pressemeldingen at sølvskatten vil bli vist fram på museet så fort som mulig.

– Dette er jo et helt fantastisk funn, som gir oss helt unik kunnskap om en av de mest sentrale tidsepokene i Norge, nemlig vikingtiden, sier museumsdirektøren.

Når arkeologer finner gullskatter i Norge, så er de gjerne funn fra folkevandringstiden – i årene 400 – 570.

Gullskatter finnes det færre av fra vikingtida. 

Til gjengjeld finnes det flere vikingtidsfunn med gjenstander av sølv. I vikingtiden overtok sølvet mye av en rollen gullet hadde hatt tidligere.

Sølvsmykker i vikingtiden ble gjerne lagd av smeltede mynter. Ofte var disse myntene arabiske.

Flest sølvfunn i Ryfylke

Rogaland er det området i Norge hvor det er blitt gjort flest sølvfunn fra vikingtiden. 

Funnene her forteller oss noe om kontakten datidens rogalendinger må ha hatt med verden utenfor Norge.

Samtidig er det verd å merke seg at funnene ofte er blitt gjort i de indre delene av Ryfylke, heller enn på det rike og frodige Jæren. 

Hvorfor det er slik åpner for spekulasjoner. Dro vikinger og folk fra Ryfylke mer ut i verden?

LES OGSÅ

1.300 år gammel pil og hestemøkk har smeltet fram på isbre

Var norske vikinger virkelig mer voldelige enn danske? Forsker er kritisk til konklusjonen

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev