Amulettene vitner også om vikingenes plass i en større kultur.
Amulettene vitner også om vikingenes plass i en større kultur.

Mytiske figurer på amuletter forestiller kanskje utkledde vikinger – ikke norrøne guder

Forskning tyder på at smykkene snarere viser mennesker i ritualer enn guder. Andre forskere støtter tolkningen.

Det kan være veldig vanskelig å skille norrøn mytologi fra kunnskapen vår om vikingenes kultur.

Innenfor arkeologien har forskere gjort mange funn av blant annet amuletter med avbildninger av bevæpnede kvinner og krigere som kan være guder og helter.

Forskerne vinner Martyn Jope Award 2021

Forskernes nye vitenskapelige artikkel har vunnet Martyn Jope Award 2021 som årets beste bidrag i tidsskriftet Medieval Archaeology.

Prisen gis av sammenslutningen Society of Medieval Archaeology til forskere for «den beste nytenkende fortolkningen, den beste bruken av analytisk metode eller den beste presentasjonen av nye funn».


Kilde: Society of Medieval Archaeology

Men nå mener en forskergruppe at de viser oss vikingtidens mennesker under religiøse ritualer.

Den nye studien, som snart utgis i tidsskriftet Medieval Archaeology, sammenligner funn fra hele Nord-Europa.

Amuletter ble tydeliggjort i laserskanning av støpeformer

Det som har gjort studien mulig, er oppdagelsen av en stor samling knuste støpeformer som har blitt funnet i et verksted fra vikingtidens Ribe i Danmark.

Og selv om det er vanskelig å få et bilde av hva ødelagte støpeformer skulle framstille, har forskerne klart å «samle» dem på en innovativ måte.

Det har skjedd ved å bruke en laserskanner som vanligvis brukes i tannlegevitenskapen og er veldig følsom overfor små detaljer, til å bygge 3D-modeller av formene.

– Ved å rekonstruere amulettenes former kan vi se i detalj hvordan de skulle se ut. Det er som å kunne se på et funn som egentlig ikke er «funnet, forklarer Sarah Croix, forsker ved Aarhus Universitet.

Til venstre ser vi en bit av en støpeform og en plastmodell, men den digitale rekonstruksjonen viser flere detaljer.
Til venstre ser vi en bit av en støpeform og en plastmodell, men den digitale rekonstruksjonen viser flere detaljer.

Støpeformer er en gullgruve

Å finne rester av disse støpeformene utenfor de tidlige byene er ikke bare sjelden, men en forskningsmessig gullgruve for en heldig arkeolog.

For det er faktisk flere fordeler ved støpeformer fremfor amuletter.

– Siden alle lå i verkstedet i Ribe, styrker det mistanken om at de henger sammen, forteller Søren Sindbæk, professor ved Aarhus Universitet:

3D-modellen av motivet med den bevæpnede kvinnen.
3D-modellen av motivet med den bevæpnede kvinnen.

– Og siden de er funnet i en bestemt kontekst, verkstedet, er de lettere å datere enn en enkelt amulett noen har funnet med en metalldetektor.

Forestiller motivene utkledde vikinger?

Motivene i støpeformene har nettopp blitt sammenlignet med motivene på en del detektorfunn, samt smykker funnet i andre utgravinger.

– Vi har vært gjennom alt fra kataloger av utgravinger i Nord-Europa til Facebook-grupper for 'amatørarkeologer' med metalldetektorer for å kunne sammenligne motivene fra Ribe så bredt som mulig, forteller Pieterjan Deckers, som er postdoktor ved Vrije Universiteit Brussel:

– Og det viser seg at motivene på de individuelle funnene slett ikke er unike.

Det er funnet mange amuletter med motiver av enkelte redskaper som hjul og sverd, pluss bevæpnede kvinner og menn som trekker seg selv i håret.

Og selv om særlig de bevæpnede kvinnene kan tolkes som for eksempel valkyrjer eller skjoldmøyer, gikk forskergruppen en annen vei i tolkningen sin.

– Kvinnene har våpen, men på en merkelig måte. De holder sverdet bak skjoldet, og de har halssmykke og et langt slep, forklarer Søren Sindbæk.

Det virker altså mer sannsynlig at det er en kvinne i rituell drakt enn en valkyrje eller kvinnelig kriger, mener han.

Mennene har ikke våpen, men holder sitt lange hår i hendene og har overdrevet oppspilte øyne, noe som ifølge forskerne kan indikere bruk av maske.

Kan være religiøse ritualer

Forskerne har blant annet konsultert religionshistorikere for å vurdere den rituelle tolkningen.

– Religionsforskerne mener det er vanligere å avbilde ritualer enn guder, forklarer Sindbæk:

– Folk har jo aldri sett en Gud eller «det hellige, så bildene blir basert mer på religiøse fester enn man skulle tro.

Tolkningen gir også mening i og med at manns- og kvinnefigurene overtrer tradisjonelle kjønnsroller: kvinnen ved å bære våpen og mannen ved å gestikulere med håret.

Ifølge Sarah Croix trer deltakere inn i et religiøst ritual, en såkalt liminal-fase, der vanlige regler og normer oppheves eller omvendes som del av ritualet. Dette ses også i tradisjoner fra andre kulturer verden over.

Den væpnede kvinnen fra Ribe (d) minner mye om andre funn, blant annet romerske mynter (g-j).
Den væpnede kvinnen fra Ribe (d) minner mye om andre funn, blant annet romerske mynter (g-j).

Vikingene ble inspirert av romerne

Og det er ikke bare i viking-ikoner Ribe-formenes motiver går igjen.

– Ribe var den gangen en handelsby som masseproduserte disse amulettene, noe vi blant annet kan se på at motivene er så utbredte, forklarer Sindbæk.

Av samme grunn har mye kultur kommet til byen utenfra, noe som blant annet viser seg i kvinnefiguren fra verkstedet.

Hun har nemlig en hjelm som minner mye om en romerhjelm, som allerede den gangen var veldig gammeldags.

– Spørsmålet er hvor vikingene i Ribe har sett den. De kan selvfølgelig ha tatt vare på en gammel hjelm, men det er mer sannsynlig at de har sett den på romerske mynter, forteller Sindbæk.

Romerske mynter hadde ofte hjelmkledde motiver, ikke minst av Victoria, den romerske gudinnen for seier, som også opptrådte bevæpnet.

– Det er slett ikke uvanlig at romerske motiver gjenopplives i senere kulturer, forklarer Pieterjan Deckers:

– Derfor minner studien også om at vikingenes verden var veldig forbundet med omverdenen, og at det vi ofte tenker på som typisk nordisk, ikke nødvendigvis er det.

Vikingmannen fra Ribe river seg i håret (e), og han er ikke alene blant europeiske funn.
Vikingmannen fra Ribe river seg i håret (e), og han er ikke alene blant europeiske funn.

Fortolkningen støttes av andre forskere

Forskerne er ikke de første til å bruke 3D-rekonstruksjoner av mulige funn, men ifølge Leszek Gardela, som forsker på vikingtiden ved det danske Nationalmuseet, er det første gang disse funnene sammenlignes så bredt.

– Det er en interessant metode, og fortolkningen styrer utenom den tendensen til å lete etter valkyrjer og krigerkvinner man ellers ser, forklarer han.

Leszek Gardela påpeker at fortolkningen også stemmer overens med funn han selv har forsket på, blant annet vikingkvinner begravet med våpen i uvanlige posisjoner.

Charlotta Lindblom, vitenskapelig leder for Vejle Museum, har også sett nærmere på studien og er enig i at amulettene trolig skal gjøre mytene mer konkrete, noe som de kan ha gjort ved å vise folk under ritualer.

– Forskningen er vanskelig på dette punktet fordi det ikke alltid er enkelt å skille tro og ritualer, forklarer hun:

– Jeg er også enig i at kjønnsroller ofte blir dekonstruert under ritualer, så fortolkningen passer godt til motivene på amulettene.

Kart over like amulettfunn fra Nord-Europa og hvor de er funnet.
Kart over like amulettfunn fra Nord-Europa og hvor de er funnet.

Metode kan gi mer innsikt i vikingenes kultur

Forskerne som står bak studien, er ivrige etter å bruke 3D-rekonstruksjonen som metode i andre arkeologiske sammenhenger.

Men selve fortolkningen er også nyskapende, og kan gi mer innsikt i vikingenes ritualer. Noe vi ikke vet så mye om.

– Dette kunne signalisere et skritt vekk fra å skrive av religiøse funn som bilder av mytiske figurer og i stedet se dem som kilde til kunnskap om hvordan menneskene egentlig praktiserte religionen sin, forklarer Pieterjan Deckers.

– Fortidens mennesker og kulturen deres er jo til syvende og sist det arkeologi handler om.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS