I en ny studie i tidsskriftet Scientific Reports beskriver et italiensk forskerteam den første genom-sekvenseringen som er gjort av ofrene i Pompeii.
Forskerne ekstraherte DNA fra to ofre, en mann og en kvinne, som ble funnet i huset til en håndverker.
Basert på hvordan de lå i huset, antar forskerne at innbyggerne døde umiddelbart av den ekstremt varme skyen av aske og annet vulkansk materiale som flommet lynraskt over dem.
Ørebein bevarer DNA veldig godt
Mannen var 1,62 cm høy og mellom 35 og 40 år.
Kvinnen var om lag 1,52 cm høy og omtrent 50 år.
Forskerne ekstraherte ut DNA fra en knokkel i øret og sekvenserte det. Knokkelen er et pyramideformet bein nær det indre øret som konserverer DNA forbløffende godt.
Selv om begge kroppene hadde DNA som lot seg gjenopprette, var det bare mannens DNA-genom som lot seg fullstendig sekvensere.
Pompeii - en arkeologisk gullgruve
Pompeii er den berømte arkeologiske byen sørøst for Napoli i Italia. Byen ble begravd i år 79 e. Kr. av det katastrofale vulkanutbruddet fra Vesuv.
Asken fra vulkanutbruddet dekket byen og innbyggerne i aske på kort tid.
De uheldige innbyggerne ble innkapslet i aske, med de ansiktsuttrykkene og kroppsposisjonene de hadde da ulykken rammet.
Romerske veggmalerier som dekorerer noen av villaene i byen, er intakt. Selv maten på markedene utendørs er intakt.
Takket være dette utbruddet er Pompeii bevart slik byen var den dagen naturkatastrofen inntraff.
Som følge av sekvenseringen fant forskerne detaljer om mannens helse og genetiske arv.
Forskerne fant DNA fra en bakterie som er kjent for å forårsake tuberkulose i ryggmargen.
Annonse
Denne infeksjonen finnes fortsatt enkelte steder i verden.
Mannens ryggsøyle viste også tegn til å være skadet. Det tyder også på at han kan ha lidd av denne formen for tuberkulose.
Hvordan er det mulig?
Dette høres jo unektelig imponerende ut. Vi hører jo stadig vekk om langt yngre likrester som rettsmedisinere ikke klarer å trekke DNA ut fra.
– Hvordan er det mulig å trekke ut DNA fra et så gammelt skjelett?
– Det handler i bunn og grunn om to faktorer: Oppbevaring og analysemetode, forklarer senioringeniør og rettsgenetisk sakkyndig Mariam Mjærum Bouzga til forskning.no.
Hun jobber ved Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker, rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.
Det er avgjørende om beinrestene er eksponert for ytre faktorer som lys, variasjon i temperatur og luftfuktighet, som fører til nedbrytning av DNA.
Mørkt og jevn temperatur bevarer DNA
Er beinrestene oppbevart mørkt og med jevn temperatur så de ikke er utsatt for slike faktorer, er det større mulighet for at DNA er godt bevart.
Da kan det være mulig å oppnå et DNA-resultat, forklarer Bouzga.
Istedenfor å analysere lange og spesifikke fragmenter av DNA-tråden ved bruk av PCR, er det her benyttet en såkalt shotgun-teknikk.
Annonse
Dermed kan man lese enkeltbokstavene i DNA-sekvensen. På denne måten kan degradert DNA analyseres, sier hun.
Dette er et genom
Genom er hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA, eller hos noen virus, i deres RNA.
Dette omfatter både RNA- og protein-kodende gener og ikke-kodende sekvenser. Hos en art omfatter genomet artens samlede forråd av nedarvede DNA-sekvenser.
(Kilde: Wikipedia)
Forfedre fra Sardinia
Forskerne sammenlignet også genomet hans med tidligere publiserte data om oldtidsbefolkningen. Og med DNA fra over 400 allerede kjente kropper fra denne delen av verden.
Mannens DNA som han hadde arvet fra sin mor, såkalte mitokondrier, lignet DNA hos personer som lever på Sardinia i dag.
Men generelt var han mest genetisk lik de menneskene som levde i midt-Italia fra det romerske riket og frem til i dag.
Forskerne mener studien viser at også andre kropper fra Pompeii kan inneholde rikholdig genetisk informasjon.
De tror videre forskning kan gi et mer detaljert syn på befolkningen i Pompeii i fremtiden.
Men turismen har sin pris. Arkeologer og kunsthistorikere har lenge klaget over dårlig vedlikehold av skattene fra Pompeii. De advarer mot at freskene blekner, at takene lekker og sprekker i vegger kan skade de historiske funnene.