Mammut ved utstillingen til Royal British Columbia Museum i Canada. Mammuten levde over nesten hele Nord-Asia, Europa og deler av Nord-Amerika. (Foto: Flying Puffin/CC BY-SA 2-0)
Mammut ved utstillingen til Royal British Columbia Museum i Canada. Mammuten levde over nesten hele Nord-Asia, Europa og deler av Nord-Amerika. (Foto: Flying Puffin/CC BY-SA 2-0)

Hvorfor forsvant istidskjempene?

Helt siden vi ble klar over at det levde store, hårete elefantvarianter og neshorn i nord har mennesker lurt på hvorfor de forsvant.

Published

Det finnes et utall forskjellige teorier om hvorfor så mange gigantiske dyr forsvant i på slutten av siste istid. Den forrige istiden varte fra omtrent 110 000 år siden til rundt 12 000 år siden.

Mammuter, steppebison og ullhåret neshorn er bare noen av de enorme beitedyrene som døde ut i denne perioden. Disse digre dyrene kalles megafauna, og elefanten er et eksempel på en nålevende variant.  

Noen forskere mener at en meteoritt kan ha skylda mens noen holder fast ved at mennesker jaktet noen av dyrene i hjel. Vår del av verden gikk gjennom store klimaendringer da istiden gikk mot slutten. Dette var kanskje heller ikke særlig bra for megafauna-helsen.

Ingen vet akkurat hvorfor disse dyrene døde ut, men årsakene er sannsynligvis sammensatte.

En amerikansk forskergruppe lanserer nå hypotesen om at de digre dyrene i Alaska egentlig kan ha vært godt rustet for å overleve klimaendringer, men at endringene ble for store på slutten av siste istid. Studien sin har de publisert i tidsskriftet PNAS.

Eksplosjon og nedgang

Forskerne har undersøkt fossile bein fra flere forskjellige utdødde beitedyr, blant annet mammut og steppebison. De har konsentrert seg om et område nord i Alaska hvor det bodde få mennesker på denne tiden. Få mennesker betyr også at det ikke kan ha foregått så mye jakt på disse dyra i området.

En mummifisert steppebison. Dette dyret døde for rundt 36 000 år siden, og arten døde ut mot slutten av siste istid. (Foto: Bernt Rostad/CC BY SA 2.0)
En mummifisert steppebison. Dette dyret døde for rundt 36 000 år siden, og arten døde ut mot slutten av siste istid. (Foto: Bernt Rostad/CC BY SA 2.0)

Mammutene og de andre store dyrene levde i flere millioner år før de døde ut. Dermed har det også blitt funnet knokler som har blitt datert til mange forskjellige tidsperioder. I noen perioder er det mange knokler, mens det er få i andre. Gode år for dyra betyr også mange dyr, og dermed mange knokler.

Forskerne har laget en oversikt over de siste 50 000 årene, og sammenlignet knokkelhistorikken med svingninger i klimaforhold gjennom istiden. Selv om det kalles istid, var det fortsatt varme perioder og kalde perioder i dette tidsrommet.

I overganger mellom kalde og varme perioder eksploderte antallet store dyr i Alaska, ifølge forskerne.

Våt torv og lange distanser

I begynnelsen av varmeperioder ble det mye bedre beiteforhold for de store dyrene, men det endret også økosystemene. Etter relativt kort tid ble de gode beitemarkene erstattet med våt torv, som ikke er spesielt bra for den riktige vegetasjonen, ifølge den nye forskningsartikkelen.

Dette kan ha hatt katastrofale følger for beitedyrene, og i noen områder kan megafaunaen ha dødd ut.

Men verden så annerledes ut under istiden. Havnivået var mye lavere, og dyrene hadde mulighet til å vandre lange distanser, for eksempel helt fra Alaska til Sibir. Dermed kunne artene overleve andre steder hvor det fantes bedre beite. Forskerne tror at migreringen over lange distanser kan ha vært avgjørende for dyrenes overlevelse.

Beringstredet slik det ser ut i dag. Sibir ligger til venstre, mens Alaska er til høyre i bildet. Stredet er bare 90 kilometer bredt, og i løpet av istiden var stredet en landbro opptil flere ganger. (Foto: NASA)
Beringstredet slik det ser ut i dag. Sibir ligger til venstre, mens Alaska er til høyre i bildet. Stredet er bare 90 kilometer bredt, og i løpet av istiden var stredet en landbro opptil flere ganger. (Foto: NASA)

Syklusen har gjentatt seg igjen og igjen i titusenvis av år, men slutten på forrige istid sa det stopp, ifølge forskerne.

Katastrofal slutt

Havnivåene steg mye mer enn før og blokkerte tidligere landbroer. Det var ikke lenger mulig for dyrene å vandre så langt.

Samtidig ble Alaska-klimaet våtere mot slutten av istiden, og stadig mer av landskapet ble våt torv. Dermed ble beiteområdene mindre, samtidig som at dyrene ikke hadde noen fluktmuligheter.

Forskerne tror dermed at dyrene egentlig hadde egenskapene til å takle raske klimaendringer, men ikke når endringene var så store.

Denne hypotesen gjelder spesielt for området rundt Alaska, så det er ikke godt å si om de samme mekanismene også kan ha bidratt til å utrydde kjempene andre steder. 

Referanse: 

Mann mfl: Life and extinction of megafauna in the ice-age Arctic. PNAS, november 2015. DOI: 10.1073/pnas.1516573112. Sammendrag.