Klimaendringer ble mammutens undergang

Årtusener med istider som ble avløst av varmeperioder kan ha vært hovedårsaken til at de døde ut - ikke menneskenes jakt, mener svenske forskere.
13.9 2013 05:00


En av forskerne som har jobbet med mammutbeina.

Antakelig fikk ikke mammuten noen forhåndsrapport fra et kyndig panel av smarte dyr, om klimaendringene som truet dens eksistens.

Men kanskje var det nettopp stadige klimaskudd for baugen gjennom mammutens historie som ga verdensbestanden utfordringer, til den siste forhistoriske snabelen deiset i bakken for godt.

Det mener i hvert fall forskere ved det svenske Historiska Riksmuseet. De har klart å rekonstruere mammut-DNA fra fossiler gravd ut Europa, Asia og Nord-Amerika, og ut i fra dette mener de å kunne fortelle kjempenes slektshistorie.

- Vi ser et gjentakende mønster av at bare en liten rest av alle mammuter klarte seg gjennom de aller varmeste periodene, og dette økte sannsynligvis risikoen for at arten skulle dø ut, sier Love Dalén, som forsker ved riksmuseet, ifølge en pressemelding.

Se hvordan evolusjonsbiolog Love Dalén utvinner DNA fra mammut-støttannen. (NB! Videoen er uten lyd. Kilde: Historiska Riksmuseet)

- Døde ut som følge av klimaendringer

Det debatteres hva som til slutt avgjorde mammutenes skjebne - om det var menneskenes spydspisser eller forandringer i klimaet, eller som en teori lød i 2007; at meteornedslag kunne være synderen.

Noen forskere har argumentert for at utryddelsen skyldtes en miks av uheldige omstendigheter, som så mange av livets ergeligheter.

Studien som nå er publisert i Biological Sciences, tyder på at det i hovedsak var periodene med varmere klima, og dessuten tidene da kulda strammet grepet igjen, som ble mammutens undergang.

Skjebnen beseglet før antatt?


Ble mammutene og andre store dyr utslettet på grunn av et stort meteornedslag? En teori fra 2007 foreslår dette.

DNA-kartleggingen til forskerne tyder på at dyra var på randen av utryddelse allerede en gang for 120 000 år siden, da jorda ble varmere i en periode.

Mammutantallet i verden kan da ha falt fra flere millioner til bare noen titalls tusen på dette tidspunktet, men har antakelig steget igjen i den nye istiden som fulgte, skriver BBC om studien fra Naturhistoriska riksmuseet.

I tillegg tror forskerne endelige undergangen begynte for 20 000 år siden, da den siste istiden var på sitt mest intense, kanskje fordi det ble dårlig med gress å spise for mammutene.

Det står i motsetning teorien om at negangen begynte først da temperaturene i verden begynte å stige igjen, og isen trakk seg tilbake, 6000 år senere.

Det at jorda igjen tinte opp kan likevel ha blitt den siste og avgjørende dødskampen for dyra. Det dyrebare gresslandskapet kan ha forsvunnet og blitt erstattet med skog i sør og tundra i nord, mener forskerne.

Døde på ulike tidspunkter

Den nye studien, som er et samarbeid mellom svenske og britiske forskere, tyder på at mammutene ikke døde ut som gruppe som ved et globalt smekkslag.

Det gikk antakelig mange tusen år mellom de ulike bestandene døde ut. Da mammutene først fikk hard klimamedfart for 120 000 år siden, førte det antakeligvis til at de skilt fra hverandre i små, isolerte grupper.

En slik gruppe utviklet seg til å bli den europeiske mammuten, som er genetisk unik, ifølge forskernes funn. Denne ser ut til å ha dødd ut allerede for 30 000 år siden.

Det var i samme periode som den sibirske mammuten invaderte strøket.

De siste mammutene på jorda levde på noen øyer uten for Sibir, nemlig Wrangeløyene og St. Paulsøyene. Nå skal forskerne ved det svenske museet prøve å finne svaret på hvorfor de ullhårete elefantslektningene døde ut også der.

Referanse:

L. Dalén m.fl: Holarctic genetic structure and range dynamics in the woolly mammoth. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 11.september 2013

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse