Alt tyder på at steinalderkvinner jaktet på lik linje med mennene, ifølge to amerikanske forskere, som erklærer teorien om at mannen jaktet mens kvinnen sanket for død.(Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB)
Kvinner kan ha vært bedre jegere enn menn i steinalderen, viser to nye studier
Kvinnekroppen har fysiske fordeler som ville gjort dem til bedre jegere enn menn i steinalderen, mener amerikanske forskere.
Mannen – jegeren, eller som de sier på engelsk Man the
Hunter.
Teorien om hvordan steinalderfolk organiserte livene sine stammer
fra slutten av 1960-tallet og går i stor grad ut på at mennenes jakt var helt
avgjørende for den menneskelige evolusjonen.
Og mens mennene løp rundt med spyd og drepte ville dyr, gikk
kvinnene hjemme med barn i magen, på ryggen eller puppen, og samlet andre
spiselige ting enn dyr.
– Man the Hunter-teorien har dominert hvordan vi
studerer menneskelig evolusjon i nesten et halvt århundre og gjennomsyrer
populærkulturen. Den er representert i museumsmontere og bildebøker,
tegneserier og spillefilmer, skriver forskerne Cara Ocobock og Sarah Lacy i november-utgaven
av magasinet Scientific American.
– Greia er bare at den er feil, slår de to fast.
Å løpe lenge etter dyra
I to artikler publisert i tidsskriftet American
Anthropologist går Ocobock og Lacy gjennom fysiologiske og deretter
arkeologiske bevis for sin nye teori: Kvinnen – jegeren eller Woman the Hunter.
Ocobock er biolog og antropolog ved Univeristy of Notre
Dame og forsker på hvordan vi mennesker bruker energi under ekstreme forhold. Sarah
Lacy er biologisk antropolog ved University of Delaware. Hun har blant annet
forsket på neandertalernes tannhelse.
Da de to slo hodene sammen, kom de frem til at ikke bare må
det være sånn at steinalderkvinner jaktet på dyr, men den biologiske kvinnekroppen
ville ha gjort at de passet mye bedre til å gjøre jobben.
Perioden de har tatt for seg er den eldste delen av
steinalderen, da både kvinner og menn livnærte seg av jakt, fiske og fangst. Jakten
de tar utgangspunkt i gikk ut på å følge etter dyret til dyret var utmattet –
for så å drepe det.
Og grunnen til at kvinner passer bedre til å gjøre denne
jobben enn menn er blant annet hormonet østrogen.
Seigere forbrenning gir utholdenhet
– Hormonet testosteron får all oppmerksomheten i
sportsverdenen. Men østrogen, som kvinner typisk produserer mer av enn menn,
spiller faktisk en avgjørende rolle i atletisk utøvelse, skriver Ocobock og Lacy.
De trekker også frem hormonet adiponektin, som kvinner har
mer av enn menn. Disse to hormonene er en stor del av årsaken til at kvinners
kropper kan regulere stoffskiftet sitt på en slik måte at de bruker fettlagrene
sine til energi, i stedet for karbohydratene. Fettlagrene brenner saktere og
gir lengre utholdenhet.
Hormonene beskytter også muskler og celler på måter som er
fordelaktig når det å holde ut over tid er tingen.
Kvinnene er maratonløperne, mens menn er vektløfterne,
ifølge de to forskerne.
Menn og kvinner hadde like skader
I neste artikkel har de to forskerne tatt for seg de
arkeologiske bevisene.
Annonse
Arkeologiske funn peker mot at både kvinner og menns kropper
var utsatt for de samme skadene i forbindelse med jakt.
Ocobock og Lacy viser til etterlevninger fra neandertalere
der skjelettene viser like mønster av bruk og slitasje.
– Funnet viser at de gjorde de samme tingene, fra å
bakholdsjakte ville dyr til å behandle dyrehud for å lage skinn, skriver de.
Kvinner og menn ble dessuten gravlagt på samme måte under
siste del av den eldre steinalderen, altså mellom 45.000 og 10.000 år siden, ifølge
de to.
– Kroppene deres ble gravlagt med de samme gjenstandene,
eller gravgods, noe som tyder på at gruppene de levde i ikke hadde sosiale
hierarkier basert på kjønn.
Det er heller ingenting som tyder på at steinalderkvinnene
sluttet å jakte da de var gravide, ammet eller bar på barn.
– Jakt var noe alle gjorde, ikke bare menn, særlig
i forhistoriske samfunn der overlevelse handlet om at alle måtte bidra det de
kunne, sier Ocobock til ScienceDaily.
– Det var ikke nok folk som levde sammen i disse
gruppene til at man kunne spesialisere seg på ulike ting. Alle måtte være
generalister for å overleve.
Om muskelmasse og energikilder
Øyvind Skattebo forsker på kjønnsforskjeller i utholdenhet
ved Norges idrettshøgskole. Han bekrefter at kvinner kan prestere bedre enn
menn ved veldig lang konkurransevarighet, altså når en aktivitet pågår over
flere dager.
– Menn presterer generelt 10-20 prosent bedre enn
kvinner på ulike distanser, men jo lengre varighet en type aktivitet pågår, jo
mindre kjønnsforskjell i prestasjonsevne blir det, sier han.
Menn presterer vanligvis bedre enn kvinner i utholdenhetskonkurranser
fordi blodet deres kan frakte mer oksygen ut til de arbeidende musklene, og de
har høyere andel muskelmasse på bekostning av fett, forklarer Skattebo.
Annonse
Men kvinnene tar altså igjen mennene og kan utkonkurrere dem
når aktiviteten varer i flere dager, fordi kvinners muskulatur har senere trøtthetsutvikling
og kan benytte en høyere andel fett som energikilde.
– Ergo vil kvinner kunne opprettholde prestasjonsevnen
i større grad over tid, altså de har bedre utholdenhet, sier Skattebo.
Også Øyvind B. Sandbakk, professor ved Institutt for
nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og leder for Senter for
Toppidrettsforskning, forteller at kjønnsforskjellene minsker på lange distanser,
men at menn fortsatt har en liten fordel med mere muskler og høyere oksygenopptak.
– Men i forhold til jakt så er jo ikke det en
konkurranse, men handler vel gjerne om å holde ut lenge på lav intensitet og
være tålmodig. Og da ser jeg ingen grunn til at godt trente kvinner skal ha
dårligere forutsetninger enn menn, sier professoren.
Overfører fordommer til fortiden
– Dette er to artikler som er med på å
bevisstgjøre våre egne holdninger til hvordan vi forstår forhistorien, og
hvordan vi overfører våre egne fordommer til fortiden, sier Axel Mjærum.
Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo og har
forhistorisk arkeologi med fokus på blant annet jakt og fangst som sitt hovedfelt.
– Akkurat som i dag så var jakt i steinalderen
kulturelt betinget først og fremst, og det er ikke fysiske begrensninger for at
kvinner kan drive med jakt, sier han.
– Det har derimot barn og eldre. Når det gjelder det
fysiske så var det nok ikke kjønn som først og fremst begrenset, men alder.
Noe har vært kjønnsdelt
De amerikanske forskerne skriver om en type jakt som ikke
har vært drevet noe særlig i Norge, selv ikke i steinalderen, forteller Mjærum.
– Norsk steinalder, som begynner når isen
forsvinner for 11 000 år siden, var et samfunn med kompleks teknologi, de
brukte mange former for jakt, fiske og sanking. Det er ingen tvil om at noe av
det har vært kjønnsdelt, men nøyaktig den inndelingen er noe som hele tiden bør
diskuteres, mener han.
Annonse
Storviltjakt i Norge har blitt knytta til menn og
prestisjejakt, og det står sterkt i arkeologisk forskning, ifølge Mjærum. Samtidig
viser nye blikk på kildematerialet at fortellingen er litt mer nyansert.
– Det var nok ikke grupper av menn som dro en uke
til fjells og jakta reinsdyr, men heller familiegrupper som dro opp og utnyttet
et bredere spekter av ressurser.
Kildematerialet fra så langt tilbake er begrenset. Det
setter grenser for hva man kan slutte seg til, påpeker Mjærum.
– Verdien til disse artiklene ligger i at de
minner oss på hvor kulturelt betinget dette er. Vi kan ikke ta jakttradisjonen
fra tidlig 1900-tall og la det forme oppfatningen av hva steinalderen var.
Å se kvinner i fortiden
Arkeolog Marianne Moen synes studiene er spennende.
– Jo lenger tilbake vi går i tid, jo mer
sannsynlig er det at kjønnsmønstrene var annerledes enn vi kan forestille oss,
sier Moen.
– Vi vet jo at kvinner gjerne har en høyere grad
av utholdenhet. Det er jo helt riktig, så det høres godt fundamentert ut i
virkeligheten.
Selv har hun blant annet forsket på hvorvidt også kvinner
var krigere under Vikingtiden.
– Jeg tror absolutt at de var det. Vi ser helt
tydelig at de fantes, sier Moen.
– Men vi har mindre konkret materiale som peker på
det, og med det vi har så ser vi at de var færre enn mennene.
Forskere som setter søkelys på kvinners rolle på denne måten
anklages gjerne for å bedrive ønsketenkning, ifølge Moen.
– Som kjønnsforsker får du høre at du ser kvinner
i fortiden fordi du har lyst til å se det. Men det kan du si om den
tradisjonelle historien også. At det bare fantes sterke menn. Det er jo også
ønsketenkning.
Annonse
Referanse:
Ocobock,
Cara og Sarah Lacey, Woman the hunter: The physiological evidence, American
Anthropologist, sammendrag,
September 2023
Ocobock,
Cara og Sarah Lacey, Woman the hunter: The archaeological evidence, American
Anthropologist, sammendrag,
September 2023