Menn var godt oppe i 20-årene når de fikk barn også for flere tusen år siden. Men kvinnene var betydelig yngre når de ble mødre, enn i dag.
Menn var godt oppe i 20-årene når de fikk barn også for flere tusen år siden. Men kvinnene var betydelig yngre når de ble mødre, enn i dag.

Hvor gamle var menn og kvinner da de fikk barn for flere tusen år siden?

For flere tusen år siden var menn betydelig eldre enn kvinner når de ble foreldre. Dette aldersgapet har sunket kraftig.

Hvor gamle var kvinner når de fikk barn i riktig gamle dager? Og hvor gammel var barnefaren? Det har nå evolusjonsbiologer ved amerikanske Indiana University funnet ut.

Hvor lang en generasjon er, kan fortelle forskerne mye om menneskenes biologi, men også om datidas sosiale ordninger.

Nå har forskere funnet ut hvor gamle kvinner og menn var i gjennomsnitt da de fikk barn for flere tusen år siden.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Science Advances.

Nytt manuskript over vår historie

Menneskets historie er satt sammen av biter fra en rekke ulike kilder. Tekster, arkeologiske funn, fossiler, og lignende.

– Våre genomer, DNA-et som finnes i hver eneste celle i kroppen vår, tilbyr et slags manuskript for den menneskelige evolusjonære historien, sier forsker Richard Wang i en pressemelding fra Indiana University.

De nye funnene bekrefter noe av det forskerne vet fra før, som at foreldres har blitt eldre og eldre i vår nærmeste fortid.

Fedre betydelig eldre

Bibelhistorien er en av de skriftlige kildene til forhistorien vår. Trolig var Maria bare rundt 13-14 år da hun fikk Jesus. Og Josef var kanskje godt oppe i 30-årene.

Les også: Hvem var Maria?

Den nye studien tyder på at det neppe var vanlig å få barn så tidlig for flere tusen år siden. I så fall fikk kvinner i tillegg barn til de var langt oppe i tretti- og førtiårene.

Men studien bekrefter at det var vanlig med stor aldersforskjell mellom mødre og fedre i riktig gamle dager.

Barnefedrene var betraktelig mye eldre enn kvinnene de fikk barn med.

For noen hundre generasjoner siden krympet dette aldersgapet.

– Våre genomer er som et manuskript for den menneskelige evolusjonære historien, sier forsker Richard Wang ved Indiana University.
– Våre genomer er som et manuskript for den menneskelige evolusjonære historien, sier forsker Richard Wang ved Indiana University.

Fikk barn da de var 27 år

Folk var i snitt 26,9 år da de fikk barn de siste 250.000 årene, ifølge studien.

Snittalderen gjelder begge kjønn. Den viser ikke til når de fikk det første barnet, men er snittalderen for da de fikk barna sine.

Fikk de fem barn med jevne mellomrom, var de altså nesten 27 år da de fikk barnet i midten.

Aldersforskjellen mellom foreldrene har historisk vært mye høyere enn den er nå.

Mødrene var i gjennomsnitt 23 år. Fedrene var betydelig eldre, nærmere 31 år. Det var altså nesten åtte års aldersforskjell mellom foreldre flere tusen år tilbake i tid.

Grafen viser alderen for når menn ble fedre (blå prikker) og kvinner (røde prikker) ble mødre i nær fortid og flere tusen år tilbake i tid.
Grafen viser alderen for når menn ble fedre (blå prikker) og kvinner (røde prikker) ble mødre i nær fortid og flere tusen år tilbake i tid.



Mødrene ble eldre

Dette aldersgapet har krympet de siste 5.000 årene.

Det skyldes hovedsakelig at mødrene er blitt eldre enn før når de får barn. Nå er mødrene 26 og et halvt år når de får barn, i gjennomsnitt.

Fedrenes alder har ikke endret seg så mye.

– Våre estimater av generasjonslengder er for den gjennomsnittlige alderen til mor og far ved befruktning for hvert overlevende barn, forklarer forsker Richard Wang ved Indiana University til forskning.no.

– Våre estimater er basert på genetiske varianter hos dagens mennesker, som er en sum av mutasjoner som er overført fra fortiden, forklarer han i en e-post.

Større variasjon i fedres alder

Forskerne fant stor variasjon i fedres alder gjennom tidene. Snittalderen varierte med syv år. Menn og kvinner kommer omtrent samtidig i puberteten, ifølge forskerne. Men menns reproduktive alder er minst 20 år lengre enn kvinners. Sosiokulturelle faktorer kan også ha bidratt til at menn har et større spenn i sin reproduktive alder, ifølge forskerne.

To års aldersforskjell

Til sammenligning var førstegangsfødende mødre 30 år i gjennomsnittlig i 2021 i Norge. Mennene var 32 år da de fikk sitt første barn, ifølge SSB.

Historisk er dagens aldersforskjell mellom førstegangsforeldre trolig den laveste gjennom tidene.

Aldersforskjellen var tre år for så kort tid tilbake som i 2011.

Det viser tall fra SSB.

Ser på mutasjoner

Barn arver mellom 25 og 75 nye mutasjoner fra sine foreldre.

Det gjør det mulig for forskerne å sammenligne foreldrene og barna.

Da de så på mutasjoner fra tusenvis av barn, fant forskerne et mønster. Typen mutasjoner barna fikk, avhenger av mors og fars alder.

Tidligere genetisk forskning som har avdekket generasjonslengder, har bare klart å finne gjennomsnittet for kvinner og menn. Og de har «bare» kartlagt dette 40.000 til 45.000 år tilbake i tid.

Rikere forståelse

Men de amerikanske forskerne fant nå en en metode for å kunne måle alderen på både menn og kvinners reproduksjon så lenge tilbake som 250.000 år.

Egentlig var disse resultatene en bieffekt av noe annet forskerne ønsket å undersøke. De lette etter likheter og forskjeller mellom mennesker og katter, bjørner og makake-aper.

Ifølge forskerne gir denne forskningen en rikere forståelse av demografien til oldtidens mennesker, som både har med biologi og sosiologiske forhold å gjøre.

Rettelser 19/1-23 kl 10.35: Endret Marias alder fra 12-13 år til 13-14 år. Lagt inn lenke til denne artikkelen: Hvem var Maria?

Referanse:

R. J. Wang mf: Human generation times across the past 250,000 years. Sammendrag. Science Advances, 6. januar 2022.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS