De fleste av oss eier saker og ting som ikke er verdt noe i penger, og som heller ikke er nyttig å ha. Men så har det en affeksjonsverdi.

For eksempel skoene du gikk med den solfylte sommeren du fylte 18.

Vi lever i gjenstandenes tidsalder. Du skulle kanskje tro at det å samle på gammelt skrot også var et fenomen av vår tid.

En studie fra University of York kan tyde på det motsatte. Den er publisert i tidsskriftet Antiquity.

Funnene ble først omtalt av The Guardian.

Slitte slipesteiner og skjeer

Forskeren bak studien heter Lindsey Büster. Hun undersøkte restene etter mer enn 2000 år gammel bebyggelse i Skottland.

Blant annet fra et såkalt rundhus, som var typisk på den tiden. Gjenstander som skjeer av dyrebein, spillebrikker og utslitte slipesteiner ble funnet i vegger og gulv.

Arkeologen er sikker på at gjenstandene ikke var tilfeldig plassert.

Hun tror gjenstandene hadde tilhørt avdøde mennesker og så blitt tatt vare på av slektningene, som minner.

I den vitenskapelige artikkelen henviser hun også til studier med lignende funn fra andre utgravninger.

Problematiske gjenstander

Forskeren kaller gjenstandene problematiske. De var ubrukelige - men kunne samtidig ikke kastes.

Hun sammenligner disse «problematiske gjenstandene» med relikvier i kristendommen. Relikvier finnes i ulike kategorier. Det samme gjelder for problematiske gjenstander, ifølge Büster.

Den første kategorien er saker og ting som en avdød person bar på kroppen.

Det kunne være vakre gjenstander som smykker. I den vitenskapelige artikkelen skriver hun også om ting funnet i graver. Forseggjorte smykker er et typisk funn.

Hvorfor brukte ikke de etterlatte smykkene etter den avdøde? Kanskje ble de ansett som så sterkt knyttet til den avdøde, slik at de ikke kunne fjernes fra kroppen.

At mennesker får med seg ulike gjenstander i graven er kjent fra mange kulturer. I 2019 skrev forskning.no om vikingmenn som fikk med seg kjøkkenutstyr.

For galt å kaste den gamle neglebørsten?

Gjenstandene som ble lagt i graven, trengte ikke å være noe som ble båret på kroppen av den avdøde. Her kommer den andre kategorien inn. Den omfatter gjenstander som hadde vært i fysisk kontakt med den avdøde.

Det kunne være gjenstander brukt til stell eller personlig hygiene mens personen var i live. Forskere har funnet neglebørster og pinsetter begravet sammen med døde kropper i England.

Lignende objekter har dessuten blitt funnet flere steder. For eksempel ble en neglebørste funnet bygget inn i en vegg i en bygning fra jernalderen, skriver forskeren, og henviser til en studie fra 1948.

Den tredje kategorien er ting og tang som har vært i kontakt med gjenstander fra en av de andre kategoriene.

Minner om personen du var

Den fjerde kategorien kan være ting man samler på som tilhørte en person som fortsatt lever, men er på et annet sted i livet. Eller en «sosialt død» person, som det omtales i artikkelen.

- Alle har en boks med ting i huset som de ikke aner hva de skal gjøre med. Men vi er heller ikke klare for å kaste den. Kanskje tilhørte den en avdød slektning. Eller kanskje personen du var, men som du ikke lenger er, forklarer Büster til The Guardian.

Tingene representerer altså en bestemt del av en persons liv. Russebuksa er et typisk norsk eksempel på det siste. Eller det kan være skoene til barna, som ble for små for lengst og dessuten er utslitte.

Påminnelse om at folk før var følende idivider

Sarah Tarlow er professor i arkeologi ved University of Leicester. Hun har ikke hatt noe med studien å gjøre - og kommenterer forskningen i The Guardian.

- Det er et fint innblikk i historien. Alt handlet ikke bare om makt og status, og heller ikke religion eller kulturell identitet. Det handlet om følelsesmessige bånd mellom mennesker. Det er herlig.

- Jeg tror det hjelper oss å se på folk i jernalderen som følende mennesker som hadde kompliserte forhold med hverandre - akkurat på samme måte som vi har, sier hun.

Referanse:

Büster, Lindsey. (2021). ‘Problematic stuff’: death, memory and the interpretation of cached objects. Antiquity.