Ved tempelkomplekset Chichén Itzá i dagens Mexico finnes det en diger, rund, naturlig brønn kalt en cenote.
Cenoten har vegger i kalkstein som går mange meter ned til vannet på bunnen. Det er flere slike synkehull med vann i området, men akkurat denne kalles den hellige cenoten.
Den var så viktig for Maya-folket at den var et mål for pilegrimsreiser, ifølge denne boken om cenoten. En egen vei knytter denne cenoten sammen med den sentrale pyramiden El Castillo. Stedet var på sitt viktigste og mektigste rundt år 600 til 1.000.
Det har blitt funnet mange tusen gjenstander nede i cenoten fra forskjellige ofringer som har blitt gjort opp gjennom århundrene. Men det har også blitt ofret mennesker her.
Dette er den såkalt hellige cenoten, hvor Mayaene ofret både mennesker og gjenstander over lang tid. Det er funnet mange tusen gjenstander der nede. Disse synkehullene ble sett på som portaler til underverdenen.Copyright (c) 2017 Alfredo Cerra/Shutterstock. No use without permission.
Flest barn
Det har blitt funnet levninger etter mer enn 200 mennesker nede i cenoten, og de fleste av dem er barn, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature. Dette er langt fra det eneste stedet hvor det er funnet levninger etter menneskeofringer. Ofringene går som en rød tråd gjennom utsmykningene ved anlegget.
Rett i nærheten av den store cenoten har det blitt avdekket en annen, underjordisk cisterne hvor svært mange mennesker har blitt ofret.
Det er funnet levninger fra mer enn 100 personer her, og alle er barn eller ungdommer. Cisternen ble funnet på slutten av 1960-tallet, men nå er det gjort DNA-analyser av over 60 av disse barna.
Og forskerne finner noen tydelige mønstre, ifølge Nature-studien.
Slekt og tvillinger
Alle barna var gutter, og flere var i slekt med hverandre. Noen var søsken, men forskerne fant også to par med eneggede tvillinger.
I et så lite utvalg mener forskerne det er svært usannsynlig at dette er tilfeldig. Eneggede tvillinger kan ha vært spesielt ettertraktet for en viss type ofring.
Mer enn en fjerdedel av barna var i slekt med hverandre, så forskerne argumenterer for at dette kanskje henger sammen med hvorfor akkurat disse ble ofret.
Tvillinger blir spesielt nevnt i religiøse Maya-tekster som Popol Vuh, hvor en historie begynner med et tvillingpar som reiser til underverdenen og blir ofret til gudene, ifølge Nature-studien.
Arkeologen Traci Arden argumenterer for at barn var blant de mest dyrebare ofringene fordi de var nærmere både slekt og guder på grunn av deres unge alder.
Mayaene trodde menneskeofringer var nødvendig for å opprettholde balansen i universet og at det var en slags kompensasjon til gudene for hva de gjorde for menneskene, som arkeologen Guillermo De Anda beskriver det i dette bokutdraget.
På kartet under kan du se hvordan cenoten ligger i forhold til pyramidene og resten av tempelet. Levningene som er undersøkt i den nye studien, ble funnet like i nærheten, men mange mennesker ble ofret i cenoten også.
Annonse
Hvor kom de fra?
Forskerne har gjort en såkalt isotopanalyse av levningene. Det gir forskerne en kjemisk signatur som kan brukes til å finne ut hva slags mat folk spiste og hvor de kom fra.
Analysene viser at barna som ble ofret, sannsynligvis hadde levd på omtrent den samme maten og dermed kom fra det samme området.
Forskerne har også sammenlignet DNA fra levningene med en moderne gruppe Maya-folk som lever i området og de finner klare likhetstrekk.
Dette betyr at det er en sterk kontinuitet mellom folkene som levde her for mer enn 1.000 år siden og at barna sannsynligvis kom fra området rundt Chichen Itza. De var altså lokale og ikke hentet fra andre områder i Mellom-Amerika.
Men hvem barna var og hvorfor akkurat disse ble ofret, kan ikke forskerne svare på med disse undersøkelsene.
Referanse:
Barquera mfl: Ancient genomes reveal insights into ritual life at Chichén Itzá. Nature, 2024. DOI: 10.1038/s41586-024-07509-7. Sammendrag
