Det har ikke bodd folk i Norge så veldig lenge, hvis du sammenligner landet vårt med resten av verden. De første sporene etter boplasser i Norge er fra rundt 9500 f.Kr.

Dette er mange titusener av år etter at moderne mennesker begynte å spre seg ut fra Afrika. Denne kjeven som ble funnet i Israel er nesten 200 000 år gammel, og nylig ble det funnet en 85 000 år gammel finger i Saudi-Arabia.

Vår del av verden var derimot dekket av et tykt lag med is helt fram til rundt 11 000 f.Kr, men da isen trakk seg sakte tilbake, fulgte folk etter.

Steinar Solheim er arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo og har jobbet med utgravninger av mange forskjellige steinalderboplasser rundt Oslofjorden. Forskning.no besøkte en av disse utgravningene i 2015, som du kan se i denne videoen.

Sammen med kollega Per Person har han prøvd å se om det går an å si noe om befolkningen som bodde på 157 forskjellige steinalderboplasser som ligger langs Oslofjorden. Alle disse stedene var bebodd en gang mellom 8000 og 2000 f.Kr.

• Les også: Fimbulvinteren er ikke en myte

De har undersøkt om befolkningen var stabil i dette området, eller om det gikk bedre eller dårligere med de som bodde her i visse perioder.

Men først, hvordan var østlandsområdet under steinalderen?

Skogen kommer

– Etter 9000 f.Kr begynte det å vokse skog i dette området, sier Steinar Solheim.

– Klimaet var også ganske annerledes, og det var nok litt varmere enn det er i dag. Vi ser at det er mye hassel, or og alm og etter hvert eik, som er varmekjære trearter.

Østlandet lå også mye lavere enn det gjør i dag, siden vekten av all isen presset ned selve landmassen. Dermed var kystlinjen også høyere opp enn den er i dag. Steinalderbosetningene lå som regel nede ved vannet.

Menneskene som bodde her brukte ved til å holde liv i bålene sine, og kokegroper og ildsteder er blant de få tingene som fortsatt kan finnes igjen etter mange tusen år.

Stort sett er det steinverktøy, rester av verktøyproduksjon og bålrester som blir funnet på disse boplassene. Dette kan du se mer om i videoen i bunnen av saken.

Bålrestene kan brukes til å datere stedet ved hjelp av radiokarbondatering, som du kan lese mer om i denne saken. Da får forskerne et bilde av når boplassene var i bruk.

I den nye studien sin har forskerne prøvd å bruke alle disse dateringene fra boplassene til å si noe om hvordan befolkningen som levde her utviklet seg i perioden mellom 8000 og 2000 f.Kr.

Stabilt liv

Forskerne har brukt en metode som bruker radiokarbondateringer som en indikasjon på hvor mye menneskelig aktivitet det har vært i et område.

Ideen er å se hvordan radiokarbondateringene fordeler seg gjennom tidsperioden, for å se om befolkningen har vært stabil eller om det har vært store svingninger i aktiviteten. Forskerne har også brukt en simulering som tester mange forskjellige varianter av dateringer, for å gi et sammenligningsgrunnlag.

Da kan forskerne se om dateringene fra de arkeologiske boplassene faktisk viser en stabil befolkning over tid, eller om det er mer tilfeldig fordelt.

• Les også: De første nordmennene kom fra både sør og nord

Og resultatene peker mot at det faktisk har vært en sammenhengende befolkning med stabil størrelse i Oslofjordområdet i perioden mellom 8000-2000 f.Kr. 

Det finnes funn av boplasser som er eldre enn dette også, men der finner ikke forskerne noe trekull, , så det er ikke mulig å gjøre nøyaktige dateringer. Dette er et lite mysterium, forteller Solheim.

– Det er mulig at de brukte noe annet enn ved til å fyre med, for eksempel selspekk, men vi vet ikke.

Solheim forklarer at  folk kan ha flyttet mer på seg i begynnelsen av denne perioden, men at de etter hvert slår seg ned i mer permanente bosetninger.

– Etter hvert så får du et nettverk av boplasser, hvor noen steder er mer spesialiserte på for eksempel jakt eller fiske eller annen ressursbruk.

Solheim forteller at de også finner spor etter mer permanente hytteaktige bygg som det har blitt bygget jordvoller rundt.

Folk har hatt det godt?

Hvis det faktisk har vært en stabil befolkning gjennom årtusenene her, betyr dette at de har klart seg ganske godt, ifølge Solheim.

– Det virker som om de har klart å leve godt av de ressursene som finnes langs sjøen, mener Solheim.

Folk har også klart seg gjennom kjente klima-episoder som har vært krise for andre bosetninger i samme periode. For eksempel kom det en brå og brutal kuldeperiode rundt 6000 f.Kr. som kalles for Finsehendelsen, da temperaturen sank med flere grader i en relativt kort periode, før det ble varmere igjen.

• Les også: Funn fra 1400 år gammel is overrasker forskerne

Dette kunne vært katastrofalt for folk som bodde her.

– Dette gir heller ikke utslag, selv om man kunne forventet det. Det virker som om det har vært stabilt, sier Solheim.

Jordbrukssamfunnet

Rundt 2000 f.Kr. skjer det en stor endring langs norskekysten. Da kommer jordbrukssamfunnet inn for fullt, og forskerne har mange flere prøver og dateringer.

– Etter hvert begynner folk å bo i langhus, og hele samfunnet dreies mot jordbruk.

Det er fortsatt flere tusen år før det vi kaller vikingtid begynner, rundt år 800 e.Kr.

Men hvem var menneskene som levde rundt Oslofjorden?

– Det finnes ekstremt lite skjelettmateriale fra menneskene som levde her i denne perioden, forteller Solheim.

I 2014 ble det funnet et 8000 år gammelt skjelett i Vestfold, som er et av de eldste som er funnet i Norge. Du kan lese mer om dette funnet i denne saken.

En studie fra 2018 undersøkte genene fra syv forskjellige personer som levde i steinalderen i Skandinavia, blant annet noen av de få skjelettfunnene i Norge, som stammer fra sørlandskysten. De levde rundt 8000 f. Kr.

Her viste deg seg at folkene som levde i Skandinavia var en blanding av vestlige og østlige gener fra forskjellige migrasjonsbølger, med noen spesielle tilpasninger til klimaet her oppe. Blant annet var de lysere i huden enn tidligere europeere.

Men det er fortsatt mye ukjent om folkene som bodde på østlandsområdet for 10 000 år siden.

Referanse:

Solheim, Perrson: Early and mid-Holocene coastal settlement and demography in southeastern Norway: Comparing distribution of radiocarbon dates and shoreline-dated sites, 8500–2000 cal. BCE. Sammendrag