Israel er det første stedet vi vet om, utenfor Afrika, der det er funnet svært gamle levninger etter moderne mennesker. De eldste knoklene forskerne hadde funnet der inntil nylig var mellom 90 000 og 120 000 år gamle.
Men nå har forskere gravd opp et kjeveben som er et sted mellom 177 000 og 194 000 år gammelt. Også dette funnet er i Israel.
Men betyr det at menneskeheten startet turen ut av Afrika mye tidligere enn vi har trodd? Hva kan vi egentlig lese ut av dette funnet fra Misliya-hulen Israel?
- Klart Homo sapiens
Forskerne har ikke funnet noen hodeskalle, ribbein eller armer. Det eneste som er igjen av dette mennesket er en del av overkjeven med tenner og en del av ganen.
Men dette er nok til å slå fast at denne overkjeven faktisk stammer fra våre direkte forfedre: Homo sapiens.
– Både tennene og ganen stemmer med at det er Homo sapiens, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet, og har skrevet boka «Historien om oss», som handler om menneskets opprinnelse.
Kjevebeinet ble funnet i denne hulen i Israel. Dette er et kjent funnsted, og det har blitt funnet menneskeknokler her i flere tiår. (foto: Mina Weinstein-Evron/Haifa Uni)
Forskerne sier at kjeven og tennene er ganske store sammenlignet med dagens mennesker, men at de ikke passer til andre menneskearter som levde i samme tidsperiode, som neandertalere.
– Det er ikke noe avvikende i morfologien her, det er vanlig at tidlig Homo sapiens var litt grovere bygd enn oss, sier Ørmen til forskning.no.
Det nyoppdagede kjevebeinet kan tyde på at noen moderne mennesker vandret ut av Afrika tidligere enn forskerne har trodd til nå, men det trenger ikke bety at de har spredd seg videre, mener Ørmen.
– Forholdene må ligge til rette for at mennesker skal utvandre. Denne utvandringen kan ha skjedd mens klimaet lå til rette for det, men av en eller annen grunn strandet disse folkene der. Det var kanskje en utvandring det ikke ble noe mer av.
Et riktig klima betyr fuktige perioder, som igjen gir fruktbare landområder. Det gir også mennesker mulighet til å reise over større avstander. Over tid blir det da ogå flere mennesker, og til slutt vil noen begynne å flytte på seg.
De britiske arkeologene Chris Stringer og Julia Galway-Witham ved Naturhistorisk museum i London har noe av den samme vurderingen som Ørmen. De har skrevet en kommentar til den nye studien, som også er publisert i Science.
Annonse
De viser til forskning som sier at det var flere fuktige perioder mellom 244 000 og 190 000 år siden, som kan ha gitt gode vilkår for at menneskene den gangen begynte å bevege på seg.
Men de samme historiske klimaundersøkelsene viser at det var lange perioder med tørke etter regnet, noe som kan ha ødelagt for pionerene som var først til å komme seg ut av Afrika.
– Det ble kanskje aldri noen stabil Homo sapiens-befolkning i dette området på denne tiden, skriver forskerne i artikkelen.
Men det kan være en annen, mer mystisk mulighet. Nemlig at denne «tidlige» utvandringen ikke var tidlig i det hele tatt.
Dette er en rekonstruert hodeskalle fra en annen tidlig Homo sapiens som har blitt funnet i Israel. Denne skallen er rundt 100 000 år gammel, og den viser en blanding mellom moderne og gamle trekk, men dette er Homo sapiens. (bilde: Wapondaponda/CC BY-SA 3.0)
Neandertalerne
I flere år har det vært kjent at tidlige moderne mennesker og neandertalere sannsynligvis hadde sex og utvekslet gener. Vi bærer fortsatt på gener som kan spores tilbake til neandertalerne, men denne genutvekslingen gikk kanskje begge veier.
Det er mye tidligere enn selv den nyoppdagede kjeven i Israel.
Dermed kan det ha vært enda tidligere Homo sapiens-utvandringer fra Afrika, som det ikke har blitt funnet noen andre spor etter. Disse menneskene kan ha møtt neandertalere, og fått barn med dem.
Men det tror ikke Torfinn Ørmen.
– Jeg mener dette er lite troverdig. Det blir ikke funnet Homo sapiens rundt omkring som er så gammelt.
Annonse
Han tror heller det er en annen forklaring på det omstridte arvematerialet. Det kan ha vært noe innblanding av eldre arvemateriale i neandertalernes slektninger fra andre, eldre menneskearter.
Når forskerne ser på noe av neandertalernes arvemateriale, ser det ut som det er mer moderne enn det egentlig er, når det sammenlignes med neandertalerslektninger, som for eksempel Denisovanerne.
Stringer og Galway- Witham kommenterer også denne hypotesen, og de spekulerer i om tidlige Homo sapiens kan ha kommet seg inn i Asia i perioder med fordelaktig klima og møtt på neandertalere lenge før den store Homo sapiens-ekspansjonen.
– Fortsett å lete
Selv om denne israelske overkjeven kan fortelle noe om tidsperspektivet i menneskehetens historie, gjenstår det mange spørsmål.
– Vi vet for eksempel ikke noe om hvor mange som levde i dette området på denne tiden, sier Ørmen.
– Her er det bare en halv overkjeve og ikke noe annet.
Han mener forskerne bør lete mer i lagene fra den samme tidsperioden for å se om de kan finne mer.
Datering
Forskerne har brukt tre forskjellige metoder for å datere levningene, og alle metodene har kommet fram til det omtrentlig samme tidsrommet.
Hvor gammelt det moderne mennesket egentlig er har vært mye debattert det siste året. Sommeren 2017 kom det en studie som viste at Homo sapiens er over 300 000 år gammel, basert på nye funn i Jebel Irhoud i Marokko. Dette er mye eldre enn tidligere antagelser.
