Det var ikke sjokoladepapir, det var en bitteliten gullbit som kalles en gullgubbe og tilhørte noen i eliten i Norge for 1.500 år siden.(Foto: Mikkel Killingmoe Christensen)
1.500 år gammelt mysterium: Første gullgubbe funnet i Østfold
Det lille gullflaket tilhørte en person med makt i merovingertiden. Takket være et svakt pip i en metallsøker er det nå Østfolds første funn av en gullgubbe.
For rett under overflaten i jorda lå et lite, sammenkrøllet
stykke metall.
Christensen har funnet en del gullfarget sjokoladepapir før. Denne
gangen var det ekte vare.
Den eksklusive gullgubbe-klubben
– Da jeg så nærmere på metallfolien, kunne jeg
skimte to figurer, jeg skjønte etter hvert at jeg stod med en gullgubbe i
hånden. Tenk å være den første til å holde noe sånt på over 1.000 år!
Christensen knipset noen bilder før han pakket den raskt bort,
redd for at den bittelille saken ville bli tatt av vinden.
– Den var nemlig på størrelse med
lillefingerneglen min, og jeg kjente knapt vekten av den i hånden, skriver han.
– Det er lite som slår følelsen av å finne
gjenstander som alene kan bidra med ny innsikt til gården og området, og som
attpåtil sender gården inn i en eksklusiv gullgubbe-klubb.
Fra før av kjenner arkeologene til en beskrivelse av noe som
kan ha vært et stempel for å lage gullgubber, fra Østfold. Men det er første
gang noen faktisk finner en gullgubbe i området.
Forskerne vet ikke helt hva de små, dekorerte gullbitene med
det underlige navnet gullgubber egentlig ble brukt til. De stammer fra
merovingertiden som starter i 550 og går inn i vikingtiden.
Det er funnet drøssevis av dem i Danmark, en god del i
Sverige og ikke så mange i Norge.
De er ofte å finne i tilknytning til rituelle bygninger, og
den ledende teorien tilsier at de ble brukt til noe rituelt.
Den største samlingen med gullgubber i Norge er funnet på
Hov i Vingrom utenfor Lillehammer. Samlingen herfra økte med fem gullgubber
etter utgravinger i fjor sommer. Totalt er det da funnet 35 gullgubber på denne
plassen.
Denne gangen ble gullbitene funnet in situ – altså der de
en gang lå – i motsetning til litt mer tilfeldige funn i pløyd mark.
Tre av gullgubbene fra Hov lå i veggen, og to lå i et
stolpehull. Funnet gjør at en av teoriene om gullgubbene – nemlig at de var en
slags billetter – står svakere.
Annonse
Ikke hverdagskost
Siden begynnelsen av 1700-tallet er gullgubber funnet på rundt 10-11 ulike plasser i Norge.
Det vanligste er at man bare finner en eller to stykker på samme plass.
– Det er ikke noe vanlig funn, dette, sier Ingunn Marit
Røstad.
Arkeologen ved Kulturhistorisk museum i Oslo er ekspert på merovingertid
og har jobbet mye med gullgubber.
– Dette er det første funnet fra Østfold. Det er
klart at dette er kjempemorsomt og spennende, sier hun.
Bittesmå og superdetaljerte
Røstad fikk tilsendt bilde av gullgubben da den først ble
funnet i april.
De to personene som pryder den, ser «typisk norske ut», mener
hun.
– Mannen har en kappe med splitt, med to fliker
som stikker ned foran og bak. Det forekommer i Danmark også, men er vanligst i
Norge. Det er også noe med håret til kvinnen og måten det er fremstilt på som
er typisk for de norske gullgubbene.
De bittesmå gullgubbene har en detaljrikdom som bare er fullt synlig under mikroskopet.
Røstad jobber i skrivende stund med å studere de 35
gullgubbene funnet på Hov.
– Det er helt enormt hvor detaljerte noen av dem
er. De er så ufattelig små, og allikevel så kan vi se at figurene på ulike
gullgubber har ulike brosjer, at kappene er ulike, kjolene har mønster, og
hårknuta kan være høyt på hodet eller lang nede i nakken med hår som faller nedover
ryggen.
Annonse
Røstad regner med flere funn av gullgubber fremover.
– Det har vært en eksplosjon i metallsøking de
siste 10-15 årene, og dette viser jo at de kan finne gullgubber, sier Røstad.
– Utslaget var veldig svakt, så han var usikker.
Tidligere tror jeg ikke metallsøkerne var gode nok til å finne dem, men nå er
kvaliteten bedre. Så det er stor sjanse for at det blir funnet flere fremover.
Makta var her
Gullgubben i Østfold ble funnet på en gård i Fredrikstad,
der Mikkel Killingmoe Christensen og faren hans, Terje Christensen, har tilbrakt mange timer de siste to-tre årene.
På bakgrunn av kjente kulturminner i nærheten er det
sannsynlig at plassen var knyttet til et maktsenter under jernalderen.
– Det er klart det har vært trafikk her i
merovingertiden, sier fylkesarkeolog Arild Lunde Teigen fra
kulturminneavdelingen i Østfold.
Men han tror ikke nødvendigvis de kommer til å finne flere
gullgubber akkurat her.
– Den ble funnet i en slags skråning. Disse
gullgubbene er jo ofte ellers å finne i stolpehull, så dette er trolig et
løsfunn som har blitt flytta av plogen.
At det var akkurat Mikkel Christensen og faren hans som fant gullgubben, er ikke helt tilfeldig.
– De er nok de to personene som leverer inn flest
funn i fylket!