For 5.000 år siden seilte et skandinavisk steinalderfolk rundt i skinnbåter som lignet på båtene inuittene lenger nord brukte.

Det er i hvert fall teorien forskerne legger frem i en studie som er publisert i Journal of Maritime Archaeology.

Forskerne peker blant annet på helleristninger som ser ut til å avbilde skinnbåter, samt den store mengden selrester som er funnet på steinalderboplasser.

Enklere å frakte med skinnbåter

– Selene ville ha vært vanskeligere å nå med båter laget av uthulte trestammer, såkalte stokkebåter, som vi vet at de også hadde, sier Mikael Fauvelle, førsteforfatter av studien.

– I tillegg er dette en periode da det foregikk handel over svært store avstander og rundt hele Skandinavia. Det ville ha vært vanskelig å transportere store mengder varer eller dyr over havet i stokkebåter, og det er en av grunnene til at vi tror at disse menneskene foretok lange reiser i skinnbåter, legger han til.

Det er imidlertid ikke alle forskere som er enige.

En av dem er Ole Kastholm, arkeolog, ekspert på oldtidsbåter i Skandinavia og seniorforsker ved museumsorganisasjonen ROMU i Danmark.

Han understreker at vi ikke har noen arkeologiske funn av skinnbåter og at alle spekulasjoner om dette kommer fra indirekte beviser.

– I studien prøver de å bevise at skinnbåter har eksistert, men det er ikke nødvendig å finne på en båt som vi ikke har funnet, sier Kastholm.

– Alt de bruker for å antyde at denne kulturen brukte skinnbåter, kan like godt forklares med stokkebåter, som vi vet at de hadde.

Hjelper oss å forstå vår egen historie

Striden gjelder den såkalte gropkeramiske kulturen i steinalderen i Skandinavia.

Kulturen, som har fått navn etter sin særegne måte å dekorere keramikken på, levde hovedsakelig som jegere og samlere i Norge, Sverige og Nord-Danmark fra rundt 3500 til 2300 f.Kr. – til tross for at jordbruket allerede var utbredt i Skandinavia på denne tiden.

De var et kystfolk, og alt fra transport og handel til det å skaffe mat og selskinn til klær foregikk på sjøen. Derfor har det noe å si hvilke båter de brukte.

– Det er veldig viktig fordi det markerer begynnelsen på den maritime kulturen vi har i Skandinavia, der handel til sjøs alltid har vært essensiell, mener Mikael Fauvelle.

– Vi ser skipsfart gjennom hele den skandinaviske historien: I bronsealderen dro vi ut, og i vikingtiden gjorde vi det samme. Men det er her vi legger kimen til alt sammen, og derfor er det også spennende å vite hvilke båter som ble brukt. Det hjelper oss til å forstå skandinavenes historie, sier han.

Vanskelig å bevise

Men arkeologene er ikke enige – og det er ikke bare Ole Kastholm og Mikael Fauvelle som har oppfatninger om saken.

Rune Iversen, arkeolog ved Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet, forklarer:

– Spørsmålet om disse båtene har vært aktuelt siden 1951, da en dansk professor, Carl Johan Becker, påpekte at disse menneskene må ha vært dyktige sjøfolk fordi de drev omfattende handel over enorme avstander, sier han.

Dette ga næring til teorien om at skandinavene må ha hatt noe mer avansert en stokkebåter, kanskje noe som lignet på inuittenes skinnbåter.

Problemet er at denne teorien er vanskelig å bevise.

Skinnbåter blir nemlig ikke bevart, og derfor vil vi ikke finne noen avgjørende bevis, sier Fauvelle.

– Husk at vi bare har noen få båter fra vikingtiden, og de er laget av tre. Skinn er mye mindre holdbart, og dette skjedde flere tusen år tidligere, påpeker han.

– Sannsynligheten for å finne en intakt skinnbåt er utrolig liten, så vi må se på andre ting, og det er det vi gjør i denne studien.

Handel og selolje

Fauvelle og kollegene hans legger vekt på tre hovedargumenter for at de første skandinavene brukte skinnbåter:

For det første er det funnet bevis for omfattende handel over store områder, samt rester av sel og dyphavsfisk. Dette tyder på at den gropkeramiske kulturen var vant til å ferdes på dypt vann, sier Fauvelle.

– Det tyder på at de hadde skinnbåter, for stokkebåter er svært vanskelige å navigere på havet, sier han.

I tillegg er det funnet båtskjeletter som kan ha vært skinnbåter:

– I Tyskland, Nederland og Sverige har man noe som kan være skrog der skinn kan ha vært sydd på, sier Fauvelle.

Funnene fra Nederland og Tyskland er datert til yngre steinalder – 3900 f.Kr. til 1800 f.Kr. – eller enda tidligere. Ifølge Fauvelle kan det tyde på at det da fantes kunnskap om å lage skinnbåter i Nord-Europa.

To svenske eksempler kan dateres til tiden rundt den gropkeramiske kulturen – men det er fortsatt omdiskutert om funnene er skinnbåtskjeletter eller ikke.

Helleristninger viser kanskje skinnbåter

Ifølge Fauvelle er det beste beviset helleristninger som ser ut til å avbilde skinnbåter. I studien peker de på helleristninger som er enda eldre enn før den gropkeramiske perioden – allerede i 5000 til 3000 f.Kr.

Helleristningene er fra Nord-Norge, men arkeologen forteller at lignende bilder er funnet i andre deler av Skandinavia.

De viser fiske, hvalfangst og selfangst, som den gropkeramiske kulturen var kjent for, og båter som har en slående likhet med skinnbåtene som ble brukt av inuittene.

Større stokkebåter i Storbritannia

Ole Kastholm er enig i at stokkebåter er vanskelige å navigere på havet, men han mener det betyr at det rett og slett var veldig risikabelt å ferdes på sjøen.

– Hvis man transporterer husdyr i skinnbåter, for eksempel kalver eller reinsdyr, er det fare for at et spark kan slå hull i båten, legger han til.

Han sier også at selv om at stokkebåtene som er funnet i Skandinavia, ville være vanskelige å seile på havet, er det funnet bedre og mye større stokkebåter på De britiske øyer.

– Funn av dyphavsfisk og sel blir nevnt som bevis for bruk av skinnbåter, men dette er ikke noe solid bevis. Disse ressursene har vært tilgjengelige med stokkebåter, sier han.

– Spesielt hvis de hadde stokkebåter av samme størrelse som det vi har funnet på De britiske øyer, sier Kastholm.

Han legger heller ikke mye vekt på helleristningene.

– Det er ikke pålitelig kildemateriale i denne sammenhengen, sier han. 

– Selv om noen av helleristningene fra Nord-Norge forestiller skinnbåter, betyr ikke det at de som bodde lengre sør, brukte dem.

Hadde både skog og sel

– Det er en tommelfingerregel at folk bruker det som har vært tilgjengelig for dem, mener Kastholm.

Han peker på at det i store deler av Skandinavia har vært skog, i motsetning til i polarområdene der inuittene bodde. Hvis folk hadde tilgang til mye trevirke, var det det de brukte, sier han.

Mikael Fauvelle svarer at det er nettopp dette argumentet de bruker i programmet:

– Jeg er helt enig i at folk bruker de materialene som er tilgjengelige i omgivelsene deres. Derfor argumenterer vi for at de som hadde rik tilgang på sel og selskinn, sannsynligvis bygde skinnbåter, sier han.

Passer ikke inn i skandinavisk skipstradisjon

Til slutt understreker Ole Kastholm at skinnbåter ikke passer inn i utviklingen av skandinavisk skipsbygging, som vi vet må ha ført til vikingtidens skip.

– Vikingskipene er skallbygde, det vil si at man først lager det ytre skallet av planker, og så setter man inn det avstivende skjelettet, sier han.

Skinnbåter er skjelettbygde, altså omvendt, der skjelettet lages først, og så trekkes skinnet over.

Derfor er skinnbåter en teknologisk blindvei når vi ser på de arkeologiske kildene vi faktisk har, sier han.

– Dette ble faktisk påpekt allerede i 1956 av den svenske etnologen og båtspesialisten Albert Eskeröd i en banebrytende studie, noe forfatterne av den nye studien ser ut til å glemme, sier Kastholm.

Mikael Fauvelle svarer at dette poenget faktisk støtter argumentasjonen hans:

– I stedet for å fokusere på vikingtiden, bør vi se på bronsealderen, som ligger mye nærmere, sier han.

– I bronsealderen brukte de båter laget av treplanker som ble sydd sammen. Konseptet er faktisk veldig likt det å sy sammen selskinn.

Fortsatt åpent spørsmål

Spørsmålet om den gropkeramiske kulturen brukte skinnbåter, er fortsatt åpent, men ifølge Rune Iversen er studien et interessant bidrag.

– Kulturen var ekstremt sjøorientert, og lange transportruter, blant annet for flint, tyder på dyktige sjøfarere, sier han.

– Flint fra Danmark ble fraktet helt opp til Bottenviken. Det tyder på at det fantes båter som kunne håndtere den. Men vi vet ikke om det var skinnbåter eller store stokkebåter, forklarer han.

– I denne studien gir forskerne en rekke indikasjoner, og det er bra. Men vi mangler de avgjørende bevisene, sier han.

Referanse:

Asghar Rezaei mfl.: Skin Boats in Scandinavia? Evaluating the Maritime Technologies of the Neolithic Pitted Ware Culture. Springer Nature, 2024. DOI: 10.1007/s11457-024-09408-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Gir historien om Beowulf oss forklaringen på gravene med Osebergskipet, Gjellestadskipet og Sutton Hoo-skipet?

500 år gamle inuitt-mumier hadde åreforkalkning

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev