Arkeologer og forskere fra universitetet i Cambridge har kommet fram til at Induskulturen gikk under som følge av svært langvarig tørkeperiode. Det er blant funnene i en ny forskningsrapport i bladet Geology denne måneden.

Indusfolket bodde hovedsakelig i store bystater, og er også kjent som Harappakulturen, med navn etter en av kulturens fem store byer. De drev utstrakt handel og hadde trolig en prestestyrt statsdannelse.

På det meste er det anslått at fem millioner mennesker levde i et område én million kvadratkilometer stort, og arkeologer har teoretisert om årsaken til sivilisasjonens undergang i lang tid.

• Les også: Prisene for kinesisk kunst til himmels

De største av byene skal ha vært like store som 100 fotballbaner i utstrekning, før byene brått minsket eller ble forlatt.

• Les også: Tusen år gammel kraniekirurgi

Analyserte snegler

Det har tidligere vært antatt at kulturen gikk under som følge av invasjon av andre folkegrupper. Arierne var også på kontinental flyttefot i disse områdene rundt samme periode, og kan ha medvirket til kulturens undergang.

Likevel peker nye funn mot en annen årsak.

Gjennom å analysere oksygenisotoper i snegleskjell kom forskerne fram til at det i lang tid falt svært lite regn i regionen. Sivilisasjonen var helt avhengig av det faste sommerregnet, monsunen, men regnfallet ble dramatisk redusert i 200 år.

    Les også: Gjorde sensasjonelt funn utenfor Kjøkøya

– Som i dag ville monsunen være hovedkilde for vann i området, men vi har sett at det var en brå endring i at mer vann fordampet enn ble tilført vannveiene i området, og det tyder på tørke, sier professor David Hodell, en av forfatterne bak rapporten.

– Sammenholdt med beviser fra andre deler av India, fra Oman og fra Arabiahavet, mener vi at vi har bevis for at den indiske monsunen var kraftig svekket over store deler av India for 4100 år siden, sier han videre.

 «Moderne» sivilisasjon

Tidspunktet for tørkeperioden skal stemme overens med funnene fra karbondatering og arkeologiske utgravinger – som viser en nedgang i sivilisasjonen i samme tidsrom.

Dr. Cameron Petrie er medforfatter for studien.

– Arkeologiske funn tilsier at indusfolket hadde mange bein å stå på. De var flinke håndverkere, som lagde gjenstander i kleberstein, karneol og gull. De må også ha vært dyktige handelsfolk, for disse gjenstandene har vært spredd utover hele Sørøst-Asia og enda lenger. De store byene hadde god infrastruktur, med brede gater og smale smug, og mange av husene hadde egne brønner og installerte avløp, sier Dr. Petrie i en uttalelse fra universitetet.

Men så snudde været. Arkeologiske funn tyder på at gatene ble fylt opp med søppel, over tid ble håndverksgjenstandene mindre sofistikert, skriftlig språk forsvant, og det var til dels store endringer i hvordan og hvor folk bodde.

Det er antatt at befolkningen forflyttet seg sørover i India for å følge monsunregnet, men induskulturen gikk brått til grunne.

Global tørkeperiode

Induskulturen var ikke de eneste som fikk merke tørkeperioden. I Nord-Afrika gikk et annet rike til grunne, det gamle Egypt, som var ansvarlige for byggingen av pyramidene. I Mesopotamia kollapset Akkad-dynastiet i den samme tidsperioden, og flere forskere har pekt på tørke som trolig årsak for at flere sivilisasjoner ble satt under press.

Bjerknessenterets direktør, Eystein Jansen er professor i klimaforskning. Han forteller om et dramatisk værskifte for om lag 4000 år siden.

– Det skjedde en endring i klimaet fra år 6000 til 4000, det ser vi veldig mange steder. Det ser ut som endringene kom brått, og at den underliggende prosessen antageligvis kom som følge av endringer i hvordan jorda beveget seg rundt sola, sier Jansen til NRK.no.

– Min teori er at mye av disse endringene henger sammen med at man plutselig fikk mye større forekomst av sjøis i Arktis, sier han.

Det er ifølge Jansen bevis for at sjøisen i Arktis ekspanderte kraftig for 4500 år siden. Dermed flyttet jetstrømmen seg, og den tørre sonen rundt Krepsens vendekrets ekspanderte og flytter seg sørover.

Det betyr i klartekst akkurat det samme som Cambridge-arkeologene har foreslått: Områder verden rundt, som tidligere hadde kraftig monsunregn opplevde tørke.

– Det skjedde både i Asia og Afrika. I Afrika ser vi at ørkendannelsene ble ganske permanent, og at store innsjøer som tidligere lå i Sahara nå ikke er annet enn spor, sier Jansen.