“Blot” ble det kalt, da de norrøne gudene fikk sine offergaver. Som så mange andre guder tok de norrøne i mot blodsofre, og ved noen anledninger skal det ha blitt blotet mennesker.

Den beste beskrivelsen av blotet kommer fra den tyske biskopen Adam av Bremen. Adam skrev i år 1075 en skildring av Nordens land og folk, og en del av beskrivelsen var viet de hellige ritene i Uppsala i Sverige. Her skildrer han et gullbelagt hov (et hedensk tempel) og en hellig lund der både dyr og mennesker ble hengt opp for å gis til gudene.

Pålitelig kilde?

Det har vært vanlig å reise tvil om hvor mye man kan stole på Adam av Bremen. En vanlig reservasjon er at Adam aldri selv besøkte Uppsala, en annen er at han kan ha plagiert tidligere påstander.

Den svenske doktoranden Henrik Janson hevder sågar at Adams skildring av gulltempelet og avgudsdyrkingen i Uppsala egentlig er en satirisk skildring av Roma, nærmere bestemt av Gregor VII. pavesete!

En annen skeptiker, som riktignok ikke går like langt, er Anders Hultgård, professor emeritus ved Universitetet i Uppsala.

Klinten og hveten

- Man må skille troverdige elementer i Adams beretning fra de som er mindre troverdige. For eksempel bruker Adam en rekke kristne klisjeer, retoriske figurer der de primitive hedningenes råskap settes opp mot kristen anstendighet.

- I tillegg skriver han i en sjanger som var utbredt i senantikken og middelalderen. I denne sjangeren var det meningen å gjøre skildringer så livaktige og fargerike som mulig for leseren, sier Hultgård.

Hultgård legger ikke skjul på at i denne sjangeren ble skildringer fort litt vel fargerike, for å si det slik. Han mener et annet vesentlig moment er hvordan manuskripter ble spredd på Adams tid.

Flytende tekster

- Før trykkpressen måtte alle manuskripter skrives av, og når et manuskript ble skrevet av la skriverne gjerne inn sine egne kommentarer og notater, såkalte scolia. Slike scolia kan være vanskelige å skille fra forfatterens egne meninger. En del av de mest blodige detaljene fra Uppsala kommer nettopp i slike scolia, så det er usikkert om det er Adam selv eller skrivere som er kilden til påstandene.

Hultgård vet hva han selv tror.

- Jeg tror ikke det har forekommet menneskeofringer på 1000-tallet i Uppsala, slik Adam hevder. At man har hatt en hellig lund, tviler jeg derimot ikke på. Hovet som beskrives er heller ikke noen umulighet. Bare det siste tiåret har man funnet to haller man ikke kjente til i Uppsala.

Offerrester funnet

- Men vi har ikke funnet noe som kan knyttes til et offerritual, slik som man har funnet under Frösö kirke i Jämtland. Der fant man en mengde skaller som nok stammer fra en offerlund. I Uppsala er det eneste man kan tolke som offer at jorden enkelte steder er fetere. Men det kan det være andre grunner til at jorden er fet, enn at den har vært gjennomtrukket av blod, understreker Hultgård.

-Har slike menneskeofringer forekommet tidligere?

- Det kan man ikke utelukke. I Snorre har vi beretninger om en konge som ofret ni sønner for å leve lenger, og om hvordan Kong Domalde ble blotet etter at avlingen slo feil tre år på rad. Men Snorres skildringer har et veldig legendarisk preg, og kan ikke brukes som historiske kilder, mener jeg.

Faste bevis

På den annen side finnes det mer håndfaste bevis også.

- For eksempel har vi noen arkeologiske funn som viser at når man har begravet mennesker som tilhører samfunnets øverste sjikt, så har man også lagt flere andre i gravene. Ofrene var sannsynligvis treller, og dette var neppe noe vanlig forekommende fenomen, men man vet ikke hvilken hensikt dette har hatt. Vi vet i det hele tatt lite om hvordan mennesker i den førkristne kulturen tenkte, eller hva hensikten med ritualene deres var, avslutter Hultgård.

Det er ikke alle som er like avvisende til Adams påstander om menneskeofringer i Uppsala. En som har en litt annen innfallsvinkel enn Anders Hultgård er Britt-Mari Näsström. Näsström er professor i religionshistorie ved Göteborgs Universitet. To av hennes bøker om norrøn religion har også kommet ut i Norge, henholdvis Blot og Frøya - den store gudinnen i Norden.

Tempel av gull?

Näsström er enig med Hultgård i at man bør være skeptisk til Adam av Bremens fremstilling av Uppsala. Ikke minst gjelder dette hans skildringer av tempelet av rent gull, mener hun. Men dette betyr ikke at alt han skrev er oppspinn.

- For noen år siden så man fremdeles hans skildringer om mennesker som ble blotet ved å bli hengt fra trær eller druknet i leire, som skrøner. Men i Frösö i Sverige har man funnet rester av ofre, også mennesker, som var blitt hengt opp i trær i en hellig lund.

- Treet var et viktig kosmisk symbol i det gamle Norden, ettersom man anså at verden var et tre, Yggdrasil. Offeret var en gjenopprettelse av kosmos, og denne gjenopprettelsen var særlig viktig hvis samfunnet har hatt problemer.

Menneskeoffer hvert tiår

- Jeg er enig med Hultgård i at slike menneskeofringer ikke kan ha funnet sted ofte. De må ha vært forbeholdt krisesituasjoner. På den annen side var det krise hver gang brødet ikke strakk til utover i vårknipa, sier Näsström, som ser for seg at et menneskeoffer kan ha forekommet hvert 9-10 år.

Näsström påpeker at det å ofre et menneske under en krise ikke er så fremmed for moderne tenkning som man skulle tro. Hun mener at en moderne (og mindre bokstavelig) parallell er hvordan det lett forventes at en minister skal gå av når det er en nasjonal krise.

- Man må være skeptisk til tekster som Snorre, og jeg vet ikke om jeg tror på at kong Domalde ble ofret slik Snorre hevder. Men det ville ikke være fremmed for blotets logikk. Man bloter først dyr. Hvis ikke det virker, bloter man treller og går så videre til frie menn. Det logiske siste skrittet er å blote kongen, understreker Näsström.