Annonse
Da mannen ble gravlagt rundt 1531, var stedet en del av Danmark. Graven ble funnet i en del av et tidligere kloster der det en gang sto en kirke.

Funn av uvanlig høy middelaldermann med kjempesverd vekker oppsikt

Under torget i en svensk by har arkeologer funnet det som kan være en dansk adelsmann fra middelalderen. Han overrasker med sin høyde og sitt sverd.

Publisert

Han var mye høyere enn de fleste. Med et imponerende sverd.

Og han var høyst sannsynlig en mektig adelsmann i dagens Halland i Sørvest-Sverige.

Her levde han godt i Kalmarunionen og var nært knyttet til den katolske kirken.

Det er i hvert fall det svenske forskere tror om identiteten til den nesten to meter høye mannen i graven under et tidligere kloster i Halmstad sentrum. En dansk forsker er litt mer forsiktig. Det kommer vi tilbake til.

Kalmarunionen

Kalmarunionen var et kongefellesskap mellom Danmark, Norge og Sverige. De tre rikene hadde felles monark og felles utenrikspolitikk, men styrte ellers seg selv og hadde sine egne lover.

Til Sverige hørte også Finland frem til 1809, og til Norge hørte Island, Grønland, Færøyene, Orknøyene og Shetland, slik at unionen omfattet hele Norden.

Grunnleggeren av Kalmarunionen var dronning Margrete. Den første unionskongen var hennes søsterdattersønn Erik av Pommern. Han ble kronet til konge over alle tre rikene i den svenske byen Kalmar i 1397.

Kalmarunionen hadde sitt maktsentrum i Danmark, men alle rikene ble i hovedsak styrt av sine egne gamle lover og tradisjoner.

Unionen klarte stort sett å opprettholde seg selv fra 1397 til 1448.

Deretter var det, med korte avbrudd, bare unionen med Norge som fungerte (frem til 1814). De danske kongene klarte bare å styre Sverige i korte perioder, før Sverige endelig løsrev seg med utnevnelsen av Gustav Vasa til svensk konge i 1523.

Kilder: danmarkshistorien.dk og snl.no

Den store mannen ligger begravet under et katolsk fransiskanerkloster. Arkeologene mener at de som ble gravlagt her, må ha dødd mellom 1494 og 1531, mens klosteret var i bruk.

Men da arkeologene nylig åpnet gravene, åpnet de også et mysterium.

Her er Halmstad.

Arkeolog mistet munn og mæle

På Lilla Torg i den svenske byen Halmstad, mellom restauranter, gatekjøkken og offentlige toaletter, lå en gang et kloster og en kirke. Levningene etter noen av dem som ble gravlagt her, ligger fortsatt under jorden.

Men i forbindelse med byfornyelsen bestemte kommunen at de skulle fjernes en gang for alle.

De første utgravningene av stedet begynte imidlertid for mer enn 90 år siden, og så langt har utgravningene avdekket mer enn 400 personer.

Nå har arkeologene begynt å åpne de siste gravene og undersøke skjelettene fra middelalderen.

Men midt under utgravningene ble plutselig lederen for forskergruppa målløs. For i en av dem fant arkeologene noe helt spesielt:

Den usedvanlig høye mannen, nærmere bestemt 190 centimeter høy, lå begravet i søndre sideskip i den gamle klosterkirken. Med seg i graven hadde han et 145 centimeter langt sverd med et gullkors innfelt i klingen.

Noe som ifølge prosjektleder Johan Klange fra Hallands kulturhistoriske museum er høyst uvanlig.

– Det er et oppsiktsvekkende og uvanlig funn. Da vi fant det, mistet jeg nesten taleevnen, sier Klange.

Han sier det bare er funnet rundt 30 sverd i graver i kirker og klostre i dagens Sverige.

Sverdet er laget av jern og er 145 centimeter langt. Sverdbladet ble brukket av under veiarbeid på 1930-tallet.
Sverdet er tilsynelatende smidd i en middelalderstil kalt «langsverd» og kunne brukes med en eller to hender.

Dansk forsker: – Veldig interessant

Funnet er veldig interessant, mener lederen for Center for Middelalder- og Renæssancestudier ved Syddansk Universitet, Lars Bisgaard.

– Noe av det interessante er funnet av sverdet, for det var uvanlig med gjenstander i graver på den tiden, sier Bisgaard.

Før kristendommen ble religionen i Danmark, fikk de døde ofte med seg ting i graven, slik at de var forberedt på reisen til livet etter døden.

Med kristendommen endret tankegangen og begravelsesritualene seg.

Et svært kostbart våpen

At mannen i graven i Halmstad likevel fikk lov til å ha våpenet sitt i graven under kirkegulvet, kan skyldes at han var en person med penger.

– Kirkens gravplasser var kjøpers marked. Middelalderens rike familier kjøpte avlat, gode gjerninger og en plass i kirken, og man kan tenke seg at det dreier seg om et ønske fra en kjøper som klosteret har innfridd, foreslår Lars Bisgaard.

Størrelsen og det at sverdet har et innebygd gullkors tyder på at det har vært et svært dyrt våpen, mener historiker Carsten Jahnke fra Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet.

Han sier at gravene i kirken var «middelalderske reklamesøyler for mektige familier».

– Sverdet er en markør for en mektig person, og de har nok rett i at han er en ridder, som har lagt vekt på å bli begravet med sverdet, sier Jahnke.

Arkeologene kan se at jernsverdet var dekorert med et annet metall som dannet små kors. Et av disse kan sees rundt midten av bildet.

Skjelettet kan avsløre om han var ridder

Et sverd av denne størrelsen er tungt og vanskelig å håndtere. Det krever at mannen i graven var stor, sterk og dyktig.

– Det er et sverd som en velstående ridder ville ha brukt. Man må trene med det hver dag. Så er han ridder og har brukt sverdet, vil man sannsynligvis kunne se en del slitasje på kroppen, sier Jahnke.

Slitasje på knokler er noe av det Dorthe Dangvard Pedersen håper forskerne skal finne i sine undersøkelser. Hun leder antropologisk avdeling ved Institut for Retsmedicin ved Syddansk Universitet.

– Fra et arkeologisk synspunkt er det spennende å finne ut mer om hvem han var. Det kan man gjøre ved å undersøke skjelettet for spor etter beinbrudd, slitasje eller infeksjonssykdommer. Man kan for eksempel se på bekken- og lårbeina om han red mye. Noe som kan tyde på at han har vært ridder eller profesjonell soldat, forklarer Pedersen.

Skjelett og tenner kan også fortelle om en person har spist nok.

Men selv om han var høyere enn en gjennomsnittlig middelaldermann, betyr ikke det nødvendigvis at han hadde et næringsrikt kosthold da han vokste opp.

– Selv om kostholdet spiller en rolle for menneskets høyde, bestemmes høyden i stor grad av genetikk, forklarer Pedersen.

Gjennomsnittshøyde i middelalderen

Generelt lå gjennomsnittshøyden for danske menn i middelalderen på rundt 166 cm og for kvinner på 157 cm.

Dette gjennomsnittet holdt seg uendret gjennom århundrene frem til midten av 1800-tallet.

Fra rundt 1850 til 1980 økte danskenes gjennomsnittshøyde med rundt 14 centimeter.

Etter 1980 ser gjennomsnittshøyden ut til å ha holdt seg mer eller mindre konstant.

Kilde: Museum Skanderborg

Ren spekulasjon at han var adelsmann

Forskerne som står bak utgravningen, mener at mannen mest sannsynlig var en dansk adelsmann som tilhørte det øverste sjiktet i Kalmarunionen.

Historiker Carsten Jahnke mener imidlertid dette er «ren spekulasjon»:

– Vi kan ennå ikke konkludere med at han var blant de rikeste i unionen, sier Jahnke.

– Det kostet sikkert mye penger å bli begravet i en kirke på den tiden, men vi har også sett rike kjøpmenn som ble det. Vi vet ikke nok om ham til å kunne bekrefte dette, påpeker han.

Lars Bisgaard fra Senter for middelalder- og renessansestudier ved SDU mener også at mannen med sverdet kan ha lidd en av mange mulige skjebner.

Han levde i en usikker tid. Det gjør også konklusjonene usikre, sier Bisgaard og beskriver en tid med mange endringer i både religion og landegrenser.

Døde han egentlig før 1531?

Kalmarunionen ble oppløst i 1523, og den tyske munken Martin Luther rørte grundig om i Europas religiøse gryte i 1530-årene, da han startet kirkens reformasjon fra katolsk til luthersk.

Det ble en stor omveltning for katolske kirker og klostre i Danmark. Også i Halland, som på den tiden var dansk.

Klosteret i Halmstad ble lagt ned i 1531, men det sier ikke noe sikkert om mannen og hans skjebne.

– Man kan ikke være sikker på at han døde før 1531. For vi har mange eksempler på at katolske kirker fikk lov til å fortsette sin virksomhet innenfor klostermurene etter reformasjonen, så lenge de ikke spredte religionen til offentligheten, påpeker Lars Bisgaard.

Derfor er det heller ikke mulig å si med sikkerhet at mannen var en dansk adelsmann, selv om han har et kostbart sverd og er begravet på et ettertraktet sted.

– I samme periode var det også borgerkrig i landet, Grevefeiden, og i 1534 var det voldsomme kamper rundt Halmstad med mange døde. Den døde mannen kan ha vært leder for et av de utenlandske profesjonelle kompaniene som deltok, sier Bisgaard.

– En annen setting kan være angrepet på Sverige i 1520, hvor det også deltok flere kompanier av skotsk, fransk og tysk opprinnelse. Dette angrepet endte i Stockholms blodbad, forklarer han.

Grevefeiden

Grevefeiden er borgerkrigen som raste i Danmark mellom 1534 og 1536. Den ble utløst av at riksrådet utsatte valget av ny konge etter Frederik 1.s død i 1533.

Krigen involverte en rekke innenlandske og utenlandske aktører, deriblant leiesoldaten grev Christoffer av Oldenburg, som ga krigen sitt navn.

Krigen avdekket store sosiale og religiøse skillelinjer i det danske samfunnet og kan i stor grad betraktes som et oppgjør mellom borgere og bønder på den ene siden og adelen på den andre.

Dette oppgjøret ble vunnet av den militære og økonomiske overklassen, men konflikten ble komplisert av at begge sider hadde eller fikk allierte utenfor riket.

Resultatet av Grevefeiden ble reformasjonen og innføringen av den protestantiske, kongestyrte statskirken, som varte frem til innføringen av demokratiet i 1849.

I tillegg innebar slutten på Grevefeiden en konsolidering av adelens svært sterke posisjon i samfunnet og dermed begynnelsen på den perioden som tradisjonelt omtales som «adelsveldet», perioden fra 1536 til 1660.

Kilder: Lex.dk og danmarkshistorien.dk.

Blodbadet i Stockholm

Den 4. november 1520 ble den danske kongen Christian II (født 1481, regent 1513–1523, død 1559) kronet til arvekonge av Sverige.

Noen dager etter ble 82 av kongens motstandere henrettet i Stockholm 8. og 9. november.

Denne blodige hendelsen har siden blitt kalt «Blodbadet i Stockholm» og ga Christian II tilnavnet «Christian Tyrann» i Sverige. Henrettelsene fikk ikke den effekten Christian hadde ønsket. Tvert imot førte blodbadet til opprør, og kongen mistet kontrollen over Sverige året etter.

Kilde: danmarkshistorien.dk

Skjelettet skal DNA-testes

Svenske forskere vil nå gå dypere inn i den høye mannens familie ved å DNA-teste skjelettet og skjeletter fra andre graver i kirken i nærheten.

Dette kan være kilden til å løse mysteriet om hvem mannen var.

– Ved hjelp av de skriftlige kildene kan man finne ut hvilke adelsfamilier som var tilknyttet byen og klosteret på den tiden. Finner man en adelsfamilie gjennom de historiske kildene, kan man være så heldig å finne nålevende etterkommere fra denne familien som DNA-materialet fra skjelettet kan sammenlignes med, sier Dorthe Dangvard Pedersen.

Arkeologene bak utgravningen antyder at den høye mannen og skjelettene i to nærliggende graver tilhørte en lokal adelsfamilie.

Gir ny kunnskap

Både sverdet og skjelettet blir tatt vare på for videre studier, sier prosjektleder Johan Klange.

Men selv om det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål, er utgravningen i Halmstad interessant i seg selv, mener Carsten Jahnke fra Saxo-Instituttet.

– Halland var en viktig del av Danmark i middelalderen, men vi vet ikke mye om området og adelen der. Mye av det historiske materialet er ødelagt på grunn av kriger og konflikter, sier han.

– Og så har ikke området fått så mye oppmerksomhet fra historikere, men det var et rikt og viktig område under Kalmarunionen, sier han.

– Derfor er det bare positivt at det nå dukker opp ny kunnskap som kan bidra til å kartlegge Hallands historie i middelalderen.

Utgravningene i Halmstad skal etter planen være ferdige våren 2024.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS