Da mannen ble gravlagt rundt 1531, var stedet en del av Danmark. Graven ble funnet i en del av et tidligere kloster der det en gang sto en kirke.(Foto: Kulturmiljö Halland / Stiftelsen Hallands länsmuseer)
Funn av uvanlig høy middelaldermann med kjempesverd vekker oppsikt
Under torget i en svensk by har arkeologer funnet det som kan være en dansk adelsmann fra middelalderen. Han overrasker med sin høyde og sitt sverd.
LærkeNordJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Han var mye høyere enn de fleste. Med et
imponerende sverd.
Og han var høyst sannsynlig en mektig
adelsmann i dagens Halland i Sørvest-Sverige.
Her levde han godt i Kalmarunionen og var nært knyttet til den katolske kirken.
Det er i hvert fall det svenske forskere
tror om identiteten til den nesten to meter høye mannen i graven under et
tidligere kloster i Halmstad sentrum. En dansk forsker er litt mer forsiktig.
Det kommer vi tilbake til.
Kalmarunionen
Kalmarunionen var et
kongefellesskap mellom Danmark, Norge og
Sverige. De tre rikene hadde felles monark og felles utenrikspolitikk, men styrte ellers seg selv og hadde sine egne lover.
Til Sverige hørte også Finland frem til
1809, og til Norge hørte Island, Grønland, Færøyene, Orknøyene og Shetland,
slik at unionen omfattet hele Norden.
Grunnleggeren av Kalmarunionen var dronning Margrete. Den første unionskongen var hennes søsterdattersønn Erik av Pommern. Han ble kronet til konge over alle tre rikene i den svenske byen
Kalmar i 1397.
Kalmarunionen hadde sitt maktsentrum i
Danmark, men alle rikene ble i hovedsak styrt av sine egne gamle lover og
tradisjoner.
Unionen klarte stort sett å opprettholde
seg selv fra 1397 til 1448.
Deretter var det, med korte avbrudd,
bare unionen med Norge som fungerte (frem til 1814). De danske kongene klarte bare å styre Sverige i korte perioder, før Sverige endelig løsrev seg med
utnevnelsen av Gustav Vasa til svensk konge i 1523.
Kilder: danmarkshistorien.dk og snl.no
Den store mannen ligger begravet under et
katolsk fransiskanerkloster. Arkeologene mener at de som ble gravlagt her,
må ha dødd mellom 1494 og 1531, mens klosteret var i bruk.
Men da arkeologene nylig åpnet gravene,
åpnet de også et mysterium.
Arkeolog mistet munn og mæle
På Lilla Torg i den svenske byen Halmstad,
mellom restauranter, gatekjøkken og offentlige toaletter, lå en gang et
kloster og en kirke. Levningene etter noen av dem som ble gravlagt her,
ligger fortsatt under jorden.
De første utgravningene av stedet begynte
imidlertid for mer enn 90 år siden, og så langt har utgravningene avdekket mer
enn 400 personer.
Nå har arkeologene begynt å åpne de siste
gravene og undersøke skjelettene fra middelalderen.
Men midt under utgravningene ble plutselig lederen for forskergruppa målløs. For i en av dem fant
arkeologene noe helt spesielt:
Den usedvanlig høye mannen, nærmere
bestemt 190 centimeter høy, lå begravet i søndre sideskip i den gamle
klosterkirken. Med seg i graven hadde han et 145 centimeter langt sverd med et
gullkors innfelt i klingen.
Noe som ifølge prosjektleder Johan Klange
fra Hallands kulturhistoriske museum er høyst uvanlig.
– Det er et oppsiktsvekkende og uvanlig funn. Da vi fant det, mistet jeg nesten taleevnen, sier Klange.
Han sier det bare er funnet rundt 30 sverd
i graver i kirker og klostre i dagens Sverige.
Funnet er veldig interessant, mener lederen for Center for Middelalder- og
Renæssancestudier ved Syddansk Universitet, Lars Bisgaard.
Annonse
– Noe av det interessante er funnet av
sverdet, for det var uvanlig med gjenstander i graver på den tiden, sier
Bisgaard.
Før kristendommen ble religionen i
Danmark, fikk de døde ofte med seg ting i graven, slik at de var forberedt på
reisen til livet etter døden.
Med kristendommen endret tankegangen og
begravelsesritualene seg.
Et svært kostbart våpen
At mannen i graven i Halmstad likevel fikk
lov til å ha våpenet sitt i graven under kirkegulvet, kan skyldes at han var en
person med penger.
– Kirkens gravplasser var kjøpers marked.
Middelalderens rike familier kjøpte avlat, gode gjerninger og en plass i
kirken, og man kan tenke seg at det dreier seg om et ønske fra en kjøper som
klosteret har innfridd, foreslår Lars Bisgaard.
Størrelsen og det at sverdet har et innebygd gullkors tyder på at det har vært et svært dyrt våpen, mener historiker Carsten Jahnke fra Saxo-Instituttet ved
Københavns Universitet.
Han sier at gravene i kirken var
«middelalderske reklamesøyler for mektige familier».
– Sverdet er en markør for en mektig
person, og de har nok rett i at han er en ridder, som har lagt vekt på å
bli begravet med sverdet, sier Jahnke.
Skjelettet kan avsløre om han var ridder
Et sverd av denne størrelsen er tungt og
vanskelig å håndtere. Det krever at mannen i graven var stor, sterk og dyktig.
– Det er et sverd som en velstående ridder
ville ha brukt. Man må trene med det hver dag. Så er han ridder og har brukt sverdet, vil man sannsynligvis kunne se en del slitasje på kroppen, sier Jahnke.
Annonse
Slitasje på knokler er noe av det Dorthe Dangvard Pedersen håper forskerne skal finne i sine undersøkelser. Hun leder antropologisk avdeling ved Institut for Retsmedicin ved Syddansk Universitet.
– Fra et arkeologisk synspunkt er det
spennende å finne ut mer om hvem han var. Det kan man gjøre ved å undersøke
skjelettet for spor etter beinbrudd, slitasje eller infeksjonssykdommer. Man kan
for eksempel se på bekken- og lårbeina om han red mye. Noe som kan
tyde på at han har vært ridder eller profesjonell soldat, forklarer Pedersen.
Skjelett og tenner kan også fortelle om en
person har spist nok.
Men selv om han var høyere enn en
gjennomsnittlig middelaldermann, betyr ikke det nødvendigvis at han hadde et
næringsrikt kosthold da han vokste opp.
– Selv om kostholdet spiller en rolle for
menneskets høyde, bestemmes høyden i stor grad av genetikk, forklarer Pedersen.
Gjennomsnittshøyde i middelalderen
Generelt lå gjennomsnittshøyden for danske
menn i middelalderen på rundt 166 cm og for kvinner på 157 cm.
Dette gjennomsnittet holdt seg uendret
gjennom århundrene frem til midten av 1800-tallet.
Fra rundt 1850 til 1980 økte danskenes
gjennomsnittshøyde med rundt 14 centimeter.
Etter 1980 ser gjennomsnittshøyden ut til
å ha holdt seg mer eller mindre konstant.
Kilde: Museum Skanderborg
Ren spekulasjon at han var adelsmann
Forskerne som står bak utgravningen, mener
at mannen mest sannsynlig var en dansk adelsmann som tilhørte det øverste
sjiktet i Kalmarunionen.
Historiker Carsten Jahnke mener imidlertid
dette er «ren spekulasjon»:
– Vi kan ennå ikke konkludere med at han
var blant de rikeste i unionen, sier Jahnke.
– Det kostet sikkert mye penger å bli
begravet i en kirke på den tiden, men vi har også sett rike kjøpmenn som ble det. Vi vet ikke nok om ham til å kunne bekrefte dette, påpeker han.
Lars Bisgaard fra Senter for middelalder-
og renessansestudier ved SDU mener også at mannen med sverdet kan ha lidd en av
mange mulige skjebner.
Han levde i en usikker tid. Det gjør også
konklusjonene usikre, sier Bisgaard og beskriver en tid med mange endringer i både religion og landegrenser.
Annonse
Døde han egentlig før 1531?
Kalmarunionen ble oppløst i 1523, og den
tyske munken Martin Luther rørte grundig om i Europas religiøse gryte i 1530-årene, da
han startet kirkens reformasjon fra katolsk til luthersk.
Det ble en stor omveltning for katolske
kirker og klostre i Danmark. Også i Halland, som på den tiden var dansk.
Klosteret i Halmstad ble lagt ned i 1531,
men det sier ikke noe sikkert om mannen og hans skjebne.
– Man kan ikke være sikker på at han døde
før 1531. For vi har mange eksempler på at katolske kirker fikk lov til å
fortsette sin virksomhet innenfor klostermurene etter reformasjonen, så lenge
de ikke spredte religionen til offentligheten, påpeker Lars Bisgaard.
Derfor er det heller ikke mulig å si med
sikkerhet at mannen var en dansk adelsmann, selv om han har et kostbart sverd
og er begravet på et ettertraktet sted.
– I samme periode var det også borgerkrig
i landet, Grevefeiden, og i 1534 var det voldsomme kamper rundt Halmstad med
mange døde. Den døde mannen kan ha vært leder for et av de utenlandske
profesjonelle kompaniene som deltok, sier Bisgaard.
– En annen setting kan være angrepet på
Sverige i 1520, hvor det også deltok flere kompanier av skotsk, fransk og tysk
opprinnelse. Dette angrepet endte i Stockholms blodbad, forklarer han.
Grevefeiden
Grevefeiden er borgerkrigen som raste i
Danmark mellom 1534 og 1536. Den ble utløst av at riksrådet utsatte valget av
ny konge etter Frederik 1.s død i 1533.
Krigen involverte en rekke innenlandske og
utenlandske aktører, deriblant leiesoldaten grev Christoffer av Oldenburg, som
ga krigen sitt navn.
Krigen avdekket store sosiale og religiøse
skillelinjer i det danske samfunnet og kan i stor grad betraktes som et oppgjør
mellom borgere og bønder på den ene siden og adelen på den andre.
Dette oppgjøret ble vunnet av den militære
og økonomiske overklassen, men konflikten ble komplisert av at begge sider
hadde eller fikk allierte utenfor riket.
Resultatet av Grevefeiden ble
reformasjonen og innføringen av den protestantiske, kongestyrte statskirken,
som varte frem til innføringen av demokratiet i 1849.
I tillegg innebar slutten på Grevefeiden
en konsolidering av adelens svært sterke posisjon i samfunnet og dermed
begynnelsen på den perioden som tradisjonelt omtales som «adelsveldet»,
perioden fra 1536 til 1660.
Kilder: Lex.dk og danmarkshistorien.dk.
Blodbadet i Stockholm
Den 4. november 1520 ble den danske kongen
Christian II (født 1481, regent 1513–1523, død 1559) kronet til arvekonge av
Sverige.
Noen dager etter ble 82 av kongens
motstandere henrettet i Stockholm 8. og 9. november.
Denne blodige hendelsen har siden blitt
kalt «Blodbadet i Stockholm» og ga Christian II tilnavnet «Christian Tyrann» i
Sverige. Henrettelsene fikk ikke den effekten Christian hadde ønsket. Tvert
imot førte blodbadet til opprør, og kongen mistet kontrollen over Sverige året
etter.
Kilde: danmarkshistorien.dk
Skjelettet skal DNA-testes
Svenske forskere vil nå gå dypere inn i
den høye mannens familie ved å DNA-teste skjelettet og skjeletter fra andre graver
i kirken i nærheten.
Dette kan være kilden til å løse mysteriet
om hvem mannen var.
– Ved hjelp av de skriftlige kildene kan
man finne ut hvilke adelsfamilier som var tilknyttet byen og klosteret på den
tiden. Finner man en adelsfamilie gjennom de historiske kildene, kan man være
så heldig å finne nålevende etterkommere fra denne familien som DNA-materialet
fra skjelettet kan sammenlignes med, sier Dorthe Dangvard Pedersen.
Gir ny kunnskap
Annonse
Både sverdet og skjelettet blir tatt vare
på for videre studier, sier prosjektleder Johan Klange.
Men selv om det fortsatt er mange
ubesvarte spørsmål, er utgravningen i Halmstad interessant i seg selv, mener
Carsten Jahnke fra Saxo-Instituttet.
– Halland var en viktig del av Danmark i
middelalderen, men vi vet ikke mye om området og adelen der. Mye av det historiske
materialet er ødelagt på grunn av kriger og konflikter, sier han.
– Og så har ikke området fått så mye
oppmerksomhet fra historikere, men det var et rikt og viktig område under
Kalmarunionen, sier han.
– Derfor er det bare positivt at det nå
dukker opp ny kunnskap som kan bidra til å kartlegge Hallands historie i
middelalderen.
Utgravningene i Halmstad skal etter planen
være ferdige våren 2024.