Penger er definitivt ikke alt. Men uansett hva du måtte mene om det, har det en enorm innvirkning på hvordan hverdagen din fungerer.

Forestill deg for eksempel hvordan hverdagen din ville sett ut hvis du måtte drive byttehandel med alle slags varer i stedet for å betale for dem. Eller hvis kongen, borgermesteren eller den lokale rikmannen eide alle varer og fordelte dem etter forgodtbefinnende.

Omtrent slik var økonomien i bronsealderen (om lag 2000-500 f.Kr.).

Men en ny studie som nettopp er publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour, argumenterer for at alle husholdninger over hele Europa styrte sin egen økonomi.

– Studien vår viser at vanlige mennesker i bronsealderen hadde en inntekt og selv bestemte hva de ville kjøpe og selge i hverdagen, sier Nicola Ialongo, som er postdoktor i arkeologi.

En dansk forsker er begeistret:

– Jeg har lenge sagt at bronsealderen er begynnelsen på den moderne tiden. Denne nye studien er et grundig og håndfast bevis på det, sier seniorforsker Kristian Kristiansen.

Nye trender dukker opp

Bronsealderen kjennetegnes først og fremst ved at folk begynte å produsere metaller, særlig bronse, som kunne brukes til redskaper, verktøy, våpen, smykker og kunst.

Over hele Europa har vi mange funn av «depoter» der folk gravde ned eiendelene sine, men av en eller annen grunn aldri gravde dem opp igjen.

Det er ofte disse metallgjenstandene som blir funnet og datert flere tusen år senere.

Men ifølge forskerne bak studien, Nicola Ialongo og Giancarlo Lago, kan man se at i løpet av bronsealderen begynte å dukke opp nye gjenstander:

– Vi har sett en trend over hele Europa der enorme mengder små metallfragmenter ble begravd. Det interessante er at det begynte å skje relativt plutselig, sier Nicola Ialongo, som nettopp er blitt ansatt som postdoktor ved Aarhus Universitet, men som har utført forskningen sin ved universitetet i Göttingen i Tyskland.

De europeiske bronsealdermenneskene begynte å skjære metallet sitt i mindre biter i løpet av kort tid fra rundt 1500 f.Kr.

Dette skjedde omtrent samtidig med at balansevekten kom til Europa – en teknologi som allerede var i bruk i Midtøsten og Egypt. Her ble den brukt til å veie sølv, som ble brukt som betalingsmiddel.

Prisen på en ljå var en viss mengde sølv, i vekt, så kjøperen måtte kutte sølvet i mindre biter slik at vekten stemte overens med prisen.

Pengene passer

Nicola Ialongo og Giancarlo Lago begynte å samle inn data om vekten på de «nye» metallfragmentene i Europa for å se om det fant det samme bildet av et betalingssystem som i sør og øst.

Og det gjorde det.

– De fulgte et mønster med 10 grams enheter som ble brukt i hele Europa på samme tid. Metallet ble hakket ned til nøyaktig de samme måleenhetene, forklarer Ialongo.

Dette viser at europeerne begynte å bruke metallvektenheter som betalingsmiddel allerede for 3.500 år siden.

Antallet fragmenter tyder på at betalingsformen ikke bare var forbeholdt eliten, men at også vanlige folk handlet med hverandre ved hjelp av datidens pengeenhet. For å underbygge dette kjørte forskerne den store datamengden – vektenhetene, antallet metallstykker og fordelingen av dem – gjennom en rekke algoritmer, forteller Ialongo.

– Vi brukte simuleringer og statistiske analyser som viser at det følger samme økonomiske kurve som i dag. Det var tilbud og etterspørsel, og vanlige folk sto for det meste av forbruket.

– Hvor sikre føler dere dere på at dere har vist hvordan den økonomiske hverdagen var i bronsealderen?

– Jeg vil si at jeg føler meg ganske trygg på dataene våre og resultatene av beregningene. Jeg tror ikke analysen vår vil endre seg i nær fremtid, for vi har bokstavelig talt samlet inn alt tilgjengelig materiale, svarer Ialongo.

– Teorien vår forklarer mye. Men hvis man en dag finner mye mer materiale, og noen kommer opp med en ny teori, da må vi endre teorien vår.

– Litt av et gjennombrudd

Kristian Kristiansen, seniorforsker i arkeologi ved Göteborgs universitet, er også overbevist om at Ialongo og Lago er på rett spor.

– Jeg er slett ikke overrasket. Jeg har fulgt disse forskerne i flere år, og studien bekrefter min egen teori om at bronsealderen er begynnelsen på den moderne økonomien, sier han.

– Det er ikke bare de lokale høvdingene som har vært knyttet sammen i handelsnettverk. Nei, metallene har vært i hver eneste lille gård og hver eneste lille husholdning i hele Europa.

Han roser blant annet studien for å være grundig og være basert på flere ulike analysemodeller:

– De bruker virkelig solide data og har veid utrolig mange av disse metallforekomstene. Og så bruker de kompliserte statistiske analyser for å vise at det ikke bare er en tilfeldighet. Det er virkelig et gjennombrudd, sier Kristiansen.

– Synes du vi bør skrive om historiebøkene basert på denne nye studien?

– Jeg vil definitivt si at den økonomiske historien må skrives om. Teorien er ikke ny, men studien gir bevis for at moderne tid og moderne økonomi starter så tidlig som 1500 f.Kr.

Referanse:

Nicola Ialongo & Giancarlo Lago: Consumption patterns in prehistoric Europe are consistent with modern economic behaviour. Nature Human Behavoiur, 2024. (Sammendrag) DOI: s41562-024-01926-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ:

Barnegravene i Østfold: Dette vet vi om det unike funnet

Arkeologenes morsomste funn: – Det var som om jeg entret en tidskapsel fra bronsealderen

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!