Da Norge skulle gjenfinne sin selvstendighet og identitet på 1800-tallet, etter firehundreårsnatten under Danmark, hentet vi fram vår nasjonale kulturarv. De rikt ornamenterte stavkirkene ble en viktig del av det norske selvbildet.

Men hvor norske er egentlig stavkirkene? Og er utsmykningene hedenske eller kristne?

Urnes stavkirke er en av de eldste stavkirkene. Den er arkitektonisk og kulturhistorisk unik på grunn av de særdeles fine treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble også tatt med på UNESCOs verdensarvliste i 1979.

Nå skal elleve forskere fra Europa og USA studere kirken og treskjæringsarbeidene i et forskningsprosjekt som kalles The Urnes Project.

Det eldste norske kirkemateriale

Urnes stavkirke ligger i Luster i Sogn, i en storslagen natur. Den ble bygd i 1130-åra, men deler av ornamentikken stammer fra en tidligere kirke.

Naturvitenskapen har over de siste tiår utviklet dendrokronologi som metode, og det har gitt ny informasjon om våre første kirker. Dendrokronologi er tidsbestemmelse av trevirke gjennom studier av årringene i treet.

Slike undersøkelser viser at vinteren 1131-32 fikk høvdingen på Urnes felt tømmer til sin nye kirke. Portalen fra den gamle kirken fra 1070 ble gjenbrukt. Dagens Urnes kirke er den fjerde på stedet og portalen stammer fra den tredje, men arkeologi har vist at det har stått to tidligere kirker på samme sted.

Den eldste daterte tømmerstokken i Urnes kirke begynte å vokse allerede i 765. Bortsett fra tømmerrestene funnet ved utgravingene av Klemenskirken i Trondheim i fjor, er dette det eldste norske kirkemateriale som er datert på denne måten.

Kampen mellom det gode og det onde

Den gamle portalen fra 1070 er kjent for mange gjennom bilder i turistbrosjyrer og populærkultur. Den viser et dyr med manke kneisende på høyre side, omrammet og angrepet av ormer av ulike slag.

Portalen har ofte vært sett i lys av hedendom, men dette er helt feil.

– Dyret er en stilisert løve, et sentralt motiv i den sene vikingtidens hersker-ikonografi. Som et herskersymbol kan den også symbolisere Kristus, som står i kampen mot de onde maktene, sier forsker og leder for forskningsprosjektet Margrete Syrstad Andås.

Gjennom studiet av liturgi, altså portalens opprinnelige religiøse kontekst, viser hun hvordan nettopp døren er stedet hvor mennesket skal anerkjenne Kristus.

Salme 24 ble for eksempel sunget her, og denne viser nettopp hvordan erkjennelsen av Kristus som den sanne konge er knyttet til portalen, idet den spør; «Hvem er denne ærens konge? Herren sterk og mektig.»

Liljen symboliserer frelse

På stavkirken i Urnes finnes det også en detalj som tidligere har vært helt oversett; nemlig at mange av dyrene både på portalen og i utskjæringene i interiøret befinner seg i en hybrid tilstand, de glir over i liljer.

Flere av ormene som omkranser og angriper den store løven på portalen, glir nettopp over til å bli liljer.

Liljen på denne tiden er et symbol på frelse, og at det derfor kan se ut til at de onde maktene, kaoskreftene, er i ferd med selv å overvinnes til det gode.

Monstre og ormer

Urnes stavkirke står i brytningen mellom den gamle vikingtidens kunst, med dyreornamentikk, og ormer som bites og kveiler seg, og den kontinentalt orienterte romanske kunsten.

Nettopp denne brytningen, at det gamle og det nye eksisterer sammen, er et aspekt som er viktig for forskerne.

Fra tidlig romansk tid (1000-tallet) og frem til den lutherske reformasjon i 1537, finner vi en stor gruppe motiver i kirkekunsten som umiddelbart ikke kan forstås som bibelske.

Faktisk har bare et par av de omkring 120 bevarte stavkirkeportalene bibelsk ikonografi. De øvrige viser drager, ranker, ormer og masker, og inne i kirkene møter vi ofte igjen slike groteske masker.

Og historien fortsetter

Urnes-forskernes foreløpige undersøkelser viser at motivene inne i kirken utgjorde en samlet komposisjon, som blant annet tematiserer kristne forestillinger om kampen mellom godt og ondt.

– Inne i kirken skar kontinentalt orienterte og høyt skolerte håndverkere, en serie på nær femti dekorerte søylehoder, med løver i akrobatiske positurer, drager, jaktscener, menn som trekker seg i skjegget og menn som sloss med løver, forteller Andås.

Forskerne jobber nå med en vitenskapelig publisering som vil konsentrere seg om kapitelene, søylehodene, i interiøret.

Siden norske stavkirker ikke har vært på den europeiske agendaen, samarbeider her eksperter på den sene vikingtidens kunst, på romansk ikonografi, på manuskripter og liturgi, for første gang sammen for å kaste nytt lys over stavkirkene.

Hvor norske er stavkirkene?

– Stavkirkene var en gang hovedfokus i norsk kunsthistorisk forskning, fordi det nasjonale var viktig, forteller Andås.

– Men tidene har endret seg; det nasjonale som tema er blitt mer problematisk, samtidig som det er blitt stilt spørsmål ved hvor norske disse bygningene egentlig var.

Hun forteller at stavkirkene har falt helt ut av forskningen både hos universitetene og Riksantikvaren – som før ivaretok denne forskningen.

– Jeg ønsker å vise at stavkirkene speiler en felleseuropeisk kulturarv. Målet med prosjektet er å sørge for at stavkirkene bringes inn i den europeiske samtalen om middelalderens byggekunst, sier Andås.

Problemet med tidligere stavkirkeforskning er at den har vært publisert på norsk eller andre skandinaviske språk, noe på tysk. Det gjør også at den ikke leses, og at utenlandske forskere ikke evner å sette seg inn i ting som er viktige i nord.

Derfor publiseres The Urnes Project på engelsk, slik at forskningen blir lettere tilgjengelig internasjonalt.